Sjekk ut vårt innholdsrike bildegalleri fra Partnerkonferansen torsdag 27. november. Klikk på et bilde for å utvide og bla. Alle foto: Mari K. Buckholm.
- Les artikkelen: – En vitaminsprøyte av nye perspektiver, innovasjon og nettverk
Forfatter: Mari Kristine Buckholm
Partnerkonferansen 2025 samlet fullt hus: – En vitaminsprøyte av nye perspektiver, innovasjon og nettverk
Med 111 påmeldte deltakere og full sal ble årets Partnerkonferanse en av de største i Smart Innovation Norways historie. Dagen bød på ny innsikt, sterke faginnlegg og tettpakket energi fra et bredt partnernettverk – og flere kalte årets utgave «den beste noen gang».
Hvert år samler Smart Innovation Norway partnere, medlemmer og samarbeidspartnere til en dag viet samarbeid, ny kunnskap og inspirasjon på tvers av fagmiljøer. Også i år ble den årlige Partnerkonferansen en arena der nye muligheter utforskes, nettverk styrkes, og framtidens løsninger blir formet.
Årets konferanse var fulltegnet lenge før fristen, og 111 deltakere fylte Smart Innovation Arena i Halden.
– Partnerkonferansen er en av årets aller viktigste arenaer for oss. Her samler vi hele partnerlaget: klyngebedrifter, inkubatorselskaper og offentlige og private samarbeidspartnere. Det er relevant, det er aktuelt – og det er derfor vi fyller huset hvert eneste år, sier Celine Zapffe, inkubatorleder hos Smart Innovation Norway.
Beredskap, kunstig intelligens og energi i fokus
Årets program tok for seg tre av de mest presserende temaene i vår tid: Beredskap, kunstig intelligens (AI) og energi. Dagen startet med innlegg fra Revontulet, Itron, Digital Norway og UiO – før en faglig paneldebatt trakk linjene mellom sikkerhetsbildet, kritisk infrastruktur og teknologiens rolle.
– Det viktigste er forståelsen av at truslene eksisterer her også. Det som ofte skjer, er at strømnettet tas ut av folk som har intensjoner om å gjøre gale ting. Men vi har alle muligheter og roller å spille for å forhindre det, og gjøre samfunnet tryggere for alle, sier Bjørn Ihler, gründer og daglig leder i Revontulet.
- Les også: Partnerkonferansen 2024: – En arena for å utforske muligheter vi ikke har tenkt på
- Les også: Partnerkonferansen 2023: Rekordmange deltakere, nettverking og prisdryss
For Østfold fylkeskommunes utsendte handlet dagen om å hente kunnskap tilbake til egen organisasjon.
– Vi er midt i en endrings- og utviklingsreise. Da er det inspirerende å se alt det nye som skjer her i miljøet – og spesielt relevant for vårt arbeid med sikkerhet og beredskap, forteller Agnes Sirland, leder for organisasjon og fellestjenester i fylkeskommunen.
Demo Day, partnerpitcher og nye gründertalenter
I Sesjon 2 fikk deltakerne se hva som rører seg i startup-miljøet gjennom Demo Day for Launchpad Accelerator, etterfulgt av en diskusjon om AI og kapitaltilgang. Deretter tok en ny runde partnerpitcher scenen med presentasjoner fra Aksoli, Gadder, Glød Samkraft Energi, Mia Health og TasteForge.
Sistnevnte, som nylig ble medlem i inkubatoren, hadde et tydelig budskap:
– Vi leverer reell forretningseffekt med AI og beslutningsplattformen vår. Målet er å gi mat- og drikkebransjen innsiktsdrevet produktinnovasjon – slik at forbrukerne får produkter de faktisk ønsker seg, kommenterer gründer og CEO i TasteForge, Stig Ola Johansen.
Medgründer og CTO, Aleksander Johansen, følger opp:
– Produktutviklere drukner i data. Vi samler og harmoniserer alt på ett sted, og bruker AI til å simulere hva som faktisk vil fungere i markedet. Det handler om å kutte støy og løfte frem de dataene som betyr noe.
