Sjekk ut vårt innholdsrike bildegalleri fra Partnerkonferansen torsdag 27. november. Klikk på et bilde for å utvide og bla. Alle foto: Mari K. Buckholm.
- Les artikkelen: – En vitaminsprøyte av nye perspektiver, innovasjon og nettverk
Kategori: Nyheter
Partnerkonferansen 2025 samlet fullt hus: – En vitaminsprøyte av nye perspektiver, innovasjon og nettverk
Med 111 påmeldte deltakere og full sal ble årets Partnerkonferanse en av de største i Smart Innovation Norways historie. Dagen bød på ny innsikt, sterke faginnlegg og tettpakket energi fra et bredt partnernettverk – og flere kalte årets utgave «den beste noen gang».
Hvert år samler Smart Innovation Norway partnere, medlemmer og samarbeidspartnere til en dag viet samarbeid, ny kunnskap og inspirasjon på tvers av fagmiljøer. Også i år ble den årlige Partnerkonferansen en arena der nye muligheter utforskes, nettverk styrkes, og framtidens løsninger blir formet.
Årets konferanse var fulltegnet lenge før fristen, og 111 deltakere fylte Smart Innovation Arena i Halden.
– Partnerkonferansen er en av årets aller viktigste arenaer for oss. Her samler vi hele partnerlaget: klyngebedrifter, inkubatorselskaper og offentlige og private samarbeidspartnere. Det er relevant, det er aktuelt – og det er derfor vi fyller huset hvert eneste år, sier Celine Zapffe, inkubatorleder hos Smart Innovation Norway.
Beredskap, kunstig intelligens og energi i fokus
Årets program tok for seg tre av de mest presserende temaene i vår tid: Beredskap, kunstig intelligens (AI) og energi. Dagen startet med innlegg fra Revontulet, Itron, Digital Norway og UiO – før en faglig paneldebatt trakk linjene mellom sikkerhetsbildet, kritisk infrastruktur og teknologiens rolle.
– Det viktigste er forståelsen av at truslene eksisterer her også. Det som ofte skjer, er at strømnettet tas ut av folk som har intensjoner om å gjøre gale ting. Men vi har alle muligheter og roller å spille for å forhindre det, og gjøre samfunnet tryggere for alle, sier Bjørn Ihler, gründer og daglig leder i Revontulet.
- Les også: Partnerkonferansen 2024: – En arena for å utforske muligheter vi ikke har tenkt på
- Les også: Partnerkonferansen 2023: Rekordmange deltakere, nettverking og prisdryss
For Østfold fylkeskommunes utsendte handlet dagen om å hente kunnskap tilbake til egen organisasjon.
– Vi er midt i en endrings- og utviklingsreise. Da er det inspirerende å se alt det nye som skjer her i miljøet – og spesielt relevant for vårt arbeid med sikkerhet og beredskap, forteller Agnes Sirland, leder for organisasjon og fellestjenester i fylkeskommunen.
Demo Day, partnerpitcher og nye gründertalenter
I Sesjon 2 fikk deltakerne se hva som rører seg i startup-miljøet gjennom Demo Day for Launchpad Accelerator, etterfulgt av en diskusjon om AI og kapitaltilgang. Deretter tok en ny runde partnerpitcher scenen med presentasjoner fra Aksoli, Gadder, Glød Samkraft Energi, Mia Health og TasteForge.
Sistnevnte, som nylig ble medlem i inkubatoren, hadde et tydelig budskap:
– Vi leverer reell forretningseffekt med AI og beslutningsplattformen vår. Målet er å gi mat- og drikkebransjen innsiktsdrevet produktinnovasjon – slik at forbrukerne får produkter de faktisk ønsker seg, kommenterer gründer og CEO i TasteForge, Stig Ola Johansen.
Medgründer og CTO, Aleksander Johansen, følger opp:
– Produktutviklere drukner i data. Vi samler og harmoniserer alt på ett sted, og bruker AI til å simulere hva som faktisk vil fungere i markedet. Det handler om å kutte støy og løfte frem de dataene som betyr noe.
Fra idéer til identitet: Nye konsepter på scenen
Gründeren bak Messy Girl, Viviann Stokkedal, var blant dem som delte sine ambisjoner fra scenen.
- Les også: Halden-butikk tester fremtidens kleshandel: Kan kunstig intelligens revolusjonere bruktmarkedet?
– Jeg er her for å se hvilke muligheter konferansen kan skape for konseptet mitt, og for å bygge et større nettverk. Energien her inne gir meg lyst til å tenke større og dristigere, forteller Stokkedal.
Hennes nysatsing Messy Girl skal bli en nettbutikk hvor man kan handle brukte klær, men også et digitalt univers hvor folk kan utfordre seg selv, utforske og leke med identitet gjennom klær.
En møteplass for nye perspektiver – og ny energi
For mange deltakere handler Partnerkonferansen om det unike ved å bringe sammen fagfolk og bransjer som ellers sjelden møtes.
– For meg betyr det mye å få muligheten til å møte nye folk og få nye perspektiver. Det er fint å komme litt ut av det som noen ganger kan være et ganske byråkratisk arbeid i administrasjonen, og få masse input og nye ideer. Det er en skikkelig vitaminsprøyte, sier Agnes Sirland fra Østfold fylkeskommune.
Smart Innovation Norways inkubatorleder er storfornøyd med årets konferanse.
– Vi har et sterkt partnernettverk og mange spennende selskaper i både klyngene og inkubatoren. Hit kommer du for å lære, for å utfordre deg selv – og for å bli inspirert, påpeker Celine Zapffe.
Flere deltakere oppsummerte dagen med å kalle Partnerkonferansen 2025 den beste utgaven noensinne.
Vil du være med neste år?
Interessen for årets konferanse var så stor at påmeldingen måtte stenges tidlig. For dem som vurderer å bli en del av partnernettverket, er oppfordringen tydelig:
– Ta kontakt med oss. Vi har klynger, inkubator og mange satsinger innen AI, energi og beredskap. Uansett hva slags innovasjon du jobber med, finnes det et relevant miljø her, sier Zapffe.
FORREGION ga CoachAI forskningskraft – nå kan gründeren skalere drømmen om sanntidscoaching
Med støtte fra FORREGION og hjelp fra Smart Innovation Norway er CoachAI-gründer Emine Skivjani på vei fra Excel-ark til et teknologiprodukt med stort markedspotensial.
CoachAI startet med en gründers erfaring fra 20 år i kundeservice- og callsenterbransjen – og en tro på at gode samtaler kan læres og systematiseres.
– Jeg vet at det som skjer i samtalen mellom kunde og rådgiver, er helt avgjørende for hva som skjer etterpå – om vi tjener penger eller ikke, forteller Emine Skivjani, gründer og daglig leder i oppstartsselskapet CoachAI.
