Cluster for Applied AI ønsker Proactima velkommen i klyngen!
– Cluster for Applied AI fungerer som en akselerator for omstilling og innovasjon når det kommer til å dra nytte av de muligheter kunstig intelligens gir virksomheter i dag og i fremtiden, sier klyngeleder Marianne Bjerkman.
– Vi ser imidlertid at det kan oppstå utfordringer knyttet til uforutsette problemstillinger og risikoelementer når teknologien skal tas i bruk. Med den spisskompetansen Proactima og deres nøkkelpersoner besitter, vil selskapet kunne bidra til en smidigere omstilling for andre virksomheter, samtidig som klyngen gir rom for å utvikle bedre forståelse for problemstillingene i fellesskap, og for nyvunnet kompetanse for alle parter.
Vi er svært glade for å kunne ønske Proactima velkommen som ny partner i klyngen!
La oss introdusere klyngepartner Proactima med noen kjappe fakta fra Rune Winther, Leder for Utvikling og Innovasjon:
Hva gjør dere i Proactima, og hva er din rolle?
Proactima er et konsulentselskap innen risikostyring og bærekraft. God ledelse krever kompetanse, planlegging og praktisk erfaring, som Proactima leverer gjennom konsulenttjenester, verktøy, kurs og opplæring. Vi er ledende spesialister på alle våre serviceområder, og alle våre konsulenter er spesialisert på minst ett område. Selv om vi startet med fokus på olje- og gassindustrien i 2003, jobber vi nå for et bredt spekter av virksomheter.
Selskap: Proactima AS, www.proactima.com Hvem: Rune Winther, Leder for Utvikling og Innovasjon Antall ansatte: 75
Rune Winter
Hvilke målsetninger har dere fremover?
Vår visjon er å være det ledende fagmiljøet og den foretrukne samarbeidspartneren innen risikostyring, bærekraft og samfunnssikkerhet.
Spesielt har vi mål om å utvikle våre rådgivingstjenester for kunder som er fremtidsrettede, i den forstand at de har høye ambisjoner mht. digitalisering og bærekraft. Vår misjon er å bidra til et tryggere og mer bærekraftig samfunn, og da er det helt avgjørende at vi har fokus på megatrendene digitalisering og bærekraft.
Hvorfor velger dere å bli partnere i Cluster for Applied AI, og hva er deres nåværende eller potensielle plass i AI-økosystemet?
AI, i sine forskjellige former, vil medføre en rekke endringer i risikobildet for mange aktører. For å kunne oppfylle vår misjon, og være en foretrukket rådgiver for våre kunder, er det nødvendig at vi aktivt deltar i arbeidet med praktisk utnyttelse av AI. Cluster for Applied AI fremstår som den viktigste møteplassen for dette. Vår rolle i AI-økosystemet vil være en rådgiver som sikrer at de som ønsker å ta i bruk AI kan gjøre det på en måte som balanserer nytteverdi og risiko på en god måte.
Smart Narvik er i gang med å teste ut digitalt reiselivsprosjekt
Ann-Hege Lund installerer en personteller langs stien ned mot Rombaksbotn, som er en av destinasjonene i testperioden i AURORAL. Hun er midlertidig prosjektleder for Narvik kommunes næringsutviklingsselskap Futurum, og er veldig engasjert i EU-prosjektet som har som mål å utvikle og teste hvordan digitale plattformer kan gjøre det enklere å bo og jobbe i landlige områder på ulike steder i Europa. ALLE FOTO: Privat
– Første steg for å skape nye arbeidsplasser og et bedre tilbud til innbyggerne
Et stort lokalt engasjement, et spennende EU-prosjekt, handlekraftig prosjektledelse, storslått natur og betydningsfull historie er noen av faktorene som skal bidra til suksess i Narvik gjennom digitaliseringsprosjektet AURORAL.
Et stort lokalt engasjement, et spennende EU-prosjekt, handlekraftig prosjektledelse, storslått natur og betydningsfull historie er noen av faktorene som skal bidra til suksess i Narvik gjennom digitaliseringsprosjektet AURORAL.
I sommer kan turgåere til Stetind, Beisfjord minnelund, Fagernesfjellet, Rombaksbotn og Tore Hunds rike i Hålogalandsregionen i Nordland bli del av et viktig datagrunnlag som er av stor interesse for Smart Narvik, Narvik kommune og Visit Narvik.
