Årets klyngepartnere 2022 er kåret!

Hvert år deler Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets ut prisen Årets klyngepartner til en partnerbedrift som har gjort seg bemerket det siste året. I år var intet unntak da Partnerkonferansen 2022 gikk av stabelen i Smart Innovation Arena.

Prisen deles ut som siste post på et tettpakket program, og hemmeligholdet rundt kåringen er stort. Dermed blir både gleden og overraskelsen hos vinnerne tilsvarende stor.

Årets klyngepartner kåres for å gjøre stas på partnere som har bemerket seg på en ekstra positiv måte gjennom året. Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets hadde flere gode kandidater å velge blant mens Cluster for Decommissioning and Repurposing, som ble lansert i april i år, kårer sin første Årets klyngepartner i 2023.

Målløs prisvinner

Prisutdeler var Head of Communities, Eli Haugerud, som har ansvar for klyngene og Smarte Byer og Samfunn. Hun hadde med seg leder for Cluster for Applied AI, Marianne Jansson Bjerkman, og leder for NCE Smart Energy Markets, Inge Bilet, på scenen.

De forsøkte å holde på spenningen så lenge som mulig før de røpet vinnerne, og det var en overrasket Fred Martin Langøy fra Smart Energy Systems AS i Fredrikstad som tok turen til scenen for å motta prisen fra Haugerud og Bilet.

Juryen hadde lagt vekt på blant annet at partneren «er aktiv både i form av deltakelse på arrangementer, men også med gode tilbakemeldinger til hvordan klyngen kan utgjøre et bedre apparat for partnerne. Selskapet har tatt initiativ til etablering av en av landets tre første batterifabrikker og sørget for bredt engasjement blant regionale myndigheter og lokalt næringsliv. Dette har bidratt til å posisjonere klyngen og løfte vår kompetanse frem i lyset».

– Det er ikke ofte jeg er målløs, men jeg er det nå, sa en glad Langøy.

Fred Martin Langøy (t.v.) fra Smart Energy Markets AS satte stor pris på tildelingen fra NCE Smart Energy Markets og Inge Bilet. FOTO: Anja Lillerud
Fred Martin Langøy (t.v.) fra Smart Energy Markets AS satte stor pris på tildelingen fra NCE Smart Energy Markets og Inge Bilet. FOTO: Anja Lillerud

Erfaren partner vant

Vinneren hos Cluster for Applied AI har vært klyngemedlem i mange år, og i juryens begrunnelse står det blant annet at bedriften «har utmerket seg gjennom sin aktive involvering i klyngeutviklingen gjennom flere år, sitt sterke faglige bidrag til klyngen generelt, og sin vilje og evne til både å bidra til fellesgoder.

Virksomheten har bidratt inn i en rekke klyngeprosjekter, men har også evnet å benytte klyngen som en strategisk plattform for egen utvikling.

Den aktuelle partneren har også evnet å være relevante for samarbeid med andre klyngepartnere, noe vi vet flere av dere som er her i dag har hatt glede av».

Til slutt kunne Communities-lederen sammen med Bjerkman gratulere Simula Consulting AS med seieren og be Anders Aamodt og Elias Myklebust om å komme opp for å motta diplom og blomster.

Marianne Jansson Bjerkman var glad for å kunne dele ut prisen Årets klyngepartner 2022 til Simula Consulting AS, her representert ved Elias Myklebust (t.v.) og Anders Aamodt. FOTO: Anja Lillerud
Marianne Jansson Bjerkman var glad for å kunne dele ut prisen Årets klyngepartner 2022 til Simula Consulting AS, her representert ved Elias Myklebust (t.v.) og Anders Aamodt. FOTO: Anja Lillerud

Klyngene gjorde stas på partnerne sine: – Årets viktigste høydepunkt

Partnerkonferansen 2022 samlet rundt 100 personer i Smart Innovation Arena og engasjerte forsamlingen gjennom dagen med et tettpakket program som både engasjerte, utfordret, opplyste og sosialiserte deltakerne.

Det kommer mye godt ut av fysiske møter mellom mennesker. Det er Partnerkonferansen 2022 et godt eksempel på som samlet partnere fra Smart Innovation Norways tre klynger, Cluster for Applied AI, NCE Smart Energy Markets og Cluster for Decommissioning and Repurposing.

– Dette skapte engasjement!

Stian Melhus (i midten). FOTO: Anja Lillerud

En sentral post på programmet var samhandlingsarenaen.

Ved hjelp av metoden verdenskafé fikk deltakerne slippe løs både kreativitet, engasjement og kunnskap i form av diskusjoner rundt definerte og høyst reelle problemstillinger.

Målsettingen med programposten var å skape en trygg samlingsplass der alle kunne dele erfaringer på tvers av kunnskapsfelt.

– Når vi bruker verdenskafé som metode, bryter vi opp de store gruppene og gjør det enklere for alle å bli hørt. Dette skapte virkelig engasjement, forteller en entusiastisk Stian Melhus fra Smart Innovation Communities.

Han hadde ansvaret for organisering og gjennomføring av verdenskafeen og påpeker at noe av det aller viktigste med samhandlingsarenaen er at man bygger relasjoner gjennom å løse problemer sammen.

– Dette skaper samtaler som ellers ikke ville kommet opp, og det åpner deltakerne for å lytte og bygge tillit mellom partnerne. Det var mange som utvekslet visittkort i løpet av denne delen av programmet, noe som tyder på at det var en arena for å skape relasjoner like mye som problemløsning, sier Melhus.