- Les også: Gadder henter 2,5 millioner fra Innovasjon Norge – åpner for investorer i ny vekstfase
- Les også: Samarbeid mellom HiØ og Smart Innovation Norway: En bro mellom akademia og innovasjon
Hun påpeker at utfordringene i bransjen går på at ledere ofte ikke har tid til opplæring og coaching av rådgivere, at kvaliteten på rådgiverne varierer og at KPI-er nedprioriteres i stressede situasjoner. Dette ville kundeserviceeksperten gjøre noe med.
Fra prisvinnende kundeservice til kunstig intelligens
Gjennom å analysere hundrevis av kundesamtaler, utviklet Skivjani en egen modell for å forstå hva som skaper salg og gode kundeopplevelser.
Modellen ga umiddelbare effekter og flere priser – blant annet «Kundeservice-prisen» fire år på rad – før hun til slutt tok steget ut som gründer.
– Jeg så mulighetene med AI-bølgen og startet CoachAI. Utgangspunktet var spørsmålet: Kan kunstig intelligens gjøre det samme som jeg gjør som coach for kundeservicerådgivere?
Gjennom sitt nylig avsluttende FORREGION-prosjekt, i samarbeid med Smart Innovation Norway og forsker Bernt Bremdal, fikk Skivjani testet om ideen hennes faktisk kunne fungere teknisk.
CoachAI: Sanntids veileder for rådgivere
Resultatet ble en fungerende prototype som bruker kunstig intelligens (AI) til å gi rådgivere råd i sanntid – mens kundesamtalen pågår.
– Det unike med CoachAI sammenlignet med andre løsninger, er at dagens verktøy stort sett analyserer i etterkant. Ingen andre tilbyr sanntidsveiledning i selve samtalen. I tillegg kan CoachAI skreddersys til hver bedrift, forteller gründeren. Hun legger til:
– Gjennom forprosjektet har teknologien blitt validert – den fungerer. Nå kan vi bygge videre på den.
CoachAI-løsningen fungerer som en digital assistent som lytter til samtalen, analyserer språket og sender forslag til rådgiveren.
– Når kunden for eksempel ringer for å flytte boliglånet sitt, kan CoachAI komme med råd som: «Start med å være imøtekommende og vis forståelse. Still et åpent spørsmål». Eller minne om viktige krav: «Husk å bekrefte kundens identitet, ellers bryter dere GDPR-reglene», påpeker Skivjani.
På den måten kombineres salg, kvalitetssikring og regelverk i ett verktøy. Sluttrapporten fra forprosjektet konkluderer med at løsningen kan revolusjonere kundeservicebransjen gjennom intelligent, effektiv og skalerbar samtaleanalyse.
FORREGION – et virkemiddel som gjør forskning tilgjengelig
FORREGION er en nasjonal ordning som forvaltes av fylkeskommunene og skal hjelpe bedrifter og gründere med å ta i bruk forskning som innovasjonsverktøy. Gjennom lavterskel støtteordninger får gründere mulighet til å teste ideer, bygge kunnskap og samarbeide med forskere før de tar steget videre mot større prosjekter.
For CoachAI har dette betydd at en «nerdete» metode utviklet gjennom mange år nå er faglig testet og teknologisk validert – og klar for neste steg mot markedet.
Celine Zapffe, inkubatorleder i Smart Innovation Norway, er kritisk til at FORREGION-programmet ser ut til å forsvinne fra neste år. Hun understreker hvor viktig slike initiativer er for både gründere og innovasjonsmiljøer:
– Forregion er et veldig godt virkemiddel for gründerne som muliggjør å teste hypoteser om nye innovasjoner og anvendelse av AI på nye måter – med praktiske hensikter som kan bidra til et smartere og mer effektivt samfunn.
Zapffe legger til at ordningen gjør det mulig å bygge mer robuste selskaper:
– Jeg tror det er veldig bra at man har lavterskel finansiering som FORREGION tilgjengelig for å sikre at man kan bygge selskaper som har forskningsbaserte løsninger i bunn, som blir mer robuste og fremtidsrettet fordi man har forsket frem beste metode for å løse et problem.
Smart Innovation Norway som sparringpartner og døråpner
Som en av FORREGIONs kompetansemeglere hjelper Smart Innovation Norway gründere med å koble ideer til forskning, utvikle prosjektbeskrivelser og finne riktig forskningskompetanse. For CoachAI bidro dette til at ideen ble faglig testet, strukturert og løftet fra konsept til prototype.
– Hovedresultatet av prosjektet er at vi nå vet at AI faktisk kan gjøre det samme som en menneskelig coach i denne sammenhengen, i sanntid, og vi har en tydelig retning for videre utvikling, konkluderer Emine Skivjani.
Samtidig har prosjektet synliggjort et stort markedspotensial: Skivjani har allerede dialog med større aktører som DNB, Amedia, Storebrand, Loyalty AS og SpareBank 1, som følger utviklingen tett.
– Emine har begynt i den rette enden. Det har gjort det mulig å avklare muligheter og utfordringer effektivt, både teknisk og forretningsmessig, kommenterer Bernt Bremdal, Smart Innovation Norway-forskeren som har hjulpet Skivjani i FORREGION-prosjektet. Han fortsetter:
– AI er nærmest blitt «en commodity» – man kan få verktøy og systemer i bøttevis billig eller gratis. Emine har utviklet en helt unik metodikk for samtaleanalyse og guidance. Det er denne delen som er viktigst og som bidrar til den største andelen av konseptets verdi.
CoachAI er et konkret eksempel på hvordan samarbeid mellom gründere, forskere og innovasjonsaktører kan skape teknologi som både er kommersielt relevant og samfunnsnyttig.
Om FORREGION-programmet
FORREGION er en nasjonal satsing som i Østfold forvaltes av fylkeskommunen, og skal få flere bedrifter til å bruke forskning som verktøy for innovasjon.
Ordningen «Tilskudd til forskning i bedrifter (FORREGION)» retter seg mot små og mellomstore bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring, og gir støtte til mindre forprosjekter der bedriften må samarbeide med en forsker. Målet er å gjøre bedriften trygg på forskning og legge grunnlaget for større prosjekter.
Gjennom såkalte kompetansemeglere – blant annet i miljøer som Smart Innovation Norway – får gründere hjelp til å:
- spisse problemstilling og prosjektidé
- finne riktig forskningspartner
- utforme prosjekt og søknad
- se veien videre mot større forsknings- og innovasjonsprosjekter
Smakfull innovasjon: TasteForge viser vei i Smart Innovation Norways økosystem
Hvordan kan man koble kunstig intelligens (AI) og matproduksjon for å skape bedre produkter, mindre svinn og en mer bærekraftig verdikjede? TasteForge har svaret.
Ved å utnytte hele tjenestetilbudet til Smart Innovation Norway – fra forskningskompetanse og inkubatorprogram til testfasiliteter og klyngenettverk – har teknologiselskapet TasteForge gått fra idé til kommersiell løsning med stort vekstpotensial.