De fem nevnte turdestinasjonene er nemlig valgt ut som teststeder i arbeidet med å digitalisere, forbedre og øke reiselivet i de norske distriktene.
– Vi har hengt opp persontellere og tilgjengeliggjort sentrale deler av lokalhistorien via QR-koder på de fem turmålene, forteller programleder for Smart Narvik, Mikael af Ekenstam fra Smart Innovation Norway.
Har digitalisert lokal kulturhistorie
Skjermdump fra Auroral-siden om Stetinden
Arbeidet er gjort som en del av EU-prosjektet AURORAL, og tre måneder med registreringer av antall personer og antall skanninger av QR-kodene skal forhåpentligvis gi svar på om det er grunnlag for tilpasninger, forbedringer og ny næringsvirksomhet knyttet til reiselivet i Hålogaland.
Flere deler av lokalsamfunnet har blitt rådført i prosessen som har ført fram til konkretiseringen av prosjektet, og det har vært viktig for prosjektledelsen å koble både politikere og næringsliv tett på prosessene.
– Vi føler at vi har lyktes med det så langt, sier af Ekenstam.
Ann-Hege Lund fra Visit Narvik er glad for at et stort EU-prosjekt som AURORAL kan bidra til å skape aktivitet på lokalt nivå. Hun er opptatt av at kommunen må ta ansvar for å bevare den kulturelle lokalhistorien, og en viktig måte å gjøre det på er å gjøre den tilgjengelig for alle.
– Å spre kunnskap om historien og tilgjengeliggjøre den på en enkel måte, er en form for bærekraft. Digitalisering, i dette tilfellet ved bruk av QR-koder, gjør at folk blir kjent med historien på de fem teststedene. I første omgang er det i form av tekst og bilder, men vi jobber med å videreutvikle prosjektet og har både video og en utvidet virkelighet som mål, forteller hun.
Gjennom bruk av QR-koder og en smarttelefon får man tilgang til mer informasjon om de ulike utvalgte attraksjonene i prosjektet.Et stykke inn langs stien mot Stetinden får man tilgang til å lese historien om førstebestigningen i 1910.
Mikael af Ekenstam setter opp et skilt som gir tilgang til mer informasjon om Rombaksbotn.
Håper å finne svar om transportløsninger
Smart Narvik har allerede fått henvendelser fra andre i Hålogaland som er interesserte i både persontellere og QR-koder. Det passer bra med prosjektets mål om å utvide antall teststeder i løpet av sommeren. Og jo mer data man samler inn, jo bedre datagrunnlag får man til det videre arbeidet med AURORAL.
Og når det gjelder høstens planlagte analyser av sommerens datainnsamling, er af Ekenstam og Lund spente på hva de finner. Resultatene kan nemlig få store og positive ringvirkninger for Narvik-samfunnet og hele Hålogalandsregionen.
– Dataene gir oss informasjon om antall turgåere og tidspunkt for besøket. Analysene vil si oss noe om det er grunnlag for å for eksempel skape mer næringsliv, endre på dagens løsninger eller forbedre kollektivtilbudet i tilknytning til destinasjonene. Det er særlig transportløsninger som er interessant for oss. I distriktene er det ofte et mangelfullt kollektivtilbud, og selv om primærmålgruppen er tilreisende, er vi interesserte i meningene til de fastboende også, sier Smart Narvik-programlederen.
I tillegg til persontellingen skal prosjektet gjennomføre en spørreundersøkelse for å kartlegge hva folk kunne ønske seg av transporttilbud. Dagens kollektivtilbud nærmest krever at besøkende leier seg bil dersom man ønsker å forflytte seg i regionen. Og selv om størstedelen av lokalbefolkningen har egen bil, kan det hende at de hadde tatt kollektivbuss eller benyttet annen type transport som samkjøring dersom tilbudet hadde vært der.
Man håper at statistikk fra AURORAL skal si noe om dette.
KONTAKTPERSON:
Mikael af Ekenstam, Seniorrådgiver, Smarte Byer & Samfunn
Telefon: +47 906 300 82
Epost:
mikael.af.ekenstam@smartinnovationnorway.com
Fra venstre til høyre: Mikael af Ekenstam (programleder Smart Narvik), Ann-Hege Lund (Visit Narvik), Lars Norman Andersen (kommunedirektør) og Truls Torblå (kommunens prosjektleder i AURORAL).
