Nå kan næringslivet drøfte forskningsideer med vår ekspert

I rollen som kompetansemegler har Hermund Arntzen Dale førstehåndskjennskap til hvordan forskning kan hjelpe bedrifter med å løse deres utfordringer.

Kompetansemegler er et gratis verktøy for å utvikle næringslivet i Viken gjennom forskningsrelaterte prosjekter.

Smart Innovation Norway har gjennom flere år representert én av sju meglere i Viken fylke. Hermund Arntzen Dale har nylig gått inn i rollen og er allerede godt i gang med både oppsøkende virksomhet og veiledning av bedrifter.

– Godt egnet som kompetansemegler

Hensikten er at næringslivet skal utvikle seg gjennom forskningsbasert innovasjon ved å bistå næringslivsaktører med å identifisere områder hvor forskning kan bidra til videre vekst.

Dale får gode skussmål som kompetansemegler av Violette Yi Qin, prosjektkoordinator for Kompetansemegler i Viken.

– Vi mener Hermund passer godt til rollen på grunn av hans arbeidserfaring, utdanningsbakgrunn og personlighet. Han har jobbet i ulike bransjer innenfor energi og teknologi og har god forståelse for virkemiddelapparatet både gjennom akademia og arbeid i næringslivet. Det at han har arbeidserfaring som gründer, synes vi er veldig positivt – da kan man knytte tettere bånd med en viktig del av bedriftene, som er hovedmål med kompetansemegling. I tillegg er han hyggelig og motivert, noe som vi synes er en suksessfaktor for å være en god kompetansemegler i Viken, sier hun.

Sentrale oppgaver for en kompetansemegler er å hjelpe bedrifter med er å identifisere problemstillinger som kan løses med forskning, finne relevante partnere og riktig kompetanse i forskningsmiljøet, samt finne støtteordninger som kan delfinansiere prosjektet.

– Min bakgrunn gjør at jeg har god kjennskap til virkemiddelapparatet, og at jeg kjenner til behov og utfordringer i tidligfase bedrifter. Jeg syns også det er veldig gøy å ta tak i utfordringer i næringslivet og se på hvilke muligheter som finnes til å utvikle nye løsninger samtidig som jeg får jobbe med mine interesseområder som er teknologi, klima og miljø, sier Dale.

– Skal bli mer lønnsomme enn de er i dag

Kompetansemeglerordningen er finansiert av Forregion-programmet til Viken fylkeskommune som skal mobilisere til økt bruk av forskning som et innovasjonsgrep.

Med utgangspunkt i Forskningsrådets tre prioriterte områder bærekraftig omstilling og verdiskaping, kommersialisering fra forskning, og regional utvikling er det opprettet kompetansemeglere innen by-, steds- og regionutvikling, helse og omsorg, klima, energi og miljø, og teknologi.

Dale tilbyr sin kompetanse og rådgivning innenfor teknologi sammen med Per Olve Tobiassen fra SpinOn AS på Kongsberg.

– Tjenesten er i utgangspunktet rettet mot Virksomheter med ingen eller liten forkningserfaring. Forutsetningen er at utvikling skal skje gjennom forskning. Sammen skal vi identifisere virksomhetens problem og potensial, og målet er å skape avkastning og nye arbeidsplasser. Vi skal rett og slett finne løsninger som er mer lønnsomme enn de er i dag, forklarer Dale.

Kompetansemeglere finnes i hvert eneste fylke, og fellesskapet jobber på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

– Jeg kan enkelt koble dem sammen med riktig kompetansemegler innenfor riktig fagområde og geografisk lokasjon. Det samme gjør de andre overfor meg. På den måten har vi rekkevidde over hele landet og i praksis ingen begrensninger, sier Dale.

Behov for veiledning

De fleste forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) er avhengige av støtteordninger for å bli realisert. Og det er oppstartsbedrifter som oftest har muligheten til å prøve ut nye ideer når det skjer endringer i markedet.