Fra idéer til identitet: Nye konsepter på scenen
Gründeren bak Messy Girl, Viviann Stokkedal, var blant dem som delte sine ambisjoner fra scenen.
- Les også: Halden-butikk tester fremtidens kleshandel: Kan kunstig intelligens revolusjonere bruktmarkedet?
– Jeg er her for å se hvilke muligheter konferansen kan skape for konseptet mitt, og for å bygge et større nettverk. Energien her inne gir meg lyst til å tenke større og dristigere, forteller Stokkedal.
Hennes nysatsing Messy Girl skal bli en nettbutikk hvor man kan handle brukte klær, men også et digitalt univers hvor folk kan utfordre seg selv, utforske og leke med identitet gjennom klær.
En møteplass for nye perspektiver – og ny energi
For mange deltakere handler Partnerkonferansen om det unike ved å bringe sammen fagfolk og bransjer som ellers sjelden møtes.
– For meg betyr det mye å få muligheten til å møte nye folk og få nye perspektiver. Det er fint å komme litt ut av det som noen ganger kan være et ganske byråkratisk arbeid i administrasjonen, og få masse input og nye ideer. Det er en skikkelig vitaminsprøyte, sier Agnes Sirland fra Østfold fylkeskommune.
Smart Innovation Norways inkubatorleder er storfornøyd med årets konferanse.
– Vi har et sterkt partnernettverk og mange spennende selskaper i både klyngene og inkubatoren. Hit kommer du for å lære, for å utfordre deg selv – og for å bli inspirert, påpeker Celine Zapffe.
Flere deltakere oppsummerte dagen med å kalle Partnerkonferansen 2025 den beste utgaven noensinne.
Vil du være med neste år?
Interessen for årets konferanse var så stor at påmeldingen måtte stenges tidlig. For dem som vurderer å bli en del av partnernettverket, er oppfordringen tydelig:
– Ta kontakt med oss. Vi har klynger, inkubator og mange satsinger innen AI, energi og beredskap. Uansett hva slags innovasjon du jobber med, finnes det et relevant miljø her, sier Zapffe.
FORREGION ga CoachAI forskningskraft – nå kan gründeren skalere drømmen om sanntidscoaching
Med støtte fra FORREGION og hjelp fra Smart Innovation Norway er CoachAI-gründer Emine Skivjani på vei fra Excel-ark til et teknologiprodukt med stort markedspotensial.
CoachAI startet med en gründers erfaring fra 20 år i kundeservice- og callsenterbransjen – og en tro på at gode samtaler kan læres og systematiseres.
– Jeg vet at det som skjer i samtalen mellom kunde og rådgiver, er helt avgjørende for hva som skjer etterpå – om vi tjener penger eller ikke, forteller Emine Skivjani, gründer og daglig leder i oppstartsselskapet CoachAI.
- Les også: Gadder henter 2,5 millioner fra Innovasjon Norge – åpner for investorer i ny vekstfase
- Les også: Samarbeid mellom HiØ og Smart Innovation Norway: En bro mellom akademia og innovasjon
Hun påpeker at utfordringene i bransjen går på at ledere ofte ikke har tid til opplæring og coaching av rådgivere, at kvaliteten på rådgiverne varierer og at KPI-er nedprioriteres i stressede situasjoner. Dette ville kundeserviceeksperten gjøre noe med.
Fra prisvinnende kundeservice til kunstig intelligens
Gjennom å analysere hundrevis av kundesamtaler, utviklet Skivjani en egen modell for å forstå hva som skaper salg og gode kundeopplevelser.
Modellen ga umiddelbare effekter og flere priser – blant annet «Kundeservice-prisen» fire år på rad – før hun til slutt tok steget ut som gründer.
– Jeg så mulighetene med AI-bølgen og startet CoachAI. Utgangspunktet var spørsmålet: Kan kunstig intelligens gjøre det samme som jeg gjør som coach for kundeservicerådgivere?
Gjennom sitt nylig avsluttende FORREGION-prosjekt, i samarbeid med Smart Innovation Norway og forsker Bernt Bremdal, fikk Skivjani testet om ideen hennes faktisk kunne fungere teknisk.
