– Kvinner utgjør cirka 50 prosent av befolkningen i Norge. Likevel er det få kvinner I AI-relaterte yrker. Hvorfor det? Og hva slags effekt vil det ha på framtidens AI?

Spørsmålene stilles av Claire Blackett. Hun er seniorforsker ved menneske og automasjon-avdelingen hos Institutt for Energiteknikk (IFE), en av partene i det nye prosjektet «Kvinner i AI».

Noen av svarene håper hun å få i månedene fram mot jul hvor IFE sammen med Inspiria Science Center og Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway skal jobbe med å kartlegge hvordan man kan øke kvinneandelen rundt utvikling og bruk av kunstig intelligens (KI, eng: AI, artificial intelligence). 

Tydelig behov for økt kvinnefokus

Behovet for prosjektet «Kvinner i AI» er helt klart. AI omtales som en av de viktigste teknologiene siden elektrisiteten. Likevel finnes det i dag en rekke eksempler på AI-teknologi som utilsiktet har kvinnelig bias, det vil si at teknologien er påvirket av systematiske skjevheter eller feil.

Hvordan vi forholder oss til kjønn og bias i datagrunnlag, trening og bruk av AI, vil være av avgjørende betydning for hva slags effekt teknologien vil ha på samfunnet. Det er åpenbart at en samlet innsats er viktig, og de tre sentrale aktørene har gått sammen for å øke kvinneandelen innen kunstig intelligens.

Målet er å få et mer konkurransedyktig næringsliv og styrkede forutsetninger for etisk utvikling og bruk av kunstig intelligens ved å legge til rette for økt kvinnelig deltakelse i AI-relatert næring.

– Vi ser allerede i dag tydelige signaler på at manglende mangfold innen utviklingen av AI resulterer i klare kjønnsforskjeller, og det kan føre til at AI forskjellesbehandler. For å utvikle hensiktsmessige produkter og tjenester innen AI, må vi sikre at kvinner er godt representert i AI-relaterte yrker, konstaterer Blackett.

Viktig å promotere kvinner i AI

Et praktisk eksempel på at kvinnelig bias påvirker AI, er at enkelte virtuelle assistenter fungerer bedre menn enn på kvinner. Det er fordi de er trent på mannlige stemmer.

Et annet eksempel er da Google i 2017 lanserte et vektorbasert AI-system innen tekstanalyse som mente at svaret på ligningen «computer programmer – man + woman» var «homemaker». Og at «doctor – man + woman» var «housewife».

Disse eksemplene følger ikke bare av at vår lange historie med forskjellsbehandling av kjønn og underrepresentasjon av kvinner i flere sammenhenger gjenspeiles i datagrunnlagene våre. Det skyldes også at majoriteten av utviklerne er menn.

I Norge i dag er kun 13 prosent av utviklerne kvinner. Det er gode grunner til å tro at gamle skjevheter i datagrunnlag vil forfølge kvinner og andre marginaliserte grupper svært lenge dersom vi ikke er bevisste på hvordan vi arbeider med bias.

Kvinner en underutnyttet ressurs?

Marianne Jansson Bjerkman er leder for Cluster for Applied AI ved Smart Innovation Norway og påpeker viktigheten av en balansert fordeling av kjønn i roller knyttet til utvikling og bruk av AI.

– Å øke kvinneandelen for å få større mangfold vil bidra til å sikre bedre, tryggere og mer attraktive produkter og beslutninger. Ved å ha en mer jevn fordeling mellom kjønnene, øker sjansen for å identifisere mulige fysiologiske forskjeller mellom menn og kvinner som kan påvirke bruken og sikkerheten til et produkt, samt identifisere ulike sosiale normer og press som oppleves av menn og kvinner, sier hun.

– Videre har IT-næringen generelt et enormt behov for flere smarte hoder, og kvinner er tilsynelatende en underutnyttet ressurs i denne sammenhengen, understreker Bjerkman.

De siste årene har det blitt gjort en enorm innsats for å oppfordre unge kvinner til å studere datavitenskap på høyskole- og universitetsnivå. Blackett fra IFE sier at nå må samfunnet følge opp og rekruttere de høyt utdannete kvinnene til AI-relaterte jobber.

– Ved å innlemme disse kvinnene i arbeidsstyrken, understøtter vi en bedre, tryggere og mer etisk utvikling av AI som kommer hele samfunnet til gode, konkluderer Claire Blackett.

Prosjektet «Kvinner i AI» inviterer til workshop 16. november hos Inspiria Science Center i Sarpsborg. Her skal det ses nærmere på hvilke barrierer og muligheter næringslivet ser knyttet til å rekruttere kvinner i AI-relaterte stillinger.

Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.