Mange fordeler med godt datagrunnlag
For å unngå at dataene i prosjektet blir manipulert, har man blant annet valgt å installere samme type persontellerne som Midt-Hålogaland friluftsråd bruker, som man vet er teknisk pålitelige. I tillegg er tellerne plassert på smale steder der man må passere en og en, og på steder hvor man ikke blir stående.
Slike forhold gjør at Lund og af Ekenstam føler seg sikre på at de innsamlede dataene kommer til å gi et reelt bilde av sommertrafikken knyttet til de fem destinasjonene.
– Et konkret eksempel på bruk av våre data opp mot transporttilbud som allerede finnes i dag, er et av busstilbudene i Narvik som har turister som målgruppe. Busselskapets egen statistikk i kombinasjon med våre data kan gi en klar pekepinn på hvorvidt og eventuelt hvordan de bør tilpasse tilbudet sitt, forklarer af Ekenstam.
Et annet element som tilgangen på data fører med seg, er at man har et godt tallgrunnlag i søknadsprosesser. Turmål, stier, skilting og annet krever vedlikehold, og ved å kunne dokumentere hvor mange som ferdes i området, stiller man sterkere i søknadsprosesser mot virkemiddelapparatet.
Men først skal det lokalproduserte innholdet i QR-kodene friste enda flere turister og fastboende ut til de fem populære turmålene. Og så skal Smart Narvik, Narvik kommune og Visit Narvik presentere resultatene til høsten.
– Forhåpentligvis kan vi i løpet av vinterhalvåret utvikle en ny tjeneste eller nytt tilbud som kan testes ut neste sommer. Vi har hele veien vært veldig bevisste på å konkretisere lokale behov og engasjere lokale interessenter til å gi innspill på det vi gjør. Forhåpentligvis sitter vi igjen med noe bra og bærekraftig på tampen av 2024, sier Mikael af Ekenstam og Ann-Hege Lund.
• Narvik kommune er en partner i det internasjonale prosjektet AURORAL, som er en del av forsknings- og utviklingsprogrammet Horizon 2020.
• I AURORAL skal vi i perioden 2021-2024 jobbe med å utvikle og teste hvordan digitale plattformer kan gjøre det enklere å bo og jobbe i landlige områder på ulike steder i Europa.
• Bruk av data og digitale plattformer har et potensial til å løse noen av de viktigste problemstillingene i slike områder, for eksempel gjennom å tilby løsninger som kan kompensere for lange avstander og mangel på mennesker.
• Sikkerhet, personvern og brukernes kontroll over sine egne data er noen nøkkelord som står sentralt i utviklingen av de tekniske løsningene i prosjektet.
• AURORAL har hele 25 europeiske partnerorganisasjoner fra 10 land som deltar i prosjektet i ulike roller.
• Hålogalandsregionen er et av pilotområdene i prosjektet og de seks andre pilotområdene befinner seg i Finland, Sverige, Portugal, Østerrike, Italia og Spania.
• I tillegg til den store prosjektgruppen har man i Narvik satt sammen en lokal referansegruppe som skal gi innspill til pilotprosjektet og sørge for at vi gjør ting som er relevante med tanke på de lokale behovene. Et eksempel på lokalt behov er å finne ut av hvor mange som besøker områdene, og hvilke behov dette utløser for vedlikehold av stier, søppelhåndtering og tilrettelegging for parkering.
• I referansegruppen deltar representanter fra Visit Narvik, Hålogalandsrådet, Nordland fylkeskommune, Midtre Hålogaland friluftsråd, Harstad kommune samt ulike reiselivs- og transportselskaper. Dessuten er innbyggerne representert gjennom Skjomen, Beisfjord og Kjøpsvik bygdeutviklingslag.
På den offisielle nettsiden og i de andre kanalene til AURORAL kan du finne mer informasjon om prosjektet:
Copy of A special guest visited the opening day of AI+ 2022
Annita Fjuke (left), Nils-Ola Widme and Ruth Astrid Sæther were impressed to see how the robot dog Spot moved around on stage. PHOTO: Stein Johnsen
When walking across the stage, robot dog Spot showed artificial intelligence in practice and made everyone in Brygga kultursal stretch their necks as he entered the spotlight at the AI+ conference.
Sitting together with the AI+ 2022 hostess Ruth Astrid Sæther on the stage sofa, Nils-Ola Widme from Abelia and Annita Fjuk from Digital Norway which were the speakers to enter the podium after the opening speech held by Prime Minister Jonas Gahr Støre, were informed that they would receive a special gift from an even more special gift presenter.