CoachAI: Sanntids veileder for rådgivere
Resultatet ble en fungerende prototype som bruker kunstig intelligens (AI) til å gi rådgivere råd i sanntid – mens kundesamtalen pågår.
– Det unike med CoachAI sammenlignet med andre løsninger, er at dagens verktøy stort sett analyserer i etterkant. Ingen andre tilbyr sanntidsveiledning i selve samtalen. I tillegg kan CoachAI skreddersys til hver bedrift, forteller gründeren. Hun legger til:
– Gjennom forprosjektet har teknologien blitt validert – den fungerer. Nå kan vi bygge videre på den.
CoachAI-løsningen fungerer som en digital assistent som lytter til samtalen, analyserer språket og sender forslag til rådgiveren.
– Når kunden for eksempel ringer for å flytte boliglånet sitt, kan CoachAI komme med råd som: «Start med å være imøtekommende og vis forståelse. Still et åpent spørsmål». Eller minne om viktige krav: «Husk å bekrefte kundens identitet, ellers bryter dere GDPR-reglene», påpeker Skivjani.
På den måten kombineres salg, kvalitetssikring og regelverk i ett verktøy. Sluttrapporten fra forprosjektet konkluderer med at løsningen kan revolusjonere kundeservicebransjen gjennom intelligent, effektiv og skalerbar samtaleanalyse.
FORREGION – et virkemiddel som gjør forskning tilgjengelig
FORREGION er en nasjonal ordning som forvaltes av fylkeskommunene og skal hjelpe bedrifter og gründere med å ta i bruk forskning som innovasjonsverktøy. Gjennom lavterskel støtteordninger får gründere mulighet til å teste ideer, bygge kunnskap og samarbeide med forskere før de tar steget videre mot større prosjekter.
For CoachAI har dette betydd at en «nerdete» metode utviklet gjennom mange år nå er faglig testet og teknologisk validert – og klar for neste steg mot markedet.
Celine Zapffe, inkubatorleder i Smart Innovation Norway, er kritisk til at FORREGION-programmet ser ut til å forsvinne fra neste år. Hun understreker hvor viktig slike initiativer er for både gründere og innovasjonsmiljøer:
– Forregion er et veldig godt virkemiddel for gründerne som muliggjør å teste hypoteser om nye innovasjoner og anvendelse av AI på nye måter – med praktiske hensikter som kan bidra til et smartere og mer effektivt samfunn.
Zapffe legger til at ordningen gjør det mulig å bygge mer robuste selskaper:
– Jeg tror det er veldig bra at man har lavterskel finansiering som FORREGION tilgjengelig for å sikre at man kan bygge selskaper som har forskningsbaserte løsninger i bunn, som blir mer robuste og fremtidsrettet fordi man har forsket frem beste metode for å løse et problem.
Smart Innovation Norway som sparringpartner og døråpner
Som en av FORREGIONs kompetansemeglere hjelper Smart Innovation Norway gründere med å koble ideer til forskning, utvikle prosjektbeskrivelser og finne riktig forskningskompetanse. For CoachAI bidro dette til at ideen ble faglig testet, strukturert og løftet fra konsept til prototype.
– Hovedresultatet av prosjektet er at vi nå vet at AI faktisk kan gjøre det samme som en menneskelig coach i denne sammenhengen, i sanntid, og vi har en tydelig retning for videre utvikling, konkluderer Emine Skivjani.
Samtidig har prosjektet synliggjort et stort markedspotensial: Skivjani har allerede dialog med større aktører som DNB, Amedia, Storebrand, Loyalty AS og SpareBank 1, som følger utviklingen tett.
– Emine har begynt i den rette enden. Det har gjort det mulig å avklare muligheter og utfordringer effektivt, både teknisk og forretningsmessig, kommenterer Bernt Bremdal, Smart Innovation Norway-forskeren som har hjulpet Skivjani i FORREGION-prosjektet. Han fortsetter:
– AI er nærmest blitt «en commodity» – man kan få verktøy og systemer i bøttevis billig eller gratis. Emine har utviklet en helt unik metodikk for samtaleanalyse og guidance. Det er denne delen som er viktigst og som bidrar til den største andelen av konseptets verdi.