Bedriften utvikler en AI-basert plattform for matindustrien. Målet er å gjøre produktutvikling smartere, redusere matsvinn og styrke bærekraften i verdikjeden.
– TasteForge er bygget for en ny måte å tenke innovasjon på. Vi samler fragmentert innsikt – trender, salgstall, forbrukerdata og interne systemer – og gir deg ett felles arbeidsrom for utvikling, forklarer daglig leder Stig Ola Johansen.
AI møter matbransjen
TasteForge bruker maskinlæring og dataanalyse til å forutsi hvilke produkter som vil treffe i markedet, tolke forbrukerpreferanser og redusere risiko i produktutviklingen.
Plattformen tilbyr AI-assisterte arbeidsflyter, testing i sanntid og et helhetlig dashbord for å overvåke innovasjonsprosesser.
– Datadrevet produktinnovasjon blir neste store konkurransefortrinn. Det holder ikke å ta i bruk kunstig intelligens alene – man må gjøre seg klar for det både med interne og eksterne data, og ha en plan for bruken, sier Johansen.
Ifølge gründeren mislykkes over 80 prosent av nye produktlanseringer innen ett år, mye på grunn av fragmenterte prosesser og manglende beslutningsstøtte. TasteForge angriper nettopp dette problemet – og viser hvordan AI kan være et gjennombrudd i en tradisjonell industri.
Samarbeid på tvers av tjenester
TasteForge har benyttet seg av flere av Smart Innovation Norways tjenester. Fra å få AI-hypotesen sin validert gjennom forskningskompetansen til professor Bernt Bremdal, til å bli en del av inkubatorprogrammet og få tilgang til Norsk katapult – Digital som testarena.
- Les også: Norge og Europas tapte datasuverenitet
Dette samspillet mellom forskning, forretningsutvikling og industriell pilotering er noe av det som gjør caset så interessant, mener Katapult-prosjektleder hos Smart Innovation Norway, Stian Melhus:
– TasteForge bidrar til mer presis produktutvikling i matindustrien – et område med høyt ressursforbruk og ofte stort svinn. Ved å redusere matsvinn og overproduksjon gjennom smartere beslutningsstøtte, støtter løsningen både miljømessige og økonomiske mål.
Han trekker også frem selskapets potensial for skalering og eksport som særlig interessant.
Nettverk og ledende fagmiljø
TasteForge er i tillegg en del av Cluster for Applied AI, en nasjonal næringsklynge for anvendt kunstig intelligens ledet av Smart Innovation Norway. Medlemskapet gir selskapet tilgang på relevant kompetanse og nyttige kontakter.
– Det betyr nettverk, solide mennesker med faglig kompetanse i et av landets ledende miljøer innenfor fagfeltet, påpeker Johansen.
Cluster for Applied AI består i dag av over 50 virksomheter fra både offentlig og privat sektor.
– Et tydelig bevis
TasteForge har på kort tid gått fra å være en hypotese til å få sin første kundeleveranse gjennom Katapult-programmet. Det som startet med et behov for AI-kompetanse, har utviklet seg til et tett samarbeid med flere av Smart Innovation Norways miljøer og tjenester.
Oppstartsselskapet leverer i dag én strukturert plattform. Fra innsikt til idé, utvikling og beslutning – før investeringene skjer.
– Resultatet er mindre risiko, mer treffsikkerhet og raskere vei fra idé til butikkhylle, oppsummerer Johansen.
– TasteForge er et tydelig bevis på hvordan gründere og vekstselskaper kan dra nytte av hele bredden i Smart Innovation Norways innovasjonsplattform – og få fart på både utvikling og verdiskaping, avslutter prosjektleder Melhus.
Halden-butikk tester fremtidens kleshandel: Kan kunstig intelligens revolusjonere bruktmarkedet?
En ny AI-løsning kan gjøre det enklere enn noensinne å selge og kjøpe brukte klær. I Halden tester daglig leder Viviann Stokkedal løsningen i sin bruktbutikk Skafferiet Vintage – og håpet er at den ikke bare forenkler butikkdriften, men også skaper en sirkulær økonomi for klær.
Bruktmarkedet vokser, men for mange kan det være tidkrevende å selge klær. Å prise, registrere og holde orden på enkeltplagg krever mye manuelt arbeid. En løsning basert på kunstig intelligens (AI), utviklet av det nystartede selskapet Circular, kan endre dette.
Teknologi møter bærekraft
Nå skal løsningen testes av Skafferiet Vintage, drevet av Viviann Stokkedal i Halden.
– Jeg har alltid drømt om å drive en vintage- og second-hand-butikk, men det kan være utfordrende å skape lønnsom drift. Da jeg ble kontaktet om dette prosjektet, syntes jeg det hørtes veldig spennende ut, spesielt fordi jeg har opplevd at det er utfordrende å drive bruktbutikk økonomisk. Mange av de andre bruktbutikkene i byen er veldedighetsbaserte og slipper for eksempel moms, mens jeg må finne måter å drive lønnsomt på, sier Stokkedal.
- Les også (Halden Arbeiderblad): – Folk kan tjene penger på å selge klærne sine her
Uttestingen av den AI-baserte løsningen i Stokkedals butikk er en del av MoTech-prosjektet, som undersøker hvordan digitalisering og kunstig intelligens (AI) kan gi praktiske, bærekraftige løsninger i klesbransjen. Prosjektet drives av Smart Innovation Norway og NF&TA.
Fra manuell jobb til automatisert prosess
Den AI-baserte plattformen forenkler prosessen med kommisjonssalg av brukte klær. Når en kunde leverer inn plagg, tar butikken tre bilder: ett av plagget, ett av merkelappen og ett av vaskelappen. Basert på disse bildene identifiserer AI-en produktet, foreslår en pris og registrerer det automatisk i systemet. Prislappen kan så skrives ut, og plagget er klart for salg.
– Det mest krevende med bruktbutikker er at hvert plagg er unikt, i motsetning til vanlige klesbutikker som selger identiske produkter. Løsningen vår automatiserer oppgaver som tidligere var tidkrevende, og gjør det enklere for både butikkene og kundene, forklarer Circular-gründer Einar Michaelsen.
Hans selskap bygde løsningen på 81 dager ved hjelp av generativ AI, og sikter nå på å digitalisere og effektivisere bruktmarkedet.
Sirkulærøkonomi i praksis
Ved å forenkle kommisjonssalg håper prosjektpartnerne å gjøre det mer attraktivt for folk å selge klær gjennom lokale butikker. Når noen selger klær, kan de velge å ta ut pengene eller bruke dem til å kjøpe nye brukte plagg – og dermed skapes en naturlig sirkulær økonomi.
– Det hadde vært fantastisk om det blir kø utenfor butikken! I Sverige finnes det bruktbutikker hvor folk står i kø og venter på at de skal åpne. Hvis denne løsningen kan bidra til å skape en slik effekt her, og utvalget stadig fornyes, ville det vært utrolig gøy, sier Stokkedal.