Dessverre viser tall fra Forskningsrådet at det er en størst andel små og tidligfase selskaper som får avslag på søknadene.

– Unge selskaper har naturlig nok ikke erfaring med å skrive prosjektsøknader, og mange bruker ikke nok tid på å formulere seg riktig eller å svare på det utlysningen faktisk spør etter. Det kan derfor komme godt med å få veiledning fra en kompetansemegler under søknadsskrivingen, sier Dale.

Tilbudet har til hensikt å gi selskaper erfaring med FoU. Støtteordningen FORREGION Bedriftsprosjekt står derfor sentralt. Med denne ordningen kan virksomheter få opp til 200.000 kroner til sitt forskingsprosjekt.

Kompetansemeglere veileder også inn mot andre støtteordninger hos Forskingsrådet, Regionalt forskningsfond og andre aktører. Kompetansemeglere veileder derimot ikke søknadsskriving til Innovasjon Norge (IN) sine støtteordninger fordi de har sine egne veiledere.

– Vi har tett samarbeid med IN og kan derimot henvise til relevant personell som kan være til god hjelp til bedriften, forklarer Dale.

Kort vei til kompetanse og nettverk

Funksjonen «kompetansemegler» ble tildelt Smart Innovation Norway siden bedriften allerede jobber med næringsliv, utvikling, innovasjon, anvendt forskning, teknologi og klynger.

Les mer om Smart Innovation Norways to andre næringsklynger:

Dale har tilgang på hele Smart Innovations nettverk og all kunnskap som de ansatte besitter. Det plasserer ham i en særdeles god posisjon til å bistå Vikens næringsliv.

– Måten vi jobber på i det daglige hos Smart Innovation er ikke veldig ulik den typiske hverdagen til en kompetansemegler. Vi deler og bruker metoder for eksempelvis å fasilitere workshops, avdekke behov, kartlegge kompetanse og identifisere potensial, så jeg har kort vei til annen kompetanse enn den jeg har selv, forklarer han.

Erfaringene så langt viser at tilbudet om gratis kompetansemegler har et stort potensial i å bli kjent blant aktørene i næringslivet.

En stor del av jobben til Dale blir derfor å drive oppsøkende virksomhet både direkte mot innovasjonsmiljøer, bedrifter og personer, og ved å være til stede på messer, konferanser og andre møteplasser der disse aktørene deltar.

– En viktig oppgave blir å motivere til innovasjon og utvikling. Det er ikke alle som ser sitt eget potensial, men med min kunnskap og mitt nettverk ser jeg muligheter der andre ikke gjør det. Likevel er det avgjørende at viljen til å innovere kommer innenfra, og en annen viktig del av jobben min blir å være realistisk og gi riktig anbefaling om videre, sier han.

Praktisk informasjon

Det er ingen søknadsprosess for å benytte seg av kompetansemegler, og det er heller ingen kostnad knyttet til tjenesten.

Interessenter kan ta kontakt med Hermund Arntzen Dale på e-post eller telefon +47 909 68 284.

Vi styrker Norges eksportmuligheter

Da Nasjonalt eksportråd spurte om innspill for å identifisere mulige strategiske satsingsområder, var det helt naturlig for Cluster for Applied AI å engasjere seg og presentere kapasiteten, kunnskapen og potensialet klyngepartnerne våre representerer.

I Hurdal-plattformen fra 2021 har regjeringen slått fast at de skal øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. For å oppnå det, trenger landet nye næringer og eksportmuligheter, og et av tiltakene regjeringen har iverksatt, er opprettelsen av Nasjonalt eksportråd og eksportreformen Hele Norge eksporterer.

Gjennom den nye satsingen skal myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet jobbe tett for å nå Støre-regjeringens eksportmål, og Smart Innovation Norways tre klynger leverte solide innspill til framtidige eksportmuligheter.

Sterke kompetansemiljøer

Marianne Jansson Bjerkman er leder for næringsklyngen Cluster for Applied AI.