CoachAI er et konkret eksempel på hvordan samarbeid mellom gründere, forskere og innovasjonsaktører kan skape teknologi som både er kommersielt relevant og samfunnsnyttig.
Om FORREGION-programmet
FORREGION er en nasjonal satsing som i Østfold forvaltes av fylkeskommunen, og skal få flere bedrifter til å bruke forskning som verktøy for innovasjon.
Ordningen «Tilskudd til forskning i bedrifter (FORREGION)» retter seg mot små og mellomstore bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring, og gir støtte til mindre forprosjekter der bedriften må samarbeide med en forsker. Målet er å gjøre bedriften trygg på forskning og legge grunnlaget for større prosjekter.
Gjennom såkalte kompetansemeglere – blant annet i miljøer som Smart Innovation Norway – får gründere hjelp til å:
- spisse problemstilling og prosjektidé
- finne riktig forskningspartner
- utforme prosjekt og søknad
- se veien videre mot større forsknings- og innovasjonsprosjekter
AI+ 2025 leverte ny deltakerrekord: – Dette er vår Arendalsuke
Etter fire dager med kunstig intelligens (AI) på dagsordenen i Halden og over 1000 påmeldte til de ulike arrangementene, er konklusjonen klar: Den sjette utgaven av AI+ ble en knallsuksess.
Med et bredt program bestående av 17 arrangementer fordelt over fire dager – fra «AI på Pøbben» og hackathon om kunst og teknologi, til diskusjoner om sikkerhet, helse og matproduksjon – har AI+ befestet sin posisjon som en av Norges viktigste møteplasser for anvendt kunstig intelligens.
– AI+ har blitt en av de aller viktigste arrangementene vi har i Halden. Jeg skal ikke si at det er like stort som Arendalsuka, men det er på en måte vår Arendalsuke, kommenterer Halden-ordfører Fredrik Holm etter å ha åpnet AI+ Busienss onsdag morgen.
- Se også: Blinkskudd fra AI+ Business 2025
- Se også: Bilder fra AI+ Party 2025
– Vi ser at det kommer flere folk hvert eneste år for å være med på det som har blitt en av Norges største og viktigste møteplasser for hvordan vi skal bruke kunstig intelligens til å løse fremtidens utfordringer, fortsetter han.
Noe for alle
AI+ 2025 samlet et mangfold av deltakere fra næringsliv, akademia, offentlig sektor og samfunn for øvrig. Blant deltakerne var det tydelig at både nysgjerrighet og alvor preget samtalene.
- Se også: Bildeserie fra “AI for alle” 2025
– Dette er spennende å være med på! Jeg har fått mye nytt påfyll og har bitt meg merke i masse, sier Christine Mollatt Reier, markedsrådgiver i NAV Øst-Viken. Hun deltok på AI+ for første gang i år.
– Det er noe med å utnytte bredden i bruken av AI og hva som ligger det. Alt skjer så fort, så det er noe med å få med seg hva som rører seg nå og åpne øynene, påpeker hun.
Bedre helse med AI?
Fra scenen ble det presentert en rekke teknologier, løsninger og refleksjoner. Blant annet delte gründerne i AceGame hvordan de bruker AI for å fremme bedre livsstil og mental helse.
– AceGame er noe som ikke eksisterer på planeten per nå. Det er en helhetlig app som skal få folk til å bli en bedre versjon av seg selv, forteller fallskjermhopper og medgründer Bjørn Magne Bryn. Han er også eier og investor i AceGame.
– Vi ønsker at folk skal få en bedre hverdag. Derfor er AceGame det perfekte utstillingsvinduet for «essene» i sin nisje eller sport, med gode verdier, utdyper han.
Bryn delte scenen med Bjørn Christian Nørbech og langrennslegenden Petter Northug.
– AI+ er en bra arena. Det er lærerikt, og jeg setter stor pris på å være her. Det håper jeg andre også gjør, sier Northug, som både er medgründer, investor og eier i AceGame.