Forbrukerne får også bedre oversikt. Systemet lar selgerne følge med på salget sitt i sanntid, og de mottar oppdateringer når et plagg er solgt. Dette skaper en ny flyt i bruktmarkedet, som tidligere har vært mer manuelt og tidkrevende.
- Skal du selge bruktklær? Book tid hos Skafferiet Vintage
– Når et plagg blir solgt, mottar selgeren 40 prosent av salgssummen, mens butikken beholder 60 prosent. Butikkens andel dekker blant annet driftskostnader og eventuell moms. Dersom plaggene ikke er solgt etter 60 dager, kan selger komme og hente dem igjen. Kostnadsfritt, forteller den daglige lederen – før hun går for å ta imot et par bagger med bruktklær fra den første selgeren som skal ta i bruk butikkens nye teknologi.
Håper andre følger etter
AI-løsningen er med andre ord allerede implementert i Halden-butikken, med støtte fra Viken og Østfold fylkeskommune. Tore Lie, prosjektleder for MoTech-prosjektet hos Smart Innovation Norway, ser på dette som et eksempel på hvordan teknologi kan skape konkrete og bærekraftige løsninger.
– Vi ønsker å vise hvordan kunstig intelligens kan brukes til noe positivt og konkret. Det snakkes mye om AI, men ofte på et abstrakt nivå. Dette prosjektet handler om en praktisk anvendelse som kan ha stor verdi for bransjen, påpeker Lie. Han legger til:
– Vi vil følge utviklingen nøye, samle erfaringer og dele innsikten videre, slik at andre kan lære av dette. Målet er at AI-løsningen skal bidra til økt omsetning i bruktbutikken og gjøre det enklere for folk å gjenbruke klærne sine.
- Les mer: Om Circular
- Les mer: Om Skafferiet Vintage
Advokatfirmaet Berngaard bringer verdifull kompetanse inn i næringsklyngen
Før sommeren ble Advokatfirmaet Berngaard AS en del av Cluster for Applied AI med et klart mål om å lære – og lære bort. Ambisjonen er allerede satt ut i livet, gjennom både partnersamarbeid og felles arrangementer.
– En av grunnpilarene i firmaet er teknologi, og det er den avdelingen jeg tilhører. Jeg synes det næringsklyngen gjør er veldig, veldig kult. For en som meg, som er langt over gjennomsnittet opptatt av teknologien, ikke bare fra et juridisk, men også et praktisk perspektiv, var det viktig for både meg og firmaet å knytte til seg en samarbeidspartner som Cluster for Applied AI – nettopp for å lære, sier John E. Nilsen, senioradvokat i Advokatfirmaet Berngaard AS.
Berngaard er et mellomstort, fullservice advokatfirma som ønsker å være en utfordrer i et konformt marked og en annerledes arbeidsplass i en konform bransje. Firmaet fyller snart 20 år og er stolte av å sette mennesker og kunder i sentrum.
Nilsen røper også at firmaet har stort fokus på det grønne skiftet.
– For å kunne bistå, må du forstå
I tillegg til et ønske om å lære mest mulig om anvendelse av kunstig intelligens (AI) fra andre som jobber med det hver dag, er senioradvokaten også klar for å stille sin og firmaets spesifikke kompetanse til disposisjon for andre klyngepartnere.
– Jeg lærte tidlig i karrieren at for å kunne bistå på et område, må du forstå hva det er som faktisk skjer «i grøfta». Det er dette som i hovedsak har vært motivasjonen for å bli med i klyngen. Forhåpentligvis kan vi også bidra på det juridiske. Det er ikke til å stikke under en stol at når det gjelder både regulering og de juridiske spørsmålene rundt kunstig intelligens, er det en myriade av utfordringer, påpeker Nilsen. Han utdyper:
– Med EUs digitaliseringsstrategi og Norges nasjonale strategi for kunstig intelligens står vi på randen av gjennomregulering på «veldig kort» tid. Det er ikke tatt høyde for det allerede etablerte regelverket som treffer AI som teknologi, og der håper jeg vi kan bidra inn med en slags navigasjon i regelverknettet for aktører i tidlig- og mellomfase.
Kunstig intelligens i advokathverdagen
Etter å ha hatt ansvaret for å kartlegge hvordan kunstig intelligens kommer til å påvirke firmaet og bransjen, er Nilsen foreløpig ikke bekymret.
– Det vi har sett er at ingen kommer til å miste jobben, men at man kommer til å få en annen tilnærming til advokater. Der hvor vi tidligere brukte mye tid på for eksempel dokumentanalyse eller dokumentutforming, kommer kanskje den oppgaven til å bli tillagt en AI-modell. Det finnes allerede gode verktøy i markedet, som vi vil teste ut og ta i bruk, forteller han.
Nilsen tror også at det i fremtiden kommer til å bli et krav fra kunden at man har et eller annet AI-system på plass og verktøy som gjør grovarbeidet slik at effektiviteten totalt sett øker.
– Om fem år tror jeg AI er betydelig mer integrert i advokatbransjen enn i dag. Jeg tror hverdagen kommer til å innebære en tettere relasjon med klienten, framfor å sitte og produsere like mye «backoffice». Det blir mye mer fokus på skreddersøm, ivareta relasjoner, generelt forretninger, spår han.
Juridiske utfordringer ved bruk av AI
Selv om Nilsen ønsker teknologien velkommen inn i sin jobbhverdag, er han tydelig på at bruk av kunstig intelligens fører med seg visse utfordringer knyttet til det juridiske – som for eksempel hensyn til retningslinjer for god advokatskikk, personvern og immaterielle rettigheter.
– Den største utfordringen er datainnhenting. Vi er underlagt lovfestede retningslinjer for god advokatskikk, for eksempel konfidensialitetsplikt og en rekke andre bestemmelser som kan være problematisk å parere ved å ta i bruk AI. Det gjelder særlig åpne AI-modeller, for eksempel former for generativ AI som ChatGPT, forteller han.
Grunnen til det er at slike åpne, offentlige AI-modeller lagrer dataene som mates inn for å trene på dem og blir enda mer intelligente.
– Nå har man i høyere grad fått business-versjoner av lukkede systemer, som innebærer at inndataene ikke går videre for å trene AI-modellen ytterligere eller videredeles på annen måte. Det er veldig positivt, men her er det begrenset åpenhet fra leverandørene og dette igjen kan skape en usikkerhet, påpeker Nilsen.
Partnerfordeler og arrangementer
Klyngeleder for Cluster for Applied AI, Tore Lie, legger ikke skjul på at han er ekstatisk over å ha med seg Advoktafirmaet Berngaard som klyngemedlem i tiden vi går inn i.