Energi, kunstig intelligens og dekommisjonering er fagområdene som klyngene NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI (CAAI) og Cluster for Decommissioning and Repurposing (DECOM-klyngen) samler partnerne rundt.

Norge har flere aktører innen næringsliv, offentlige etater, forskning og akademia med ekspertkompetanse på disse områdene. Mange av aktørene er partnere i nettverkene til våre tre næringsklynger, og de representerer derfor et sterkt kompetansemiljø innen sine fagfelt.

DECOM-klyngen og Smart Innovation Norway er en del av det anerkjente Haldenmiljøet som inkluderer blant andre Institutt for Energiteknikk (IFE) og Halden kommune. Klyngen jobber for å skape nye arbeidsplasser og bærekraftig utvikling for at Norge kan ta en ledende posisjon innen dekommisjonering og gjenbruk, og i sitt innspill argumenterer de tre aktørene for hvorfor dekommisjonering bør bli et av Norges prioriterte eksportområder.

Les hele innspillet her!

Decom-by-Norway Last ned

Solid nasjonal og internasjonal erfaring

Partnerne i klyngen vår NCE Smart Energy Markets har som mål å være verdensledende innen smart energi og digitale teknologier. Den fordelen må Norge skape mest mulig ut av.

I Norge legges det ned store ressurser for digitalisering av energisystemet. Det løser ikke bare nasjonale utfordringer, men skaper teknologier, tjenester og kompetanse som kan benyttes i andre markeder, og arbeidet i NCE Smart Energy Markets har gitt solid erfaring innen forskning og utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

Norske selskaper er i posisjon til å bli viktige leverandører av energiløsninger på et internasjonalt marked, og NCE Smart Energy Markets jobber tett med flere av disse selskapene. Derfor leverte klyngen et innspill om hvilke eksportmuligheter den kan bidra til.

Les hele innspillet her!

2022-Innspill-Eksportmuligheter-Energi Last ned

– Det må legges til rette for eksport

Sammen med Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter, sendte CAAI et innspill som blant annet påpeker at IKT-bedrifter representerer en egen næring i seg selv med de eksportmuligheter det bringer med seg.

Leder av Cluster for Applied AI, Marianne Jansson Bjerkman, er klar på at det er viktig for Norge å ta en større andel av det globale markedet og samtidig feste et bedre grep om dataøkonomien. Det kan IKT-bedrifter bidra til.

– For å få det til, er det viktig å legge til rette for eksport av digitale produkter og tjenester selv om det vil sette krav til kompetanse og skreddersøm. Bonusen er jo at vi da også får mulighet til å ta bedre grep om større deler av andre verdikjeder, sier hun.

Les hele innspillet her!

Eksportstrategi-Innspill-Digital-teknologi-og-tjenesteyting Last ned

Tre partnere kraftsamler rundt nytt prosjekt: – Vi trenger flere kvinner i AI!

Claire Blackett, seniorforsker ved menneske- og automasjonavdelingen hos Institutt for Energiteknikk. FOTO: IFE — Claire Blackett, seniorforsker ved menneske og automasjon-avdelingen hos Institutt for Energiteknikk. FOTO: IFE

– Kvinner utgjør cirka 50 prosent av befolkningen i Norge. Likevel er det få kvinner I AI-relaterte yrker. Hvorfor det? Og hva slags effekt vil det ha på framtidens AI?

Spørsmålene stilles av Claire Blackett. Hun er seniorforsker ved menneske og automasjon-avdelingen hos Institutt for Energiteknikk (IFE), en av partene i det nye prosjektet «Kvinner i AI».

Noen av svarene håper hun å få i månedene fram mot jul hvor IFE sammen med Inspiria Science Center og Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway skal jobbe med å kartlegge hvordan man kan øke kvinneandelen rundt utvikling og bruk av kunstig intelligens (KI, eng: AI, artificial intelligence).