Som toppidrettsutøver gjennom en årrekke, har han selv erfart betydningen av sosiale medieplattformer for interessen rundt hans person. Men AceGame skiller seg ut:
– Vi lever i en verden der man bruker mye tid på sosiale medier. Mange av spørsmålene i min verden går på hvordan man trener, hva man spiser, hvor mye man sover. Folk er opptatt av livsstil nå, av å leve sunt og bra. Det er det vi ønsker å oppnå med appen AceGame.
Se video med Petter Northug, Bjørn Magne Bryn og Bjørn Christian Nørbech!
De vanskelige spørsmålene
Teknologiens raske utvikling gjør det viktigere enn noen gang å møtes for refleksjon og samarbeid.
- Se også: Bilder fra AI-hackathon
– En står overfor en ganske eksepsjonell utvikling av et verktøy og en teknologi som en egentlig ikke aner konsekvensene av ennå, påpeker Charlotte Hafstad, partner i Ræder Bing advokatfirma. Hun stod både på scenen og deltok i panelet under sikkerhetsbolken, som avsluttet AI+ Business.
– Desto viktigere er det å ha et reflektert forhold til det, tørre å stille de vanskelige spørsmålene, slik at en kan utvikle det på en forsvarlig og bærekraftig måte, poengterer hun.
Dette ble også understreket av Kjetil Staalesen, spesialrådgiver med ansvar for digitaliseringspolitikk i LO Norge:
– Selv om endring er positivt i det store og det hele og kaka blir større, er det noen som må betale kostnader når vi endrer samfunnet vårt. Det er vi her for å minne om – og ta vare på de som ikke bare får de positive endringsgevinstene av for eksempel kunstig intelligens.
– Grenseløst potensial
AI+ 2025 tiltrakk også teknologientusiaster, kreative sjeler, investorer og politikere. Og ifølge flere var nettopp bredden i programmet og sammensetningen av deltakere det som gjorde opplevelsen verdifull:
– AI+ er en kjempeviktig møteplass, fordi vi får møte andre som driver med det samme, sier Eirin Fossberg, medgrunnlegger og daglig leder i Naya Development.
- Se også: Bildegalleri fra “AI på Pøbben” 2025
Hennes selskap fremmer etisk teknologi ved å lære opp kvinner i India, som ellers har få muligheter, til å trene AI-modeller som er basert på bilder (kalt maskinsyn).
– Hvis en AI skal kunne se, kaller vi det gjerne maskinsyn. Da må denne modellen trenes opp, og da må vi mennesker først fortelle den hva som er hva. Det krever at noen sitter og ser på bilde etter bilde og markerer objekter i det bildet. Det heter labeling, som er det vi driver med, forteller Fossberg. Hun legger til:
– Potensialet med AI og maskinsyn er grenseløst hvis man ser på industri og hva vi i Norge allerede er gode på.
Med et rikt program og rekordhøy deltakelse er det liten tvil om at interessen for kunstig intelligens i Norge er sterk – og økende. AI+ 2025 ble ikke bare et faglig høydepunkt, men også et viktig bidrag i å samle ulike sektorer rundt ett felles spørsmål: Hvordan bruker vi AI til å skape et bedre samfunn?
Se video fra AI+ Business 2025:
Smakfull innovasjon: TasteForge viser vei i Smart Innovation Norways økosystem
Hvordan kan man koble kunstig intelligens (AI) og matproduksjon for å skape bedre produkter, mindre svinn og en mer bærekraftig verdikjede? TasteForge har svaret.
Ved å utnytte hele tjenestetilbudet til Smart Innovation Norway – fra forskningskompetanse og inkubatorprogram til testfasiliteter og klyngenettverk – har teknologiselskapet TasteForge gått fra idé til kommersiell løsning med stort vekstpotensial.
Bedriften utvikler en AI-basert plattform for matindustrien. Målet er å gjøre produktutvikling smartere, redusere matsvinn og styrke bærekraften i verdikjeden.
– TasteForge er bygget for en ny måte å tenke innovasjon på. Vi samler fragmentert innsikt – trender, salgstall, forbrukerdata og interne systemer – og gir deg ett felles arbeidsrom for utvikling, forklarer daglig leder Stig Ola Johansen.