– Det å ha med en partner som ikke bare er advokatfirma, men som også forstår teknologi, er fantastisk. Vi får fryktelig mange henvendelser og spørsmål om dagen relatert til bruk av AI på en forsvarlig måte, og der opplever jeg at Berngaard bidrar med masse god kompetanse, kommenterer Lie. Han legger til:
– Et eksempel er IFE og Berngaard som allerede har funnet sammen og diskutert problemstillinger rundt forsvarlig og etisk bruk av kunstig intelligens.
Klyngelederen er også svært fornøyd med at AI-klinikken som tilbud til klyngepartnerne nå kan lene seg på den juridiske kompetansen som Berngaard representerer.
– Det er også fantastisk at de allerede har tatt initiativ til å arrangere klyngearrangementer. Onsdag 6. desember inviterer vi til kveldsforedraget «Due diligence av teknologiselskap» i Oslo. Her får deltakerne verdifulle tips og triks for å sikre en robust og innsiktsfull DD-prosess.
Kunstig intelligensprogram skreddersydd for elever «besto» første testrunde – snart kommer oppfølgeren
Elever ønsker flere og raskere tilbakemeldinger på tekster de skriver. Et forskningsprosjekt i ungdomsskolen tyder på at elever kan skrive bedre tekster, om de får tilbakemeldingene fra et dataprogram basert på kunstig intelligens.
Skrevet av Ann-Kristin Johansen, Høgskolen i Østfold
Ved Høgskolen i Østfold (HiØ) jobber forskere med å utvikle et kunstig intelligensprogram som skal hjelpe elever å skrive gode tekster, og første prototype er allerede testet ut på ungdomsskoleelever ved tre ulike skoler i Halden.
I samarbeid med lærere på forsøksskolene utviklet forskerne en skriveprosess for elevene der temaet var helter. Elevene ble bedt om å skrive en tekst om hvem de anser som en helt og argumentere for hvorfor. Basert på teksten som de skrev inn i dataprogrammet fikk de individuell tilbakemelding i retur. Selve skriveprosessen besto i at elevene skulle jobbe frem tre utkast av teksten, og få tilbakemelding mellom hver runde hvorav siste utkast ble levert inn til lærer for en endelig vurdering.
– Det ble designet som en skriveprosess hvor elevene skrev tekstene sine gjennom å lage flere utkast og hvor de fikk tilbakemeldinger fra teknologien, forklarer Irina Engeness som er professor og dekan ved Fakultet for lærerutdanninger og språk ved HiØ.
Testingen på ungdomskolelevene inngår i prosjektet “Kunstig intelligens (AI) for vurdering for læring (AfL) for å styrke læring og undervisning i 21 århundre” (AI4AfL). Prosjektet har fått 12 millioner i støtte fra Forskningsrådet og drives av HiØ i samarbeid med Høgskolen i Volda, Halden kommune og Hypatia Learning AS.
Både høyskolen, kommunen og Hypatia Learning er klyngepartnere i Cluster for Applied AI.
Så tydelige forskjeller
Mens noen av klassene som deltok i skriveprosessen fikk ta i bruk det nye dataprogrammet i tekstarbeidet, skulle de øvrige klassene jobbe uten denne hjelpen og i stedet gi hverandre tilbakemelding underveis ved hjelp av oppgavekriteriene. De foreløpige resultatene tyder på at valg av metode ga ulike utslag på karakterene som elevene fikk til slutt.
– Ved alle de tre skolene har klassene som deltok i skriveprosessen med bruk av den nye teknologien, forbedret karakterene sine fra første utkast til endelig versjon, forteller Engeness som leder prosjektet.
I klassene som ikke fikk tilgang til programmet, var det også endringer i karakterene underveis i prosessen, men ikke i like stor grad. Forskerne fant at elevene som benyttet teknologien, var mer involvert i diskusjonene om tilbakemeldingene og hvordan de skulle videreutvikle tekstene sine i tråd med disse.
– Vi så at de brukte tilbakemeldingene som teknologien ga, som et utgangspunkt for samtalene, og sett fra et pedagogisk perspektiv, var diskusjonene i disse klassene mer innholdsrike. Samtidig så vi at elevene i de andre klassene som ikke brukte den samme teknologien, var usikre på hvordan de kunne gi hverandre tilbakemelding, forteller Engeness.
Kvaliteten på den tilbakemeldingen som elever får på skolearbeid, varierer generelt mye, ifølge forskerne.
– Noen elever opplever at de kun får tilbakemeldinger som «skriv mer», men de forstår ikke nødvendigvis hva mer de skal skrive, forteller Siv Gamlem som er professor ved Høgskolen i Volda.
Gamlem forsker blant annet på vurdering og tilbakemelding og sier det er viktig at elever får tilbakemelding som en integrert del av skriveprosessen. De foreløpige funnene fra prosjektet bekrefter også nettopp dette.
– Med dette programmet ønsker vi å kan gi alle elever lik mulighet til å utvikle arbeidet sitt, sier hun og legger til:
– Gjennom dette programmet vil de få innspill på innhold i teksten og hva de bør skrive mer om. Det vil hjelpe dem til å utvikle kunnskap og forståelse om egen skriveprosess og til å skrive egne tekster.
Fikk betydelig mer tilbakemelding
I etterkant av skriveprosessen ble elevene intervjuet om hvordan det var å delta.
– Elevene som brukte dataprogrammet, sa at de satte stor pris på tilbakemeldingene de fikk via dette, forteller Engeness.
Elevene som ikke fikk bruk den nye teknologien, hadde en litt annen opplevelse av skriveprosessen.
– De oppga at det ikke var enkelt å delta og syntes det var vanskelig å finne den riktige formen på tilbakemeldingene de skulle gi og hva de skulle fokusere på. De ble dermed veldig forsiktige med tilbakemeldingene, forklarer hun.
Ifølge forskerne viser prosjektet så langt at det var elevene som benyttet seg av teknologien, som også fikk flest og mest varierte tilbakemeldinger. Dette funnet er ikke uventet.
– Det vil ikke være mulig å gi alle elevene denne typen tilbakemeldinger integrert i en skriveprosess om det skal gjøres av kun en lærer, mener Gamlem.
Gjennom teknologien fikk hver enkelt elev så mange som 30-40 tilbakemeldinger på hvert utkast. Ifølge forskerne ga de involverte lærerne i forkant av workshopen uttrykk for bekymring over at dataprogrammet ville gi elevene for mange tilbakemeldinger. Slik ble det imidlertid ikke.
– Når vi intervjuet lærerne i etterkant, var de overrasket over hvor nøye elevene tok fatt i alle tilbakemeldingene. Samtidig sa de at de aldri ville kunne gi den samme mengden til hver elev som de fikk via programmet, sier Engeness.
Likevel ser forskerne at det er individuelle forskjeller mellom elevene, og at man må være påpasselig med å gi verken for få eller for mange tilbakemeldinger. Elevene må både kunne og ville bruke den responsen de får på arbeidet sitt.