Tydelig behov for økt kvinnefokus

Behovet for prosjektet «Kvinner i AI» er helt klart. AI omtales som en av de viktigste teknologiene siden elektrisiteten. Likevel finnes det i dag en rekke eksempler på AI-teknologi som utilsiktet har kvinnelig bias, det vil si at teknologien er påvirket av systematiske skjevheter eller feil.

Hvordan vi forholder oss til kjønn og bias i datagrunnlag, trening og bruk av AI, vil være av avgjørende betydning for hva slags effekt teknologien vil ha på samfunnet. Det er åpenbart at en samlet innsats er viktig, og de tre sentrale aktørene har gått sammen for å øke kvinneandelen innen kunstig intelligens.

Målet er å få et mer konkurransedyktig næringsliv og styrkede forutsetninger for etisk utvikling og bruk av kunstig intelligens ved å legge til rette for økt kvinnelig deltakelse i AI-relatert næring.

– Vi ser allerede i dag tydelige signaler på at manglende mangfold innen utviklingen av AI resulterer i klare kjønnsforskjeller, og det kan føre til at AI forskjellesbehandler. For å utvikle hensiktsmessige produkter og tjenester innen AI, må vi sikre at kvinner er godt representert i AI-relaterte yrker, konstaterer Blackett.

Viktig å promotere kvinner i AI

Et praktisk eksempel på at kvinnelig bias påvirker AI, er at enkelte virtuelle assistenter fungerer bedre menn enn på kvinner. Det er fordi de er trent på mannlige stemmer.

Et annet eksempel er da Google i 2017 lanserte et vektorbasert AI-system innen tekstanalyse som mente at svaret på ligningen «computer programmer – man + woman» var «homemaker». Og at «doctor – man + woman» var «housewife».

Disse eksemplene følger ikke bare av at vår lange historie med forskjellsbehandling av kjønn og underrepresentasjon av kvinner i flere sammenhenger gjenspeiles i datagrunnlagene våre. Det skyldes også at majoriteten av utviklerne er menn.

I Norge i dag er kun 13 prosent av utviklerne kvinner. Det er gode grunner til å tro at gamle skjevheter i datagrunnlag vil forfølge kvinner og andre marginaliserte grupper svært lenge dersom vi ikke er bevisste på hvordan vi arbeider med bias.

Kvinner en underutnyttet ressurs?

Marianne Jansson Bjerkman er leder for Cluster for Applied AI ved Smart Innovation Norway og påpeker viktigheten av en balansert fordeling av kjønn i roller knyttet til utvikling og bruk av AI.

Marianne Jansson Bjerkman, leder av Cluster for Applied AI. FOTO: Mari Kristine Buckholm

– Å øke kvinneandelen for å få større mangfold vil bidra til å sikre bedre, tryggere og mer attraktive produkter og beslutninger. Ved å ha en mer jevn fordeling mellom kjønnene, øker sjansen for å identifisere mulige fysiologiske forskjeller mellom menn og kvinner som kan påvirke bruken og sikkerheten til et produkt, samt identifisere ulike sosiale normer og press som oppleves av menn og kvinner, sier hun.

– Videre har IT-næringen generelt et enormt behov for flere smarte hoder, og kvinner er tilsynelatende en underutnyttet ressurs i denne sammenhengen, understreker Bjerkman.

De siste årene har det blitt gjort en enorm innsats for å oppfordre unge kvinner til å studere datavitenskap på høyskole- og universitetsnivå. Blackett fra IFE sier at nå må samfunnet følge opp og rekruttere de høyt utdannete kvinnene til AI-relaterte jobber.

– Ved å innlemme disse kvinnene i arbeidsstyrken, understøtter vi en bedre, tryggere og mer etisk utvikling av AI som kommer hele samfunnet til gode, konkluderer Claire Blackett.

Prosjektet «Kvinner i AI» inviterer til workshop 16. november hos Inspiria Science Center i Sarpsborg. Her skal det ses nærmere på hvilke barrierer og muligheter næringslivet ser knyttet til å rekruttere kvinner i AI-relaterte stillinger.

Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.