– En morsom måte å jobbe på

En møteplass for lufting og drøfting av utfordringer har vært etterspurt blant kommuner, klyngepartnere og porteføljeselskaper som Smart Innovation Norway samarbeider med. Samhandlingsarenaen er et tiltak for å imøtekomme behovet.

Under Partnerkonferansen var det kommunene Marker og Halden samt teknologiselskapet Ophion fra Fredrikstad som fikk presentere sine utfordringer for deltakerne.

Utfordringen fra Halden kommune gjaldt mobilitetsmuligheter i tilknytning til en stor idrettsarena som er under bygging i sentrum. Marker kommune brakte en problemstilling rundt energi til bords, og Ophion ønsket innspill til finansieringsløsninger til deres pilotprosjekt for sensorer som detekterer lekkasjer i vannledningsnettverk.

Ronny Andersen fra Ophion.

Ronny Andersen fra Ophion satte pris på alle innspillene som resten av konferansen kom med.

– Engasjementet var stort og ideene mange. Forslagene er gode, og selv om det det var noen innfallsvinkler som jeg i utgangspunktet kanskje var litt skeptisk til, ble jeg i løpet av verdenskafeen overbevist om at de er interessante likevel. Dette var veldig nyttig, sa han og fortsatte:

– Dette har gitt oss noen veldig gode kontakter som det blir spennende å snakke med i nærmeste framtid.

 Pål Warset jobber til daglig som salgsleder i vanndataselskapet Intoto. Han var på verdenskafeen som deltaker og jobbet med utfordringen til Halden kommune.

– Det var veldig interessant med så mange ulike folk innom samme oppgave og på tvers av landegrenser. En veldig morsom måte å jobbe på, konkluderte han i etterkant.

Se video fra konferansen:

Innholdsrik konferanse

De til sammen rundt 100 personene som deltok digitalt og fysisk, fikk en innholdsrik dag med tre interessante foredrag.

Jan Fredrik Beck-Bjørntvedt er en engasjert foredragsholder.

NRKs Jan Fredrik Beck-Bjørntvedt holdt et forrykende innlegg basert på samarbeidet NRK hadde med tidligere padler Eirik Verås Larsen om hvordan man kan vinne OL-gull. Beck-Bjørntvedt fortalte hvordan teorien om å bli best i verden kan overføres til næringsliv og samfunnsliv.

CEO i Nord Pool, Tom Darell, tok turen til Halden for å gi konferansedeltakerne siste nytt fra kraftmarkedet og strømprissituasjonen.

Fred Martin Langøy hos klyngepartneren Smart Energy Systems AS og batteriselskapet Hreinn fortalte om spennende planer for det som blir en av Norges første batterifabrikker.

I tillegg bød dagen på presentasjoner av ulike klyngepartnere, oppsummering av året for Smart Innovation Norways tre klynger, informasjon om Smart Innovations tilbud om kompetansemegler og EU-nettverk, gode minglepauser, lunsj, panelsamtale og kåringen av Årets klyngepartnere 2022.

Prisutdelingen sto som siste post på agendaen. Hemmeligholdet rundt kåringen er stort, og gleden og overraskelsen hos vinnerne er tilsvarende stor.

Årets vinner i Cluster for Applied AI var Simula Consulting AS mens Smart Energy Systems AS gikk til topps hos NCE Smart Energy Markets.

F.v. Inge Bilet (NCE Smart Energy Markets), Fred Martin Langøy (Smart Energy Markets AS), Eli Haugerud (Head og Smart Innovation Communities), Anders Aamodt og Elias Myklebust (Simula Consulting AS) og Marianne Jansson Bjerkman (Cluster for Applied AI). FOTO: Anja Lillerud

– En fantastisk arena

Målet med Partnerkonferansen er å skape en møteplass for klyngepartnerne til CAAI, NCE SEM og DECOM-klyngen. Men et innholdsrikt program kommer ikke av seg selv, og forberedelsene til Partnerkonferansen foregår i lang tid.

– Denne dagen er årets viktigste høydepunkt hvor vi har fokus på dem som bygger dette miljøet som vi er så glade i og stolte av, påpeker Head of Smart Innovation Communities, Eli Haugerud, og understreker at hun har med seg en stor gjeng både på scenen og i kulissene.

Eli Haugerud oppsummerte året som har gått for de tre klyngene Cluster for Applied AI, NCE Smart Energy Markets og Cluster for Decommissioning and Repurposing. FOTO: Anja Lillerud

Den gjentakende gode oppslutningen om konferansen viser at klyngepartnerne setter pris på en hel dag med matnyttige foredrag og presentasjoner, og verdifull sosialisering.

Datasenterselskapet Storespeed fra Halden har vært medlem i NCE SEM-klyngen siden 2017, og gründer og daglig leder John Ragnar Amundsen er en av dem som prioriterer å være med på Partnerkonferansen.

– Jeg deltar for å bli mer kjent. Bare ved å være tilstede her har vi oppnådd å knyttet veldig verdifulle og gode kontakter med andre partnerbedrifter, og det gir en synergi som vi syns er veldig spennende, sier han.

Amundsen har benyttet seg aktivt av klyngenettverket på mange måter, noe som har bidratt til at Storespeed har fått levert flere store resultater.

– Klyngen er en fantastisk arena for å kunne samarbeide med bedrifter som er opptatt av det vi gjør. Det er et fantastisk miljø å være i, sier han.

– Møter relevante bedrifter og mennesker

En annen partner er konsulentselskapet Amesto NextBridge. Der er Vincent Aardalsbakke leder for AI og nye teknologier, og han ser stor verdi i klyngemedlemskapet på vegne av arbeidsgiveren sin og seg selv.