Skal jobbe med å forbedre konseptet
Elevene som deltok i prosjektet, oppga at de likte designet på programmet og syntes det var positivt med rask respons. De ga også uttrykk for at det var positivt å jobbe i en prosess der de fikk forbedre tekstene sine i flere runder.
Mengden tilbakemelding som programmet gir, er imidlertid noe av det forskerne nå skal jobbe videre med inn mot ferdigstillelsen av prototype 2 av programmet.
– Vi må finne en løsning på hvor mye som bør gis slik at det virker motiverende og ikke blir for mye. Vi vet at elever som ikke presterer så bra, vil få mange tilbakemeldinger som fremhever feil, og dette kan demotivere, sier Gamlem.
Hun understreker at de må sikre at det gis tilbakemeldinger av en type og mengde som bidrar til videre utvikling i elevenes tekstarbeid.
– Hvis de får for mye, vil de ikke være i stand til å bruke det, og derfor har det vært viktig for oss å intervjue elevene som deltar i dette forsøket. Vi må være sikre på at alle elever får respons som gir dem motivasjon til utvikling og bidrar til å forbedre arbeidet deres, sier hun.
Ingen ny Chat GPT
Utviklingen av dataprogrammet pågår for fullt og parallelt med den nokså intense debatten knyttet til Chat GPT og lignende tjenester basert på kunstig intelligens. Forskerne bak millionprosjektet AI4AfL understreker at det ikke er en egen Chat GPT-utgave de jobber med.
Med unntak av at det programmet de nå utvikler, er basert på AI-teknologi, har det lite til felles med Chat GPT.
– Dette er totalt forskjellige produkter. Chat GPT er et produkt som produserer en tekst for brukeren, mens i vårt tilfelle handler det om å ta et essay eller en tekst eleven selv skriver og gi tilbakemelding på denne. Det er kun AI-teknologien bak disse software-produktene som er lik.
Det sier førsteamanuensis Hasan Ogul ved Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi ved HiØ.
Den første prototypen av programmet som fokuserer på syntaktiske feil, bruker ifølge Ogul lite AI-teknologi. Den andre prototypen som nå skal utvikles basert på blant annet resultatene av den testingen som er gjort blant skoleelevene, vil i større grad ta i bruk AI-teknologi fordi det handler om å analysere og forstå selve meningen i tekstene.
– Det er viktig for oss å understreke at vi ikke utvikler nok en Chat GPT-teknologi. Det pedagogiske perspektivet er helt essensielt for den teknologien som vi utvikler. Den skal tilby presise og nyttige tilbakemeldinger på elevers innleveringer som kan adresseres i neste utkast. En slik skriveprosess kan omfattes av elevene som en god tilnærming for å forstå hva det vil si å lage et godt essay, forklarer Engeness.
Styrker læreren som veileder
Etter å ha testet første prototype på ungdomsskoleelevene, sitter forskerne med et omfattende datamateriale som skal analyseres og blant annet brukes til å utvikle prototype 2. Denne skal testes ut på de samme elevene i løpet av høsten i en workshop der de får jobbe med både syntaks og innhold. Gjennom testprosjektet fikk forskerne samlet inn både filmmateriale som viser elevene i arbeid, og hvordan lærere gir tilbakemeldinger på skrivearbeidet. De fikk også hentet inn et stort antall essays i tre versjoner fra hver elev som deltok.
Dataene skal analyseres utfra både et pedagogisk og et teknologisk perspektiv. I prototype 2 håper forskerne å styrke programmet slik at det kan fungere enda bedre for lærere i et veiledningsperspektiv.
– Vi er alle tidligere lærere, og vi vet hvor vanskelig det er å samle inn data om elever og studenter for å finne ut hva de strever med. Dette verktøyet gir spesifikk info om hver elev som læreren kan bruke til å forstå hva eleven faktisk trenger, påpeker Gamlem.
Hun understreker samtidig at programmet ikke kan erstatte lærerens rolle.
– Det er viktig å huske på at det er én ting som elever trenger, og som de ikke får fra teknologi, og det er emosjonell støtte. Om du ser elever som sliter, kan du som lærer vise at du ser dem og tilby både faglig og emosjonell hjelp og støtte. Dette programmet vil gi læreren tid og mulighet til å bruke ferdighetene og kunnskapene sine på en annen måte, sier hun.
Klyngepartner Microsoft er på lag med selskapet bak årets «snakkis»
– Når en ny teknologi plutselig er blitt et samtaleemne rundt middagsbordet i de tusen hjem, får man frysninger når man sitter midt oppi dette selv
ChatGPT har tatt verden med storm etter lanseringen i november 2022. Teknologien imponerer i så stor grad at mange eksperter er skremt – men Microsofts norske team er optimistiske.
Den berømte språkassistenten er utviklet av selskapet OpenAI, med sterk støtte fra giganten Microsoft. I januar i år annonserte Microsoft at de gjennom sin tredje milliardinvestering i OpenAI planlegger å innføre teknologien bak ChatGPT på tvers av sine kunde- og bedriftsprodukter og introdusere nye kategorier av digitale opplevelser.
– Vi fornyet dette partnerskapet fordi vi har en delt ambisjon om å akselerere utviklingen innen kunstig intelligens, og gjøre dette på en ansvarlig måte som demokratiserer kunstig intelligens som en ny teknologiplattform, kommenterer Jon Jahren, direktør Azure Cloud & AI i Microsoft Norge. Selskapet er medlem i Cluster for Applied AI.
På sikt kan OpenAIs kunstige intelligens bygges inn i flere av Microsofts produkter, som Word, Powerpoint og Outlook. I tillegg er Microsoft i ferd med å implementere ChatGPT i sin søkemotor Bing, som på alvor kan utfordre Googles posisjon på området.
Som å kommunisere med et menneske
Enkelt forklart er ChatGPT er en språkmodell som gir deg følelsen av at du kommuniserer med et menneske, ikke en maskin. Jahren tror den har blitt en «snakkis» blant både eksperter og folk flest nettopp fordi ingen andre modeller basert på kunstig intelligens (KI, eng; AI, artificial intelligence) hittil har vært så gode som ChatGPT på å forstå og generere tekst.
– ChatGPT har vist seg å være en kjempegod måte å demonstrere nytten til slike språkmodeller til et bredt publikum. Her kan nye brukergrupper umiddelbart øke produktivitet, skaffe seg ny kunnskap, eller utfolde sin kreativitet, påpeker han.
Tirsdag 14. mars ble nyeste versjon av språkmodellen lansert, kalt GPT-4. Denne er den kraftigste modellen til nå og kan løse vanskeligere oppgaver med bedre presisjon enn sin forgjenger, GPT-3. I tillegg produserer GPT-4 mer brukervennlige svar.