From the side of the stage, a blue robot dog entered the spotlight carrying two books on his back. As this is not an everyday sight even for AI enthusiasts, the four-legged robot got everyone’s attention while crossing the scene towards the three people on the sofa.
– Please welcome Spot, Sæther said.
The robot dog is developed by Boston Dynamics and Spot is a platform which Institute of Energy Technology (IFE) uses in research projects. IFE is also one of the initiators to the AI+ conference together with Smart Innovation Norway, eSmart Systems, Halden kommune and Cluster for Applied AI.
Historical soldiers and modern technology
This year’s conference is the third in a row, but it is the first full scale hybrid version with live audience. Halden is of course the place with Brygga kultursal as the conference venue surrounded by the historical city square and the harbor and protected by the Fredriksten fortress on top of the hill southeast of the city center.
A pre-opening of the conference took place on Monday with the social event AI & Beer where associated professor at Østfold University College, Henrik Skaug Sætra, talked about AI for the Sustainable Development Goals.
Historically dressed, the Fredrikshald Borgerbevæpning welcomed the guests standing in the sunshine outside the venue Tuesday morning. Fredrikshald Borgerbevæpning is an organization driven by volunteers aiming to preserve and bring the history of this civilian force which guarded the city from 1644 until 1881, to life.
The historical soldiers were a nice contrast to the subject of the two-day AI+ conference – the modern and rapidly growing technology of applied artificial intelligence.
After a cultural kick off with the percussionist Aleksander Kostopoulos who gave the audience a really wakening performance both visually and audially, the Mayor of Halden Anne-Kari Holm wished everyone a warm welcome to the town, and the Norwegian Prime Minister Jonas Gahr Støre held the opening speech digitally.
Støre spoke warmly about the national AI network and the importance of Norway keeping track of the AI development.
Throughout the day, speakers from Equinor, Digital Norway, Inmeta, Microsoft, Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Chronos, Seidr, AI clinic, Oslo university hospital, Kristiania University College, Østfold University College, University of New South Wales in Sydney, Elhub, Abelia and VNNOR held presentations within some of the five topics of this year’s conference:
· Smart City and mobility
· AI enabled techonoly
· Security, ethics and regulations
· Environment and sustainability
· Energy
From speeches to dinner
At lunch, the participants had a short walk through the southern part of the town to eat in Haldens Klub, Norway’s oldest eatery of their kind established in October 1786.
The second part of day 1 began with a second performance by percussionist Aleksander Kostopoulos, and 4,5 hours later, when host Ruth Astrid Sæther wrapped the day up and wished everyone a nice evening, members from Fredrikshald Borgervæpning were ready to give a historical guided tour through the city center.
During the afternoon, the conference venue got rearranged turned into a fantastic dining area with great decorations. The first day of AI+ 2022 ended with a pre-drink, a three-course dinner, speeches, and entertainment.
The AI film “Ex Machina” was shown at the Halden cinema theatre after an initiative taken by AI+.
Over 200 people attended the first day physically and about 200 people followed the conference digitally.
To år med nasjonal KI-strategi – hvordan ligger vi an?
NASJONAL KI-STRATEGI: Mye bra har skjedd de siste to årene, men artikkelforfatterne mener Norge fortsatt ligger langt bak andre KI-nasjoner. FOTO: metamorworks/Shutterstock.com
NASJONAL KI-STRATEGI: Mye bra har skjedd de siste to årene, men artikkelforfatterne mener Norge fortsatt ligger langt bak andre KI-nasjoner.
Forfatterne av denne kronikken representerer aktører som samarbeider om å gjøre Norge til en KI-nasjon. Vi er klare for å koordinere mer av arbeidet for å sikre at offentlig sektor og næringsliv settes i stand til å utnytte verdiskapingspotensialet i KI-teknologier og løsninger i samarbeid med forsknings- og utdanningssektoren.
Kunstig intelligens (KI) er teknologi som løser en type problemer som man tidligere forutsatte at måtte løses av mennesker. KI spiller nå en nøkkelrolle i ulike typer automatisering, og bidrar derfor til at oppgaver løses mer effektivt. Et eksempel er automatisk lesing av nummerskilt som gjør parkeringsvaktens jobb mye enklere.