AI møter matbransjen
TasteForge bruker maskinlæring og dataanalyse til å forutsi hvilke produkter som vil treffe i markedet, tolke forbrukerpreferanser og redusere risiko i produktutviklingen.
Plattformen tilbyr AI-assisterte arbeidsflyter, testing i sanntid og et helhetlig dashbord for å overvåke innovasjonsprosesser.
– Datadrevet produktinnovasjon blir neste store konkurransefortrinn. Det holder ikke å ta i bruk kunstig intelligens alene – man må gjøre seg klar for det både med interne og eksterne data, og ha en plan for bruken, sier Johansen.
Ifølge gründeren mislykkes over 80 prosent av nye produktlanseringer innen ett år, mye på grunn av fragmenterte prosesser og manglende beslutningsstøtte. TasteForge angriper nettopp dette problemet – og viser hvordan AI kan være et gjennombrudd i en tradisjonell industri.
Samarbeid på tvers av tjenester
TasteForge har benyttet seg av flere av Smart Innovation Norways tjenester. Fra å få AI-hypotesen sin validert gjennom forskningskompetansen til professor Bernt Bremdal, til å bli en del av inkubatorprogrammet og få tilgang til Norsk katapult – Digital som testarena.
- Les også: Norge og Europas tapte datasuverenitet
Dette samspillet mellom forskning, forretningsutvikling og industriell pilotering er noe av det som gjør caset så interessant, mener Katapult-prosjektleder hos Smart Innovation Norway, Stian Melhus:
– TasteForge bidrar til mer presis produktutvikling i matindustrien – et område med høyt ressursforbruk og ofte stort svinn. Ved å redusere matsvinn og overproduksjon gjennom smartere beslutningsstøtte, støtter løsningen både miljømessige og økonomiske mål.
Han trekker også frem selskapets potensial for skalering og eksport som særlig interessant.
Nettverk og ledende fagmiljø
TasteForge er i tillegg en del av Cluster for Applied AI, en nasjonal næringsklynge for anvendt kunstig intelligens ledet av Smart Innovation Norway. Medlemskapet gir selskapet tilgang på relevant kompetanse og nyttige kontakter.
– Det betyr nettverk, solide mennesker med faglig kompetanse i et av landets ledende miljøer innenfor fagfeltet, påpeker Johansen.
Cluster for Applied AI består i dag av over 50 virksomheter fra både offentlig og privat sektor.
– Et tydelig bevis
TasteForge har på kort tid gått fra å være en hypotese til å få sin første kundeleveranse gjennom Katapult-programmet. Det som startet med et behov for AI-kompetanse, har utviklet seg til et tett samarbeid med flere av Smart Innovation Norways miljøer og tjenester.
Oppstartsselskapet leverer i dag én strukturert plattform. Fra innsikt til idé, utvikling og beslutning – før investeringene skjer.
– Resultatet er mindre risiko, mer treffsikkerhet og raskere vei fra idé til butikkhylle, oppsummerer Johansen.
– TasteForge er et tydelig bevis på hvordan gründere og vekstselskaper kan dra nytte av hele bredden i Smart Innovation Norways innovasjonsplattform – og få fart på både utvikling og verdiskaping, avslutter prosjektleder Melhus.
Halden-butikk tester fremtidens kleshandel: Kan kunstig intelligens revolusjonere bruktmarkedet?
En ny AI-løsning kan gjøre det enklere enn noensinne å selge og kjøpe brukte klær. I Halden tester daglig leder Viviann Stokkedal løsningen i sin bruktbutikk Skafferiet Vintage – og håpet er at den ikke bare forenkler butikkdriften, men også skaper en sirkulær økonomi for klær.
Bruktmarkedet vokser, men for mange kan det være tidkrevende å selge klær. Å prise, registrere og holde orden på enkeltplagg krever mye manuelt arbeid. En løsning basert på kunstig intelligens (AI), utviklet av det nystartede selskapet Circular, kan endre dette.
Teknologi møter bærekraft
Nå skal løsningen testes av Skafferiet Vintage, drevet av Viviann Stokkedal i Halden.