Vincent Aardalsbakke fra Amesto NextBridge. FOTO: Anja Lillerud

– Vi ønsker være til stede der relevante mennesker og bedrifter er. Derfor var det naturlig for oss å bli medlem av Cluster for Applied AI fordi her er det mange som vil det samme og hjelpe hverandre til å nå sine mål. En stor del av jobben min er å være ute og ta inn behov og trender for å kunne omsette det i kompetanse og planer for ansatte, og på den måten er Partnerkonferansen fantastisk. Det er mange bedrifter her og mange ulike innslag. Det gjør at man får presentert seg og stiftet nye bekjentskap, og dette er mye av poenget med klyngevirksomhet slik jeg ser det, sier han.

Det statlige etaten Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) har som oppgave å bygge ned landets nukleære anlegg og lagre radioaktivt avfall på en trygg måte. NND er en av grunnleggerne av DECOM-klyngen og ser på klyngearbeidet som en sentral del i arbeidet med i bygge opp et kunnskapsnettverk rundt dekommisjonering.

– Hvis vi får partnere som jobber sammen med oss og tar del i kunnskapen og ekspertisen som vi bygger opp, kan vi skape nye og grønne næringer med eksportmuligheter til utlandet. Vi kan ikke gjøre det selv siden vi er en statlig etat, men vi ønsker å bidra til å etablere et nettverk som kan skape mer enn den grønne gressplenen som vi leverer fra oss når vi er ferdige med dekommisjoneringen. Det nettverket skaper vi gjennom DECOM-klyngen, sier sektordirektør kommunikasjon, Martin Andreasson, i NND.

Cluster for Applied AI ønsker Easymeeting AS velkommen i klyngen!

«Det er inspirerende å se hvordan Easymeeting bruker teknologi ikke bare for å legge til rette for smidig kommunikasjon, men også hvordan de med bakgrunn i lang erfaring har tatt frem et nytt produkt. Her tar de i bruk kunstig intelligens for å hjelpe sårbare individer med å få hjelp når de har behov for det. Vi er veldig glade for å ha de med som partnere i Cluster for Applied AI!»

Marianne Bjerkman, Klyngeleder i Cluster for Applied AI

I høst ble Easymeeting klyngepartner i Cluster for Applied AI.

Easymeeting har jobbet mer enn 10 år med å utvikle plattformer for videomøter, spesielt til fjernundervisning. I 2019 bestemte de seg for å satse på helsesektoren.

Vi har tatt en prat med gründeren Hans Johan Tofteng som kan fortelle mer om selskapet.

Hva gjør dere i Easymeeting, og hva er din rolle?

Vi designer og utvikler videobaserte tjenester for helsesektoren, basert på videokommunikasjon og kunstig intelligens. Min rolle som gründer og teknolog, er å drive utviklingen fremover og selge inn våre produkter til markedet.

Det vi satser mest på nå er Nattugla, som er et kamera for digital visitt for hjemmeboende eldre og pasienter på institusjoner. Kameraet benytter kunstig intelligens for å trigge smarte alarmer til helsemedarbeiderne. Nattugla brukes allerede av Norske kommuner og vi er i oppstartsfasen i Sverige og noen andre land. Nattugla gir store besparelser for helsesektoren, og skaper trygghet og uforstyrret nattesøvn for tjenestemottakerne. Ved årsskiftet 2021/22 signerte vi en global distribusjonsavtale med Hepro AS, som er et Norsk velferdsteknologiselskap, eid av Adlife som har selskaper og operasjoner globalt. Hepro AS skal bringe Nattugla ut i verden og være med å utvikle teknologien til neste nivå.

Vi trenger å lære mer om kunstig intelligens, og vi har sterk tro på at vi kan utvikle gode ting sammen.

Hans Johan Tofteng

Hvilke målsetninger har dere fremover?

Vi skal gjøre Nattugla til hjemmesykepleiernes beste venn – den hjelper pleierne å levere bedre kvalitet og trygghet. Tjenestemottakere skal også elske Nattugla fordi den skaper trygghet og nattero. Vi har flere produkter i vår portefølje, men vi ser at vi må fokusere på Nattugla nå, og vi har ambisjoner om at det skal bli et globalt produkt.

Har dere et suksesscase eller et spennende prosjekt dere har lyst til å trekke frem?

Harstad Kommune har vært fødselshjelp og gitt oss utrolig mye innspill i utviklingen av Nattugla. De har mer enn 30 Nattugler i drift og gjennomfører 300 visitter i uken, som tidligere var forbeholdt en nattugle kjøretur for pleierne.

Hvorfor velger dere å bli partnere i Cluster for Applied AI, og hva er deres nåværende eller potensielle plass i AI-økosystemet?

Vi ønsker å bli partner i klyngen, fordi vi trenger å lære mer om kunstig intelligens, og vi har sterk tro på at vi kan utvikle gode ting sammen. Jeg har tidligere jobbet mye med oljebransjen, og de gjorde stor suksess med konseptet om å dele kunnskap. Nattugla er bare i startfasen av utviklingssyklusen – vi har ambisjoner om å få den medisinsk godkjent i 2023, og vi tror at den kan være med å analysere og gi tidlige indikasjoner på geriatriske sykdommer og kognitive endringer hos eldre.

Hvem: Hans Johan Tofteng
Rolle: CEO/Gründer

Selskap: Easymeeting AS
Lokasjon: Tromsø

LinkedIn: Hans Johan Tofteng

Tre partnere kraftsamler rundt nytt prosjekt: – Vi trenger flere kvinner i AI!