Eksperter krever pause i utviklingen
Prestasjonen til den siste versjonen av ChatGPT er rett og slett så imponerende at mer enn 500 av de mest innflytelsesrike teknologiekspertene i verden har signert et bekymringsbrev til OpenAI og tilsvarende aktører som ber dem om å ta pause i utviklingen av AI-teknologien, inntil tilstrekkelige sikkerhetstiltak har kommet på plass. OpenAI-sjef Sam Altman har i den forbindelse bekreftet at de foreløpig ikke har startet å trene GPT-5.
Jon Jahren tror verden bare har sett en forsmak på hva som kommer gjennom ChatGPT. Derfor er Microsoft også opptatt av at utviklingen innen kunstig intelligens skjer på en ansvarlig måte.
– Vår strategi på dette området har ikke kommet over natten. Det har vært flere tiår med forskning fra Microsoft og på tvers av industrien. Vi tror AI har potensialet til å løse noen av menneskehetens største problemer, hjelpe mennesker med å bli mer kreative og mer produktive, sier Jahren.
Han legger til:
– Vi bør gå fremover med håp om innovasjon og optimisme, samtidig som vi holder oss selv ansvarlige for å gjøre det på en trygg måte for alle som blir påvirket av dette.
Kunstig intelligens i fremtiden
Selv om utviklingen har skjedd svært raskt de siste årene og språkmodeller som ChatGPT både forbløffer og skremmer, ser Microsofts norske skydirektør ingen grunn til å svartmale situasjonen.
– Kunstig intelligens har potensial til dramatisk å forbedre hvordan mennesker skaper, arbeider og kommuniserer. Siden Microsofts grunnleggende visjon er å hjelpe mennesker løse reelle utfordringer og oppnå mer, er det helt naturlig at kunstig intelligens blir en viktig teknologi for oss, understreker han.
Jahren innrømmer at både han og hans kolleger ble tatt på senga av hvor bredt ChatGPT har truffet og hvilket engasjement teknologien har skapt.
– Når en ny teknologi plutselig er blitt et samtaleemne rundt middagsbordet i de tusen hjem, får man frysninger når man sitter midt oppi dette selv. Utviklingen innen kunstig intelligens har vært ganske stødig gjennom flere tiår, men vi forventer en «boost» både i adopsjon ute hos eksisterende kunder og i startup-miljøer som det Smart Innovation Norway representerer. Her kommer det til å skje mye i årene som kommer!
Se hva Jon Jahren hadde å si om utviklingen innen kunstig intelligens da han gjestet AI+ 2023:
Leder nytt nasjonalt klyngenettverk
Eli Haugerud fra Smart Innovation Norway skal lede arbeidet med å etablere en ny møteplass på tvers av landets mange klynger.
Initiativtaker til det nye klyngenettverket er FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, som har flesteparten av klyngene som medlem.
Daglig leder Trine Ellingsen forteller at det er mange som har etterspurt å møtes på tvers for å utveksle erfaringer og diskutere aktuelle problemstillinger.
– Klyngene er sentrale for at Norge skal nå eksport- og bærekraftmålene. Vi vil skape en arena for deling og samarbeid, sier hun i en pressemelding.
Prosjektleder med mye erfaring
Prosjektleder Eli Haugerud jobber som Head of Communities hos Smart Innovation Norway. Det betyr at hun har ansvaret for innovasjonsselskapets tre klynger, NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og DECOM-klyngen, samt smart by-satsningen.
Å ha kjennskap til behovene til klynger med ulikt modenhetsnivå og innen ulike områder, kommer godt med når man skal tilrettelegge for kompetanse- og erfaringsutveksling for veldig ulike klynger.
– Deling er viktig. De umodne kan lære av de med mer erfaring, vi kan også hente inn impulser utenfra og legge til rette for nye samarbeid, sier Haugerud.
– Glade for å gi noe tilbake
I år legges det opp til en til to møteplasser, og nå jobbes det videre med utforming av program.
– Vi har dialog med flere klynger for å forstå behovene og hva vi bør gjøre sammen. Industriuka i Porsgrunn er et eksempel på en arena hvor vi er til stede, og vi hører gjerne fra flere klynger, sier den nye prosjektlederen.
Ellingsen i FIN har stor tro på det nye tilbudet.
– Klyngene er viktige for FIN, og vi er glade for at vi nå kan gi dette tilbake igjen til medlemmene, sier Ellingsen.
Nytt senter kartlegger hvordan din bedrift kan skape verdi gjennom kunstig intelligens
Norges fremste eksperter på kunstig intelligens har etablert et nytt kompetansesenter, og Smart Innovation Norway er en selvskreven partner.
Det nye nasjonale kompetansesenteret har fått navnet Nemonoor. Målet er å bidra til å gjøre private og offentlige virksomheter i stand til å ta i bruk kunstig intelligens (KI).
– Kunstig intelligens omtales som en av de viktigste teknologiske utviklingene i vår tid. For å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv i framtiden, er det viktig å bruke kunstig intelligens til beste for kundene, sier Kjell Reidar Mydske.
Han er administrerende direktør i Smart Innovation Norway som har bygd opp Norges største næringsklynge innen kunstig intelligens, Cluster for Applied AI. Dette er en næringsklynge for bedrifter som benytter KI (eng; AI, artificial intelligence) i forretningsmessig sammenheng.
Gir næringslivet tilgang til ekspertene
Mydske er stolt av posisjonen som Smart Innovation Norway har opparbeidet seg innen KI i nasjonal og internasjonal sammenheng, og som gjør at de er en naturlig del av Nemonoor-satsningen.
– Her får bedriftene tilgang til landslaget innen kunstig intelligens, sier han og påpeker at det blir enklere for bedriftene å teste ut virksomhetens potensial innen KI når man har et kompetansesenter som er tett knyttet til næringslivet.
– Fordi vi har et bredt europeisk nettverk og god kjennskap til klynger, virkemiddelapparatet og sentrale aktører i inn- og utland gjennom vårt arbeid i Cluster for Applied AI, er Smart Innovation Norway ansvarlige for nettverk og økosystem i Nemonoor, forklarer Mydske.
Etableringen av det nye kompetansesenteret er også en ytterligere forsterkning av det anerkjente Halden-miljøet. En av kunnskapsbedriftene i nettverket er Institutt for Energiteknikk (IFE) som også er en av initiativtakerne til det nye senteret.
Nemonoor er en tjenesteleverandør som skal finne midler og støtte virksomheter med helt konkrete ressurser. Senteret skal også koble sammen aktører både nasjonalt og på europeisk nivå som kan dra nytte av hverandre.
– KI har aldri vært mer omtalt, diskutert eller benyttet enn nå. Derfor er det stadig viktigere for bedrifter, organisasjoner og virksomheter å forstå og utnytte potensialet i teknologien, sier Nemonoor-koordinator Eirik Andreassen i Digital Norway, en av de andre aktørene bak kompetansesenteret.