Samtidig bidrar KI til produkter og tjenester av bedre kvalitet (KI-systemene kan tolke røntgenbilder mer presist enn legen) og bedre tilpasset den enkelte bruker (anbefalingssystemer og presisjonsmedisin). KI er også en forutsetning for å avdekke mønster og skape innsikt fra den enorme mengden data som vi i dagens sensorsamfunn har tilgang til – noe som ikke er mulig for den menneskelige hjerne eller løsninger basert på mer tradisjonell teknologi.
KI vil spille en viktig rolle i å løse noen av de største utfordringene vi som samfunn står i.
Tydeligere konkretisering av KI-strategien
Det har uten tvil blitt satt i gang flere positive tiltak siden regjeringen lanserte den nasjonale KI-strategien i januar 2020. Vi nevner blant annet to nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-er) innen KI ledet av henholdsvis NTNU og UiT, Datafabrikken i regi av Digital Norway og DigiDir, Datatilsynets Sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens, samt tildeling av arenastatus til Cluster for Applied AI.
Det er likevel ikke åpenbart hvordan disse og andre tiltak er ledd i et systematisk arbeid med å gjøre Norge til en KI-nasjon. Vi etterlyser derfor en tydelig handlingsplan for hvordan KI-strategien skal følges opp.
I tillegg registrerer vi at eierskapet til KI-strategien har blitt mindre tydelig for utenforstående etter at den ble lansert av daværende digitaliseringsminister Nikolai Astrup. Det skyldes blant annet flere endringer i navn på ministerposter og departementer i løpet av perioden. Digitalisering er en helt sentral faktor i samfunnsutviklingen, og skal vi lykkes med dette, kreves stimulans, felles løsninger og sterkere samordning på tvers av bruksområder, sektorer og forvaltningsnivåer. Vi mener derfor at Norge bør ha en egen digitaliseringsminister med ansvar for både digitalisering av offentlig sektor, og for virkemidler for økt bruk av KI og andre avanserte digitale teknologier i privat sektor.
Det er avgjørende at næringslivet får bedre rammevilkår for å styrke sin innovasjonskraft, knyttet ikke bare til å anvende, men også til å utvikle KI-baserte løsninger. Dette er en næring som har et stort eksportpotensial om forholdene ligger til rette for det.
Tilgang til data og samarbeid
KI utvikles basert på store mengder data. Dette gir Norge en unik mulighet. Norge har på mange områder store mengder data. I kombinasjon med tillit skaper dette grobunn for samarbeid. En ekspertgruppe er nylig etablert for å legge fram forslag til retningslinjer og tiltak rundt ansvar, eierskap og bruksrettigheter i forbindelse med deling av industridata i næringslivet. Vi håper dette blir et konkret og positivt bidrag som stimulerer aktørene til å utveksle data i mye større grad enn tidligere.
Vi mener videre at det er viktig med en ytterligere styrking av rammevilkår som skaper gode samarbeid mellom innovasjonsmiljøer, næringsliv, universiteter, forskningsinstitutter, det offentlige og investorer. Det offentlige bør for eksempel ta en aktiv rolle gjennom bruk av innovative offentlige anskaffelser og offentlig/privat samarbeid for å skape et større hjemmemarked for løsninger basert på KI.
Plattformer for samarbeid og finansiering
Kunstig Intelligens har et stort potensial for å skape norske bærekraftige arbeidsplasser og løsninger, men for å få til dette må det legges til rette for tjenesteutvikling og samarbeid mellom bedrifter, nettverk, klyngemiljøer og katapultsentrene. Den nye EDIH-ordningen (European Digital Innovation Hub) må fullfinansieres. EDIH-mekanismen er designet for å støtte små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor med digital transformasjon, og finansieringen av arbeidet er ment som et spleiselag mellom EU-kommisjonen og nasjonalstatene.
Dessverre er signalene vi har mottatt at Norge ikke vil finansiere sin halvpart. Det stiller den brede konstellasjonen som er koordinert av Digital Norway, og som søker om å opprette en norsk EDIH innen KI-feltet, i en vanskelig situasjon.
EDIH-ene er et virkemiddel norske virksomheter har ventet på. Nå håper vi regjeringen kjenner sin besøkelsestid, og at nasjonal finansiering av ordningen kommer på plass.
Konkurranse om kompetanse
Arbeidsgiverne i næringsliv og offentlig sektor har et skrikende behov for KI-kompetent arbeidskraft. Feltet vokser innen norske universiteter, men det skjer langsomt sammenliknet med den eksplosive veksten globalt og reflekterer ikke at KI burde være et satsingsområde i norsk sammenheng. Vi mener Norge utdanner for få personer med bredde- og spisskompetanse. En annen utfordring er at kvinneandelen er for lav.