– Jeg har alltid drømt om å drive en vintage- og second-hand-butikk, men det kan være utfordrende å skape lønnsom drift. Da jeg ble kontaktet om dette prosjektet, syntes jeg det hørtes veldig spennende ut, spesielt fordi jeg har opplevd at det er utfordrende å drive bruktbutikk økonomisk. Mange av de andre bruktbutikkene i byen er veldedighetsbaserte og slipper for eksempel moms, mens jeg må finne måter å drive lønnsomt på, sier Stokkedal.
- Les også (Halden Arbeiderblad): – Folk kan tjene penger på å selge klærne sine her
Uttestingen av den AI-baserte løsningen i Stokkedals butikk er en del av MoTech-prosjektet, som undersøker hvordan digitalisering og kunstig intelligens (AI) kan gi praktiske, bærekraftige løsninger i klesbransjen. Prosjektet drives av Smart Innovation Norway og NF&TA.
Fra manuell jobb til automatisert prosess
Den AI-baserte plattformen forenkler prosessen med kommisjonssalg av brukte klær. Når en kunde leverer inn plagg, tar butikken tre bilder: ett av plagget, ett av merkelappen og ett av vaskelappen. Basert på disse bildene identifiserer AI-en produktet, foreslår en pris og registrerer det automatisk i systemet. Prislappen kan så skrives ut, og plagget er klart for salg.
– Det mest krevende med bruktbutikker er at hvert plagg er unikt, i motsetning til vanlige klesbutikker som selger identiske produkter. Løsningen vår automatiserer oppgaver som tidligere var tidkrevende, og gjør det enklere for både butikkene og kundene, forklarer Circular-gründer Einar Michaelsen.
Hans selskap bygde løsningen på 81 dager ved hjelp av generativ AI, og sikter nå på å digitalisere og effektivisere bruktmarkedet.
Sirkulærøkonomi i praksis
Ved å forenkle kommisjonssalg håper prosjektpartnerne å gjøre det mer attraktivt for folk å selge klær gjennom lokale butikker. Når noen selger klær, kan de velge å ta ut pengene eller bruke dem til å kjøpe nye brukte plagg – og dermed skapes en naturlig sirkulær økonomi.
– Det hadde vært fantastisk om det blir kø utenfor butikken! I Sverige finnes det bruktbutikker hvor folk står i kø og venter på at de skal åpne. Hvis denne løsningen kan bidra til å skape en slik effekt her, og utvalget stadig fornyes, ville det vært utrolig gøy, sier Stokkedal.
Forbrukerne får også bedre oversikt. Systemet lar selgerne følge med på salget sitt i sanntid, og de mottar oppdateringer når et plagg er solgt. Dette skaper en ny flyt i bruktmarkedet, som tidligere har vært mer manuelt og tidkrevende.
- Skal du selge bruktklær? Book tid hos Skafferiet Vintage
– Når et plagg blir solgt, mottar selgeren 40 prosent av salgssummen, mens butikken beholder 60 prosent. Butikkens andel dekker blant annet driftskostnader og eventuell moms. Dersom plaggene ikke er solgt etter 60 dager, kan selger komme og hente dem igjen. Kostnadsfritt, forteller den daglige lederen – før hun går for å ta imot et par bagger med bruktklær fra den første selgeren som skal ta i bruk butikkens nye teknologi.
Håper andre følger etter
AI-løsningen er med andre ord allerede implementert i Halden-butikken, med støtte fra Viken og Østfold fylkeskommune. Tore Lie, prosjektleder for MoTech-prosjektet hos Smart Innovation Norway, ser på dette som et eksempel på hvordan teknologi kan skape konkrete og bærekraftige løsninger.
– Vi ønsker å vise hvordan kunstig intelligens kan brukes til noe positivt og konkret. Det snakkes mye om AI, men ofte på et abstrakt nivå. Dette prosjektet handler om en praktisk anvendelse som kan ha stor verdi for bransjen, påpeker Lie. Han legger til:
– Vi vil følge utviklingen nøye, samle erfaringer og dele innsikten videre, slik at andre kan lære av dette. Målet er at AI-løsningen skal bidra til økt omsetning i bruktbutikken og gjøre det enklere for folk å gjenbruke klærne sine.