Claire Blackett, seniorforsker ved menneske- og automasjonavdelingen hos Institutt for Energiteknikk. FOTO: IFE
Claire Blackett, seniorforsker ved menneske og automasjon-avdelingen hos Institutt for Energiteknikk. FOTO: IFE

– Kvinner utgjør cirka 50 prosent av befolkningen i Norge. Likevel er det få kvinner I AI-relaterte yrker. Hvorfor det? Og hva slags effekt vil det ha på framtidens AI?

Spørsmålene stilles av Claire Blackett. Hun er seniorforsker ved menneske og automasjon-avdelingen hos Institutt for Energiteknikk (IFE), en av partene i det nye prosjektet «Kvinner i AI».

Noen av svarene håper hun å få i månedene fram mot jul hvor IFE sammen med Inspiria Science Center og Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway skal jobbe med å kartlegge hvordan man kan øke kvinneandelen rundt utvikling og bruk av kunstig intelligens (KI, eng: AI, artificial intelligence). 

Tydelig behov for økt kvinnefokus

Behovet for prosjektet «Kvinner i AI» er helt klart. AI omtales som en av de viktigste teknologiene siden elektrisiteten. Likevel finnes det i dag en rekke eksempler på AI-teknologi som utilsiktet har kvinnelig bias, det vil si at teknologien er påvirket av systematiske skjevheter eller feil.

Hvordan vi forholder oss til kjønn og bias i datagrunnlag, trening og bruk av AI, vil være av avgjørende betydning for hva slags effekt teknologien vil ha på samfunnet. Det er åpenbart at en samlet innsats er viktig, og de tre sentrale aktørene har gått sammen for å øke kvinneandelen innen kunstig intelligens.

Målet er å få et mer konkurransedyktig næringsliv og styrkede forutsetninger for etisk utvikling og bruk av kunstig intelligens ved å legge til rette for økt kvinnelig deltakelse i AI-relatert næring.

– Vi ser allerede i dag tydelige signaler på at manglende mangfold innen utviklingen av AI resulterer i klare kjønnsforskjeller, og det kan føre til at AI forskjellesbehandler. For å utvikle hensiktsmessige produkter og tjenester innen AI, må vi sikre at kvinner er godt representert i AI-relaterte yrker, konstaterer Blackett.

Viktig å promotere kvinner i AI

Et praktisk eksempel på at kvinnelig bias påvirker AI, er at enkelte virtuelle assistenter fungerer bedre menn enn på kvinner. Det er fordi de er trent på mannlige stemmer.

Et annet eksempel er da Google i 2017 lanserte et vektorbasert AI-system innen tekstanalyse som mente at svaret på ligningen «computer programmer – man + woman» var «homemaker». Og at «doctor – man + woman» var «housewife».

Disse eksemplene følger ikke bare av at vår lange historie med forskjellsbehandling av kjønn og underrepresentasjon av kvinner i flere sammenhenger gjenspeiles i datagrunnlagene våre. Det skyldes også at majoriteten av utviklerne er menn.

I Norge i dag er kun 13 prosent av utviklerne kvinner. Det er gode grunner til å tro at gamle skjevheter i datagrunnlag vil forfølge kvinner og andre marginaliserte grupper svært lenge dersom vi ikke er bevisste på hvordan vi arbeider med bias.

Kvinner en underutnyttet ressurs?

Marianne Jansson Bjerkman er leder for Cluster for Applied AI ved Smart Innovation Norway og påpeker viktigheten av en balansert fordeling av kjønn i roller knyttet til utvikling og bruk av AI.

Marianne Jansson Bjerkman, leder av Cluster for Applied AI. FOTO: Mari Kristine Buckholm

– Å øke kvinneandelen for å få større mangfold vil bidra til å sikre bedre, tryggere og mer attraktive produkter og beslutninger. Ved å ha en mer jevn fordeling mellom kjønnene, øker sjansen for å identifisere mulige fysiologiske forskjeller mellom menn og kvinner som kan påvirke bruken og sikkerheten til et produkt, samt identifisere ulike sosiale normer og press som oppleves av menn og kvinner, sier hun.

– Videre har IT-næringen generelt et enormt behov for flere smarte hoder, og kvinner er tilsynelatende en underutnyttet ressurs i denne sammenhengen, understreker Bjerkman.

De siste årene har det blitt gjort en enorm innsats for å oppfordre unge kvinner til å studere datavitenskap på høyskole- og universitetsnivå. Blackett fra IFE sier at nå må samfunnet følge opp og rekruttere de høyt utdannete kvinnene til AI-relaterte jobber.

– Ved å innlemme disse kvinnene i arbeidsstyrken, understøtter vi en bedre, tryggere og mer etisk utvikling av AI som kommer hele samfunnet til gode, konkluderer Claire Blackett.

Prosjektet «Kvinner i AI» inviterer til workshop 16. november hos Inspiria Science Center i Sarpsborg. Her skal det ses nærmere på hvilke barrierer og muligheter næringslivet ser knyttet til å rekruttere kvinner i AI-relaterte stillinger.

Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.

Cluster for Applied AI ønsker Autin velkommen i klyngen

ai-teknologi


Vi vet at det er et stort behov for kompetanse knyttet ikke bare til implementering og anvendelse av AI, men også til det arbeidet virksomheter må gjøre i forkant, og kompetanseunderskuddet er spådd å øke dramatisk de kommende årene. Derfor er det avgjørende at selskaper som Autin satser på å tilby tjenester nettopp i dette segmentet, og vi er veldig glade for å ha de som en del av Cluster for Applied AI!