Vi anbefaler at det opprettes et tydelig og langsiktig program for KI hvor konkrete punkter for styrking av forskning og utdanning bør inngå. Finansieringen til forskning og utdanning innen KI bør innrettes slik at det skapes fokuserte miljøer. Og ikke minst er det et behov for finansiering og tilpassing av etter- og videreutdanning for næringslivet innen KI.
Vi ser et behov og et klart ønske blant norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutt for flere konkrete tiltak for å styrke forskning og utdanning innen kunstig intelligens. Det kan være øremerkede midler til forskerskoler og til universitetenes infrastruktur for kompetanseheving og regnekraft innen kunstig intelligens.
Slik vil vi bidra
«Det norske landslaget» for kunstig intelligens, representert ved Cluster for Applied AI, Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA) og Norwegian Open AI Lab, går nå sammen om å kartlegge det spennende landskapet av norske oppstartsbedrifter knyttet til KI.
Dette er en del av et europeisk samarbeid med Sverige, Frankrike og Tyskland som blant annet skal bidra til å gjøre norske selskaper mer synlige både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Ambisjonen er også å stimulere til ytterligere samarbeid mellom aktører som representerer det akademiske og det kommersielle perspektivet, ettersom virkelig verdiskapende innovasjon ofte har sitt utgangspunkt i forskning.
FORFATTERNE:
Trym Holter
Trym Holter, direktør for Norwegian Open AI Lab (NAIL)
Norwegian Open AI Lab (NAIL) er et senter for forskning, utdanning og innovasjon innen kunstig intelligens. Lokalisert i Trondheim med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som vertskap.
Eirik Andreassen
Eirik Andreassen, koordinator for EDIH, Digital Norway
Digital Norway er en non-profit startet i 2017 av 15 engasjerte næringslivsaktører for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv, med et spesielt fokus på små og mellomstore bedrifter.
Marianne J. Bjerkman
Marianne J. Bjerkman, klyngeleder for Cluster for Applied AI (CAAI)
CAAI skal bidra til at Norge tar en ledende posisjon innen lønnsom og bærekraftig bruk av kunstig intelligens (KI) i forretningsmessig sammenheng. Næringsklyngen passer for aktører som utvikler eller anvender KI i dag, eller som har besluttet å gjøre det.
Birte Malene Tangeraas Hansen
Birte Malene Tangeraas Hansen, innovasjon- og industrikoordinator, NORA
NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) er en sammenslutning av åtte universiteter, tre høyskoler og fire forskningsinstitutter som samarbeider innen fagfeltet kunstig intelligens med en felles strategi for å styrke norsk forskning og utdanning innen feltet. NORA er også en aktiv pådriver for utdanning, næringsliv og oppstartsbedrifter innen kunstig intelligens.
Digital innovation and sustainable co-created mobility solutions
Foto/illustrasjon: metamorworks/Shutterstock.com
Invitation to the online workshop “Digital innovation and sustainable co-created mobility solutions”
The project Nordic Transition Partnership for Climate Neutral Cities 2030, aims at accelerating the transition in small and medium sized municipalities to become climate neutral by 2030. We help municipalities to turn strategies into action and we want you to exchange experiences and join forces in new initiatives. In our workshop series we present different themes resulting from several deep dive interviews held with Nordic municipalities facing similar challenges.
Therefore, we hereby invite you to take part in the very exciting workshop “DIGITAL INNOVATION AND SUSTAINABLE CO-CREATED MOBILITY SOLUTIONS”. We want Nordic municipalities to share knowledge and experience to some defined Nordic climate challenges and solutions.
During the workshop, Truls Torblå and Mikael Af Ekenstam from Narvik municipality in Norway, and Rasmus Grelsson from Östersund municipality in Sweden will share their experiences from two very interesting project cases, AURORAL and MIM.
In the workshop, we will have focus on possibilities and challenges within the following topics:
“Co-creation with end-users”, “Treating data as a product” and “Co-creation with mobility providers”
In order to make the most out of Nordic collaboration, please bring your colleges and co-workers to register already today. Registered participants will receive a Teams-link prior to the workshop.
Contact Ulrika Holmgren by e-mail or mobile + 47 467 46 210, if you want to join the network or want to know more.