Se bilder fra lanseringen på Rebel i Oslo (klikk på bildene for større versjon):
Lanseringen av Nemonoor foregikk på Rebel i Oslo 23. mars 2023. FOTO: Dan-Børge Pedersen 
Morten Dalsmo fra SINTEF Digital og Inga Strümke fra NTNUs Norwegian Open AI Lab. 
Eirik Andreassen fra Digital Norway leder Nemonoor på vegne av de åtte initiativtakerne. 
Fra Smart Innovation Norway presenterte Head of Communities, Eli Haugerud, smarte byer og samfunn som en del av Nemonoors ekspertiseområder. 
Pål Haugen fra Furtuno Norge AS presentere deres syn på maskinlæring og hvordan de bygger seg kompetanse og erfaringer gjennom samarbeid og delingskultur. 
Nemonoors logo inneholder en kompassnål som symbol på at kompetansesenteret ønsker å bistå bedrifter med å finne deres vei til vekst gjennom bruk av kunstig intelligens. Eirik Andreassen fra Digital Norway leder senteret. 
Signe Riemer Sørensen (med ryggen til) fra SINTEF samtaler med Bjørn Axel Gran (i midten) og Amin Moazami fra SINTEF. 
Klas H. Pettersen fra NORA – Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium er en av dem som står bak Nemonoor. 
F.v. Liv Dingsør fra Digital Norway, Rebekka Borsch fra NHO, Håkon Haugli fra Innovasjon Norge, Morten Dalsmo fra SINTEF Digital og Inga Strümke fra NTNU under lanseringen av Nemonoor på Rebel.
– Timingen er god
Maskinlæringsmodeller kutter utslipp på anleggsplasser. Datasyn effektiviserer vedlikeholdet og øker kvaliteten på norske veigjerder. Bildegjenkjenningsteknologi gir oppdrettere bedre verktøy for å overvåke aktiviteten i merdene.
Det er bare noen eksempler på bruksområder av kunstig intelligens i norsk næringsliv i dag.
– Det har aldri vært så kort vei fra forskning til anvendelse på noe felt. Det skjer så mye, og det er spennende. Nå kan alle ta i bruk litt kunstig intelligens, selv uten å kunne programmere.
Det sier Inga Strümke. Hun er forsker ved Norwegian Open AI Lab på NTNU og SimulaMet med kunstig intelligens som fagfelt.
– Vi er fortsatt tidlig i utviklingen. Ingen kjenner omfanget av hvordan teknologien kommer til å påvirke samfunnet og verden vi lever i. Det gir mange muligheter, men også en rekke utfordringer, påpeker hun.
Strümke mener timingen for Nemonoor er god.
– I Norge har vi høy tillit, stor grad av digital modenhet og masse data. Det finnes mange anledninger til å lære av hverandre og bygge broer. Da er det viktig med åpenhet og mer samarbeid på tvers for å gjøre dette på en god måte, sier hun.
– KI kan kutte globale utslipp med en femtedel
Konsortiet bak Nemonoor består av noen av de fremste miljøene på kunstig intelligens i Norge;
NORA/UiO, Norway Health Tech, NTNU, SINTEF, Digital Norway, Smart Innovation Norway, Institutt for Energiteknikk (IFE) og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP).
Morten Dalsmo er konserndirektør i SINTEF Digital. Han poengterer at det er et skrikende behov i næringslivet for tilgang på ressurser som omhandler kunstig intelligens.
– Næringslivet har mye å gå på når det kommer til å dele data og kompetanse på tvers av bransjer og sektorer, begynner han og legger til:
– Kunstig intelligens har potensialet til å redusere globale utslipp med en femtedel innen 2030. I SINTEF er vi opptatt av å koble næringslivet på forskningsfronten og sørge for at kunstig intelligens tilpasses flere anvendelsesområder.
Håkon Haugli, direktør i Innovasjon Norge, er også tydelig på at delingspotensialet i norsk næringsliv er stort.
– Nemonoor er en fantastisk koblingsboks mellom ulike bedrifter og næringer. Så er det opp til deltakere å gå inn i det med de gode spørsmålene og vilje til å dele. Hvis de gjør det, så er dette et helt uovertruffent bra initiativ, sier han.
Tettere på den europeiske utviklingen
Nemonoor er en European Digital Innovation Hub (EDIH, kan uttales «eddi») og er delvis finansiert gjennom Norges medlemskap i EUs syvårige DIGITAL-program. Det innebærer at tjenestene tilbys gratis eller til en redusert pris.
I Europa pågår det for tiden et stort ressursløft når det kommer til kunstig intelligens, ifølge Andreassen. EU har per dags dato gitt tilsagn til at det opprettes 136 EDIH-er i alle EU-medlemsland.
Andreassen forklarer at Europa har verdens høyeste tetthet av forskere, men samtidig verdens laveste andel av oppstartsbedrifter.
– Det er en indikasjon på at vi ikke klarer å overføre den kunnskapen som finnes i forskningsmiljøer og klynger til næringslivet, sier Andreassen og legger til:
– Teknologien skal gjøres så tilgjengelig at alle kan ta den i bruk. Det er dit vi må.
Haugli trekker også frem viktigheten av å være påkoblet den europeiske arenaen:
– Det gir enorme merverdier hvis vi evner å ta den posisjonen i bruk. At vi internasjonalt klarer å posisjonere Norge som et spennende land når det kommer til bruk av kunstig intelligens.
Strümke er tydelig på at særlig forståelse og kunnskap knyttet til hva kunstig intelligens egentlig er, og hvordan det kan brukes, blir særlig viktig om norsk næringsliv skal bli gode på å ta teknologien i bruk.
– Også skulle jeg ønske vi hadde mer politisk ledelse på dette feltet. men nå skjer det faktisk en egenkoordinering. Det er et forsøk på å løse problemer sammen – og det er fantastisk, avslutter hun.
FAKTABOKS:
Nemonoor er et helt nytt nasjonalt senter som skal bygge kompetanse og evne hos private og offentlige virksomheter til å ta i bruk kunstig intelligens.
Nemonoor består av åtte partnere fra forskning, akademia, innovasjon, nettverk og testsentre:
- Digital Norway
- NORA – Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium/UiO
- Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)
- Norway Health Tech
- SINTEF
- Institutt for Energiteknikk (IFE)
- Ålesund Kunnskapspark (ÅKP)
- Smart Innovation Norway
På grunn av bredt sitt brede europeiske nettverk og sin gode kjennskap til klyngedrift og virkemiddelapparat, blir Smart Innovation Norways næringsklynge Cluster for Applied AI en sentral bidragsyter inn i Nemonoor.
Senteret tilbyr sine tjenester til virksomheter innen:
- Produksjon
- Helse
- Smarte byer og samfunn
- Energi
Nemonoor er en European Digital Innovation Hub (EDIH) og finansieres av EU.
European Digital Innovation Hubs (uttales «eddi») er et sentralt virkemiddel i EU sitt nye sjuårige DIGITAL-program.
Norge har fått innvilget to EDIH-er, Nemonoor og Oceanapolis.