Vi har tatt en liten prat med Lars Formoe som er Partner og ingeniør i Autin.

Hvilke målsetninger har dere fremover?
Autins overordnede mål er å bidra til det grønne skiftet gjennom automatisering og effektivisering av
norske bedrifter. Vårt ønske er å være en pådriver for å ta kunstig intelligens fra teori til praksis.

Vårt ønske er å være en pådriver for å ta kunstig intelligens fra teori til praksis.

Lars Formoe, Partner og ingeniør, Autin


Hva gjør dere i Autin og hva er din rolle?
Autin tilbyr konsulenttjenester innen praktisk bruk og implementering av kunstig intelligens med
hensyn på̊ hele prosessen i industri og næringsliv. Dette inkluderer prosjektplanlegging,
datainnsamling, modell- og systemutvikling og videre drift.
Vi spesialiserer oss innen sanntidsprediksjon / klassifisering i dynamiske systemer, med erfaring
innen data-mining, syntetisk-data, prediksjonsanalyse, NLP, data-syn og robotikk/droner.

For å nå våre målsetninger er nettverksbygging og samarbeid essensielt, og her anser vi CAAI for å
være den beste plattform for videre utvikling og tverrfaglig samarbeid

Lars Formoe, Partner og ingeniør, Autin

Hvorfor velger dere å bli partnere i Cluster for Applied AI, og hva er deres nåværende eller
potensielle plass i AI-økosystemet?

For å nå våre målsetninger er nettverksbygging og samarbeid essensielt, og her anser vi CAAI for å
være den beste plattform for videre utvikling og tverrfaglig samarbeid. Autins rolle er å konvertere potensialet som ligger i stillestående data / datakilder til praktisk anvendelse.

Autin_Logo
Lars Formoe, Autin

Hvem: Lars Formoe

Selskap: Autin AS

Rolle: Partner og ingeniør

Linkedin: Lars Formoe

Cluster for Applied AI ønsker Amesto NextBridge velkommen i klyngen!

Vi er utrolig glade for å få med oss et så fremoverlent og nytenkende konsulentselskap!

Marianne Bjerkman, Klyngeleder i Cluster for Applied AI

I sommer ble konsulentselskapet Amesto NextBridge klyngepartner i Cluster for Applied AI.

Vi er utrolig glade for å få med oss et så fremoverlent og nytenkende konsulentselskap, sier Marianne Bjerkman, Klyngeleder i Cluster for Applied AI. Vi er spesielt imponert over hvordan de arbeider med oppstartselskaper og bredden i prosjektene de kan vise til, legger hun til.

Vincent Aardalsbakke leder avdelingen for AI og nye teknologier i selskapet, og forteller mer om hvordan Amesto Nextbridge arbeider i et lite intervju.

Hva gjør dere i Amesto Nextbridge, og hva er din rolle?

Amesto Nextbridge er eksperter på å skape innsikt og innovasjon fra data. Vi er et konsulenthus som er spesialisert på det man gjerne refererer til som AI og BI.

Min rolle er å lede avdelingen for AI og nye teknologier hvor vi har mange flinke data scientister som kan løse et bredt spekter av utfordringer, både for de største og de minste organisasjonene.

Vår visjon er å være innovatøren innen datadrevet bærekraft og innsikt

Vincent Aardalsbakke, Amesto Nextbridge

Hvilke målsetninger har dere fremover?

Vår visjon er å være innovatøren innen datadrevet bærekraft og innsikt. Denne posisjonen ønsker vi å befeste både hos de aller største virksomhetene i Norden, og de aller minste, dvs start ups. Start ups er ofte fokusert på innovasjon og nye løsninger, noe som ofte gir spennende arbeid når vi får være med på reisen. Forhåpentligvis kan vi identifisere noen sammen med CAAI.

Har dere et suksesscase eller et spennende prosjekt dere har lyst til å trekke frem?

Jeg kan trekke frem et prosjekt vi gjorde for Internasjonale Røde Kors. Her brukte vi språkprosessering (NLP) for å hjelpe organisasjonen å håndtere den økte informasjonsmengden som inntraff med covid-19. Etter å ha evaluert ulike metoder endte vi opp med å bruke en BERT-modell til å automatisk kategorisere store mengder fritekstrapporter med en treffsikkerhet på menneskelig nivå. Dette resulterte i et globalt dashboard hvor de nå har automatisk datainnsamling med full oversikt over globale trender og hvordan ressurser må allokeres.

 Hvorfor velger dere å bli partnere i Cluster for Applied AI, og hva er deres nåværende eller potensielle plass i AI-økosystemet?

Vi ser klare synergier med CAAI og mange overlappende interesser. Begge er interesserte i å forbedre anvendelsen av AI i samfunnet, hjelpe startups med ny teknologi, samt øke samarbeidet mellom offentlige og private aktører for å akselerere utviklingen.

Amesto Nextbridge kan bidra med tung data science-ekspertise som vil komme hele økosystemet til gode. Vi har et titalls personer med PhD og et miljø med bred erfaring innen FoU-arbeid, samt prosjekter med produksjonssetting og gevinstrealisering av AI-løsninger. 

Vi gleder oss!

Hvem: Vincent Aardalsbakke

Selskap: Amesto Nextbridge

Rolle: Leder avdeling for AI og nye teknologier

Linkedin: (1) Vincent Aardalsbakke | LinkedIn

Cluster for Applied AI ønsker Proactima velkommen i klyngen!

Proactima

– Cluster for Applied AI fungerer som en akselerator for omstilling og innovasjon når det kommer til å dra nytte av de muligheter kunstig intelligens gir virksomheter i dag og i fremtiden, sier klyngeleder Marianne Bjerkman.