Skal styrke omstillingen av industrien ved kunstig intelligens og klyngesamarbeid
FIRE SAMARBEIDSPARTNERE: Gjennom tre år skal NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI, Digital Norway og Kongsberg Klyngen AS samarbeide om å bidra til den grønne omstillingen i industrien. Viken fylkeskommune har gitt tre millioner kroner til prosjektet. Foto: Shutterstock
Av Tina Edvardsen, Kongsberg Klyngen AS, 17. desember 2021
Viken fylkeskommune har vedtatt å støtte prosjektet «AI Lab – Viken» med totalt tre millioner kroner til videre utvikling av ny kompetanse og omstilling til industri 4.0. Prosjektet, som er et klynge til klynge-samarbeid mellom NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI, Digital Norway og Kongsberg Klyngen AS, skal sammen styrke grønn omstilling av industrien de neste tre årene.
Prosjektet ledes av Kongsberg Klyngen AS, en industridrevet kompetanseklynge som består av en rekke samarbeidspartnere fra flere bransjer. I samarbeid med de nasjonale industriklyngene NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og Digital Norway skal de jobbe sammen om å utvikle ny AI-teknologi knyttet til Industri 4.0.
– Vi er svært stolte av denne tildelingen fra Viken fylkeskommune, sier Lars Lyshaug, prosjektleder i Kongsberg Klyngen.
– Sammen med industripartnere, akademia og de tre klyngene kan vi nå styrke AI-kompetansen og formidle hvilke muligheter som foreligger ved bruk av denne teknologien, forteller han.
Konkurransefortrinn
Industrien på Kongsberg ønsker å samarbeide med de beste miljøene i Norge, og henvender seg til teknologiklyngene NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og deres klyngebedrifter for å styrke deres kompetanse innenfor AI. Klyngebedriftene på sin side ønsket å knytte kontakt med industrien i Kongsberg Klyngen AS.
– Et fortrinn i Norge at vi evner å samarbeide i klynger og prosjekter. Ved å stå sammen som én, vil vi kunne utvikle og tilgjengeliggjøre teknologien raskere og mer effektivt. Her er det et stort og uoppdaget potensial som kan bidra til å styrke vår konkurransekraft både nasjonalt og internasjonalt, forklarer Lyshaug.
Raskere omstilling av industrien
Gjennom industripilot Kongsberg har aktører fra industri og næringsliv til kommune, universitet og fagskole jobbet sammen om å sikre omstilling til blant annet industri 4.0.
– Denne omstillingen styrkes nå ytterligere ved etablering av «AI Lab – Viken»-prosjektet hvor flere gode klyngeteam som representerer viktige aktører hver for seg, nå står styrket – sammen, påpeker prosjektlederen i Kongsberg Klyngen.
Spesialrådgiver i Viken fylkeskommune, Trine Magnus, sier at koblingen mellom Industripilot Kongsberg og «AI Lab – Viken»-prosjektet er sterk.
– Ved å knytte sammen kompetente klynger for å bygge kompetanse rundt digitalisering – da spesielt innenfor AI – kan vi blant annet sikre at nøkkelpersoner ikke forsvinner, samt bygge kompetanse som er tilpasset fremtidens nye arbeidsplasser i et raskere tempo, sier hun.
Prosjektets hovedmål er å bygge og løfte kompetanse inn i en AI testlab. Dette skal gjøres gjennom systematisk arbeid med utvikling av ny kompetanse i skjæringspunktet mellom digital teknologi og industri. På denne måte vil prosjektet kunne definere hvilke behov som foreligger og hvordan smart AI-teknologi kan benyttes til omstillingen av industrien.
Hva er egentlig kunstig intelligens?
Kunstig intelligens handler om å utvikle datasystemer som kan lære av egne erfaringer. Akkurat slik mennesker blir bedre på å utføre handlinger og løse problemer av å prøve, feile og repetere – gjør øvelse mester også for datasystemer.
Marianne Bjerkman, som er klyngeleder i Cluster for Applied AI, forteller at det handler om to hovedelementer – adaptivitet og autonomi. Adaptivitet er evnen til lære av erfaringer for å bli bedre. Autonomi er evnen systemer har til å løse oppgaver i komplekse omgivelser uten hjelp fra mennesker.
Fra teknologi til praksis
FactoryMind er navnet på et selskap som leverer en komplett AI-plattform for prosess- og produksjonsindustrien basert på industri 4.0 i Norden. De har lenge jobbet med innovasjonsprosesser og har hatt som mål å gjøre prosessene så smarte som mulig.