– Vi ser imidlertid at det kan oppstå utfordringer knyttet til uforutsette problemstillinger og risikoelementer når teknologien skal tas i bruk. Med den spisskompetansen Proactima og deres nøkkelpersoner besitter, vil selskapet kunne bidra til en smidigere omstilling for andre virksomheter, samtidig som klyngen gir rom for å utvikle bedre forståelse for problemstillingene i fellesskap, og for nyvunnet kompetanse for alle parter.

Vi er svært glade for å kunne ønske Proactima velkommen som ny partner i klyngen!

La oss introdusere klyngepartner Proactima med noen kjappe fakta fra Rune Winther, Leder for Utvikling og Innovasjon:

Hva gjør dere i Proactima, og hva er din rolle?

Proactima er et konsulentselskap innen risikostyring og bærekraft. God ledelse krever kompetanse, planlegging og praktisk erfaring, som Proactima leverer gjennom konsulenttjenester, verktøy, kurs og opplæring. Vi er ledende spesialister på alle våre serviceområder, og alle våre konsulenter er spesialisert på minst ett område. Selv om vi startet med fokus på olje- og gassindustrien i 2003, jobber vi nå for et bredt spekter av virksomheter.

Selskap: Proactima AS, 
www.proactima.com
Hvem: Rune Winther, Leder for Utvikling og Innovasjon
Antall ansatte:  75

Rune Winter
Rune Winter

Hvilke målsetninger har dere fremover?

Vår visjon er å være det ledende fagmiljøet og den foretrukne samarbeidspartneren innen risikostyring, bærekraft og samfunnssikkerhet.

Spesielt har vi mål om å utvikle våre rådgivingstjenester for kunder som er fremtidsrettede, i den forstand at de har høye ambisjoner mht. digitalisering og bærekraft. Vår misjon er å bidra til et tryggere og mer bærekraftig samfunn, og da er det helt avgjørende at vi har fokus på megatrendene digitalisering og bærekraft.

Hvorfor velger dere å bli partnere i Cluster for Applied AI, og hva er deres nåværende eller potensielle plass i AI-økosystemet?

AI, i sine forskjellige former, vil medføre en rekke endringer i risikobildet for mange aktører. For å kunne oppfylle vår misjon, og være en foretrukket rådgiver for våre kunder, er det nødvendig at vi aktivt deltar i arbeidet med praktisk utnyttelse av AI. Cluster for Applied AI fremstår som den viktigste møteplassen for dette. Vår rolle i AI-økosystemet vil være en rådgiver som sikrer at de som ønsker å ta i bruk AI kan gjøre det på en måte som balanserer nytteverdi og risiko på en god måte.


Klyngene Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets tilbyr gratis videreutdanning til sine medlemmer.

Valeriya Naumova
Valeriya Naumova er daglig leder i Simula Consulting og en av dem som har utarbeidet det gratis videre- og etterutdanningsløpet som medlemmer i Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets får tilbud om. – Det er viktig at bedriftsledere forstår hva kunstig intelligens er og hvordan de kan bruke teknologien strategisk i sin bedrift, sier hun. FOTO: Privat

– Ledere uten kunnskap om kunstig intelligens går glipp av mange muligheter

Å ha et bevisst forhold til kunstig intelligens og forstå potensialet i teknologien, kan ta bedrifter til nye høyder.

Sammenlignet med den tradisjonelle industrien som oppsto på 1800-tallet, er kunstig intelligens en ny type teknologi. Men sannheten er at begrepet «kunstig intelligens» oppsto på 1950-tallet, og drømmen om å skape intelligente maskiner kan man spore helt tilbake til de gamle grekerne, ifølge en artikkel fra Teknisk Ukeblad.

Likevel er det en utfordring for mange av dagens ledere å forstå hvordan de skal bruke kunstig intelligens på en strategisk måte i sin bedrift.

– Det er viktig at bedriftsledere forstår hva kunstig intelligens er, og ikke minst at de skjønner hva denne teknologien kan gjøre for dem og hvordan de kan bruke den strategisk. Hvis ikke, går de glipp av mange muligheter, sier Valeriya Naumova, daglig leder hos Simula Consulting.

– Enormt potensial

Simula Consulting er et firma som bygger bro mellom forskningsmiljøene og virksomheter innen offentlig og privat sektor, og som blant annet jobber med å utdanne ledere innen kunstig intelligens. Bedriften er også medlem i Smart Innovation Norway’s næringsklynge Cluster for Applied AI (CAAI). Det er derfor naturlig at Simula er blant bidragsyterne til etter- og videreutdanningsopplegget som tilbys klyngemedlemmene hos CAAI og NCE Smart Energy Markets til høsten.

– Dersom man skal lykkes med innovasjon for bærekraftig vekst, er det å arbeide med bedriftsintern kompetanseheving avgjørende. Kunstig intelligens er en teknologi som har et enormt potensial for virksomheter i årene som kommer, og det fine med dette løpet er at opplæringen skjer på virksomhetenes premisser, forteller Marianne Bjerkman, leder for CAAI.

Får bedre forståelse

Opplæringsløpet i kunstig intelligens er beregnet på ledere og mellomledere fra forskjellige virksomheter og domener. Opplæringen skjer i september og oktober og gjennomføres med fysiske samlinger på ulike lokasjoner på Østlandet.

Etter endt opplæringsløp skal deltakerne blant annet forstå hva kunstig intelligens er, hva slags problemstillinger teknologien egner seg til å løse, hvilken rolle data spiller og hvordan man sikrer seg godt nok datagrunnlag til å arbeide med kunstig intelligens, hvilke farer som oppstår ved å benytte data feil, hvordan kunstig intelligens bør implementeres i bedriftens forretningsmodell, og hva slags kompetanse som kreves i virksomheten.

Flere samarbeidspartnere

– Det er stor forskjell på tradisjonell teknologi og kunstig intelligens. Kunstig intelligens er en interaktiv teknologi som utvikles og forbedres hele tiden ved at nye data legges inn. Men det er ikke bare å sette i gang med å bruke kunstig intelligens. Bedriftens infrastruktur, datagrunnlag og ansatte må gjennom en tilpasning og opplæring for å få best mulig utbytte av teknologien, sier Valeriya Naumova.

Videre- og etterutdanningsløpet som klyngene til Smart Innovation Norway tilbyr, er støttet av Viken fylkeskommune. Det gjør at tilbudet er gratis for klyngemedlemmene. Målsettingen til fylkeskommunens støtteordning, er økt økonomisk verdiskapning, styrket konkurransekraft og flere arbeidsplasser i Viken gjennom realisering av næringsutviklingsprosjekter.

Opplæringen utvikles og leveres av erfarne teknologer fra Simula Consulting og Institutt for Energiteknikk, og Digital Norway og Smart Innovation Norway bidrar med sin brede kompetanse knyttet til opplæring, nettverk og fasilitering.

Spørsmål?

Kontakt Marianne Jansson Bjerkman på +47 924 14 854 eller via e-post.



Nå har vi blitt enda bedre på å bidra til innovasjon

Europa gjør det, og Smart Innovation Norway gjør det. Halden-bedriften satser på «communities» og styrker klyngevirksomheten, Smart City-satsningen og forskningsarbeidet. Ved å jobbe tettere sammen og fordele ressursene bedre, skapes mer innovasjon.

I dagens verden blir samarbeid, fellesskap og medvirkning stadig viktigere. Det merkes ute i Europa, og det merkes på hjemmebane.

Som en konsekvens av denne samfunnsutviklingen, styrker og utvider Smart Innovation Norway satsningen sin innen næringsklynger, smart city og samfunnsvitenskapelig forskning. Bedriften lanserer Smart Innovation Communities og ruster seg for videre arbeid ved å ansette flere kloke hoder, inngå nye og spennende avtaler, jobbe videre


– En styrke for å bli tildelt nye EU-prosjekt

– Dette er veldig spennende. Det er naturlig nok forskjell på innovasjon hos kommunene i Smart City-arbeidet og hos det private næringslivet i klyngene våre, men mange ganger er det de samme driverne og de samme utfordringene man står overfor, og ofte er det de samme verktøyene vi trenger å ta i bruk. Selv om vi jobber litt på forskjellige måter i de forskjellige områdene, handler mye om å skape trygghet og engasjement for å drive innovasjon gjennom å tenke bærekraftig og ta i bruk digitaliseringsmuligheter. Smart City-arbeidet og klyngevirskomheten henger veldig tett sammen, sier leder av Smart Innovation Communities, Eli Haugerud.

Ute i Europa har man et stort og stadig økende fokus på det menneskelige aspektet ved forskingsprosjekter og innovasjonsarbeid. Smart Innovation Norways forskningsområdet for dette heter Social Innovation. Denne kompetansen er meget relevant for både kommuner og klyngepartnere. Kunde-, innbygger- og brukerforståelse er sentralt i all innovasjon, og Social Innovation vil derfor også fokusere på Smart City-forskning framover.

– Vi ønsker å sette brukerne i fokus, og det er akkurat det de samfunnsvitenskapelige forskerne våre gjør. De ser på brukerne og brukernes behov og hvordan innovasjon påvirker dem, sier Haugerud.

Hvert fokusområde kommer til å stå sterkere ved å jobbe enda tettere sammen. Kommuner i Smart City-arbeidet kan være piloter i flere samfunnsvitenskapelige innovasjonsprosjekt både i Norge og i EU. Klyngene kjenner næringslivet og kan bidra med riktige forskningspartnere. De samfunnsvitenskapelige forskerne bidrar inn i smart city-prosjektene og klyngearbeidet med den menneskelige tilnærmingen til innovasjonsarbeidet.

– Dette kommer til å være en styrke for oss når det gjelder å bli tildelt nye og relevante EU-prosjekter, konstaterer Haugerud.


Mer læring mellom private og offentlige aktører

Over halvparten av all verdiskapning i Norge skjer i offentlig sektor. En av Smart Innovation Norways viktigste oppgaver er å hjelpe andre til å bli bedre til å innovere, og kommunene og offentlige bedrifter er viktige aktører både som kunder og som oppdragsgivere for norsk næringsliv.

Å skape et godt samspill mellom offentlig og privat sektor er helt avgjørende, og administrerende direktør i Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske, ser helt klart at Smart Innovation Communities kommer til å forbedre og øke innovasjonsarbeidet hos begge parter.

– Det er en styrke hos oss at vi kan bruke den kompetansen vi har om og med offentlig og privat sektor til hverandres gjensidige forsterkning slik at vi begge blir bedre. Gjennom Smart Innovation Communities kan ressursene jobbe mer og bedre på tvers, kompetansen deles mer, og vi åpner for enda mer læring mellom privat og offentlig sektor, påpeker han.

Mydske er fornøyd med at Halden-bedriften videreutvikler sitt mangeårige gode arbeid innen Smart City. EU er veldig tydelig på at Smart City og brukermedvirkning er viktig, og begrepet «communities» beskriver en metodikk som blant annet handler om at man må jobbe åpent og sammen for å klare å realisere og kommersialisere forskning.