– Med utgangspunkt i at hvert enkelt anlegg er unikt, har de kunnet utnytte IoT (Internet of Things, alle ting som kan kobles til internett, journ.anm.), AI og data generelt til å forenkle arbeidsprosesser – noe som har skapt stor merverdi, forteller Inge Grini, CEO i FactoryMind.
– Vi ønsker svært gjerne å knytte oss tettere inn mot «AI Lab»-prosjektet. Sammen kan vi hjelpe industrien med å få fart på sin AI-satsning, forklarer han.
FactoryMind er allerede medlem av Kongsberg Innovasjon sin klyngevirksomhet, og morselskapet Intellectual Labs er medlem i Cluster for Applied AI – en tilknytning som åpner opp flere muligheter hvor man kan våge å tenke større.
– Dette prosjektet kan nå få sterkere hjelp til sin satsning både her hjemme og i Asia hvor vi er etablert og ønsker å bygge stort, sier Grini.
– Vi jobber nå videre i samarbeid med en utenlandsk investor og Innovasjon Norge om å videreutvikle i India – et spennende mål i verdens største marked. Her kan klyngesamarbeidet og de unike nettverkene virkelig bidra til å sette fart i selskapet, avslutter han.
FAKTA OM SAMARBEIDSPARTNERNE:
Cluster for Applied AI & NCE Smart Energy Markets
Cluster for Applied AI har en rekke partnere som utvikler og leverer AI-baserte produkter og tjenester for verdiskapning i industrisammenheng. De tar for seg ulike typer data og analyseverktøy, og gjør det mulig å løse utfordringer for eksempel knyttet til produkt- og råvarekvalitet, verdikjedeoptimalisering, vedlikehold, beslutningsstøtte, logistikk og bærekraft mer presist og effektivt.
NCE Smart Energy Markets er en klynge som fokuserer på teknologi for optimalisering av energisystemer, en helt sentral brikke innen Industri 4.0. Industrien er den sektoren med høyest sluttbruk av energi, og hvordan energiforbruket balanseres, både med hensyn til redusert forbruk, samt overgang til fornybar energi, er avgjørende for morgendagens drift og fortjeneste.
Kongsberg Klyngen
Sammen med industripartnere jobber Kongsberg Klyngen med nye teknologier, bygger kompetanse og deler erfaringer på tvers. På denne måten blir det enklere for involverte aktører i fellesskapet til å ta nyvinningene i bruk. Kongsberg Klyngen er en industridrevet nasjonal kompetanseklynge som består av en rekke samarbeidspartnere fra flere bransjer. Klyngen fasiliteres av Kongsberg Innovasjon.
Vårt mål er å være en verdifull klynge som bidrar til å styrke industriens globale konkurransekraft.
Digital Norway
DigitalNorway er en non-profit startet i 2017 av 15 engasjerte næringslivsaktører for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv, med et spesielt fokus på små og mellomstore (SMB) bedrifter. Målet er alle bedrifter i Norge skal kunne ta del i den datadrevne økonomien og datadrevet innovasjon i sine verdikjeder. DigitalNorway jobber aktivt med å drive frem samarbeidsprosjekter innen deling av data og livslang læring. Datafabrikken og Forum for livslang læring er eksempler på dette. DigitalNorway jobber sammen med partnere også med å sikre bedrifter og ansatte tilgang til kunnskap de trenger i en digital verden gjennom å tilby kurs, læringsreiser, guider, webinarer og annet læringsinnhold.
Digitalisering og sirkulærøkonomi i Viken
Mapping of excellence in Viken
We invite you to take part in the EU network and help us in mapping excellent companies and organisations Viken fylke.
We are searching for startups, SME’s, large companies and organizations (public/private) that are:
based in Viken are ‘excellent’ in some way (knowledge, process, products etc……) and that potentially might be interested in participating in EU projects.
The EU network is jointly funded by Forskningsrådet and Innovasjon Norge and is dedicated to help Norwegian companies in Viken to participate in EU funded programs for research and innovation.
How do we define excellence?
Being very good of its kind
In specific expertise, knowledge, ability, etc.
Proven and demonstrable
Endure in time
Recognised by others
To register mulitple organisations, please complete the form for each organisation by entering the form multiple times.
For questions or information about the mapping and the EU Network, please contact Inge Michael Bilet, Smart Innovation Norway. Tel: (+47) 474 61 228.
Questions?
Contact Inge Michael Bilet by e-mail or mobile +47 474 61 228, if you want to join the network or want to know more.