– Vi må satse på åpen innovasjon. Vi er nødt til å samarbeide. Alternativet er at teknologiene utvikles og innovasjonen skjer i selskaper i Kina og USA som i neste omgang kommer hit og skal selge tjenestene sine her. Det vil EU motvirke. Derfor satser EU på «communities», og derfor satser vi på Smart Innovation Communities, sier Kjell Reidar Mydske.

KONTAKT:

Eli Haugerud,
Leder, Smart Innovation Communities

E-post

Telefon: +47 995 44 711


FAKTA:

• Smart Innovation Norway AS driver med uavhengig, anvendt forskning og spesialiserer seg på forskningsbasert næringsutvikling innenfor smart energi, smarte samfunn og ny teknologi.

• En av Smart Innovation Norways hovedoppgaver er å fremme innovasjon blant offentlige og private aktører.

• Mange års erfaring med innovasjonsarbeid ligger bak bedriftens lansering av Smart Innovation Communities, som er en styrking og utvidelse av bedriftens satsning innen klyngevirksomhet, Smart City-arbeid og samfunnsvitenskapelig innovasjon.

• For å kunne bidra til innovasjon på en enda bedre måte i både privat og offentlig sektor, knytter Smart Innovation Norway fagområdene enda tettere sammen og åpner for mer samarbeid på tvers.

• Målet er å øke innovasjonstakten samt å realisere og kommersialisere enda mer av innovasjonen gjennom Smart Innovation Communities.

Bidrar til nytt nasjonalt senter som skal få fart på bruken av kunstig intelligens

Smart Innovation Norway er en av partnerne bak nysatsningen Nemonoor. Ordningen skal gi virksomheter innen produksjon, helse, smarte byer og samfunn, samt energisystemer/-bærere tilgang til kunnskap om anvendt kunstig intelligens (KI). – Å ha et senter som Nemonoor så nært næringslivet, vil gjøre det enklere for bedriftene å teste ut KI, sier administrerende direktør Kjell Reidar Mydske. FOTO: Anja Lillerud/Mari Kristine Buckholm.

Næringslivet får enda kortere vei til noen av landets beste aktører innen kunstig intelligens når Smart Innovation Norway og sju andre sterke nasjonale aktører går sammen og etablerer initiativet Nemonoor.

Smart Innovation Norway har over de senere årene engasjert seg sterkt innenfor kunstig intelligens (KI). Blant annet har selskapet bygd opp Cluster for Applied AI, en næringsklynge hvor bedrifter med ekspertise innen KI kan få videreutvikle seg og få testet ut teknologien med nye partnere.

Sammen med en rekke sterke aktører innenfor KI, deriblant Digital Norway, har Smart Innovation Norway nå fått innvilget en større EU-søknad. De skal danne en såkalt European Digital Innovation Hub (EDIH) som skal få fart på bruken av kunstig intelligens i norske virksomheter over hele landet. Senteret skal hete Nemonoor.

– Dette er et prestisjefullt oppdrag og en fantastisk mulighet for norske bedrifter til å øke satsingen på kunstig intelligens gjennom tilgang til både de beste ressursene i landet og en tett kobling til sterke fagmiljøer i EU, sier Eirik Andreassen, leder for Nemonoor.


Gir tilgang på kunnskap

Ordningen retter seg mot private og offentlige virksomheter over hele landet. Hensikten med ordningen er gå gi virksomhetene tilgang til den kunnskapen om anvendt kunstig intelligens (KI) som er bygget opp med basis i mange års forskning, utvikling og innovasjon.

Ved å gå tilgang til kunnskapen, testsentrene og nettverket er målet at de skal lykkes med å ta i bruk KI som en integrert del i virksomheten.

– Å ha et senter som Nemonoor så nært næringslivet, vil gjøre det enklere for bedriftene å teste ut dette. KI omtales som en av de viktigste teknologiske utviklingene i vår tid. For å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv i framtiden, er det viktig å anvende kunstig intelligens til beste for kundene, sier administrerende direktør hos Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske.

I første omgang vil Nemonoor bidra til virksomheter som jobber innen produksjon, helse, smarte byer og samfunn, samt energisystemer/-bærere. Anvendelse vil primært fokusere på løsninger som bygger på prediksjon, maskinsyn og språkmodeller.

– Vi ser frem til å jobbe tett med de andre nasjonale og europeiske innovasjonsnavene for å sikre at virksomhetene får tilgang til de aller beste og mest relevante tjenestene de trenger, sier Andreassen.


EDIH-er i alle EUs medlemsland

European Digital Innovation Hubs (kan uttales «eddi») er et sentralt virkemiddel i EU sitt nye sjuårige DIGITAL-program. Formålet er å sikre at private og offentlige virksomheter rustes til å ta i bruk avanserte digitale teknologier.

EU har per dags dato gitt tilsagn til at det opprettes 136 EDIH-er fordelt på alle EUs medlemsland i den hensikt å sikre at kunnskapen som finnes i hvert enkelt land, gjøres tilgjengelig for virksomheter i andre EU-land.

Norge fikk innvilget to EDIH-er, Nemonoor og Oceanapolis.

Nemonoor består av DigitalNorway, Institutt for Energiteknikk (IFE), NORA.ai/UiO, Norway Health Tech, NTNU, SINTEF, Smart Innovation Norway og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP), og aktivitetene starter opp høsten 2022.


KONTAKTPERSON:

Eirik Andreassen,
Leder Nemonoor

E-post
Telefon: +47 402 00 598

nb_NONorwegian