- Les mer: Om Circular
- Les mer: Om Skafferiet Vintage
Advokatfirmaet Berngaard bringer verdifull kompetanse inn i næringsklyngen
Før sommeren ble Advokatfirmaet Berngaard AS en del av Cluster for Applied AI med et klart mål om å lære – og lære bort. Ambisjonen er allerede satt ut i livet, gjennom både partnersamarbeid og felles arrangementer.
– En av grunnpilarene i firmaet er teknologi, og det er den avdelingen jeg tilhører. Jeg synes det næringsklyngen gjør er veldig, veldig kult. For en som meg, som er langt over gjennomsnittet opptatt av teknologien, ikke bare fra et juridisk, men også et praktisk perspektiv, var det viktig for både meg og firmaet å knytte til seg en samarbeidspartner som Cluster for Applied AI – nettopp for å lære, sier John E. Nilsen, senioradvokat i Advokatfirmaet Berngaard AS.
Berngaard er et mellomstort, fullservice advokatfirma som ønsker å være en utfordrer i et konformt marked og en annerledes arbeidsplass i en konform bransje. Firmaet fyller snart 20 år og er stolte av å sette mennesker og kunder i sentrum.
Nilsen røper også at firmaet har stort fokus på det grønne skiftet.
– For å kunne bistå, må du forstå
I tillegg til et ønske om å lære mest mulig om anvendelse av kunstig intelligens (AI) fra andre som jobber med det hver dag, er senioradvokaten også klar for å stille sin og firmaets spesifikke kompetanse til disposisjon for andre klyngepartnere.
– Jeg lærte tidlig i karrieren at for å kunne bistå på et område, må du forstå hva det er som faktisk skjer «i grøfta». Det er dette som i hovedsak har vært motivasjonen for å bli med i klyngen. Forhåpentligvis kan vi også bidra på det juridiske. Det er ikke til å stikke under en stol at når det gjelder både regulering og de juridiske spørsmålene rundt kunstig intelligens, er det en myriade av utfordringer, påpeker Nilsen. Han utdyper:
– Med EUs digitaliseringsstrategi og Norges nasjonale strategi for kunstig intelligens står vi på randen av gjennomregulering på «veldig kort» tid. Det er ikke tatt høyde for det allerede etablerte regelverket som treffer AI som teknologi, og der håper jeg vi kan bidra inn med en slags navigasjon i regelverknettet for aktører i tidlig- og mellomfase.
Kunstig intelligens i advokathverdagen
Etter å ha hatt ansvaret for å kartlegge hvordan kunstig intelligens kommer til å påvirke firmaet og bransjen, er Nilsen foreløpig ikke bekymret.
– Det vi har sett er at ingen kommer til å miste jobben, men at man kommer til å få en annen tilnærming til advokater. Der hvor vi tidligere brukte mye tid på for eksempel dokumentanalyse eller dokumentutforming, kommer kanskje den oppgaven til å bli tillagt en AI-modell. Det finnes allerede gode verktøy i markedet, som vi vil teste ut og ta i bruk, forteller han.
Nilsen tror også at det i fremtiden kommer til å bli et krav fra kunden at man har et eller annet AI-system på plass og verktøy som gjør grovarbeidet slik at effektiviteten totalt sett øker.
– Om fem år tror jeg AI er betydelig mer integrert i advokatbransjen enn i dag. Jeg tror hverdagen kommer til å innebære en tettere relasjon med klienten, framfor å sitte og produsere like mye «backoffice». Det blir mye mer fokus på skreddersøm, ivareta relasjoner, generelt forretninger, spår han.
Juridiske utfordringer ved bruk av AI
Selv om Nilsen ønsker teknologien velkommen inn i sin jobbhverdag, er han tydelig på at bruk av kunstig intelligens fører med seg visse utfordringer knyttet til det juridiske – som for eksempel hensyn til retningslinjer for god advokatskikk, personvern og immaterielle rettigheter.
– Den største utfordringen er datainnhenting. Vi er underlagt lovfestede retningslinjer for god advokatskikk, for eksempel konfidensialitetsplikt og en rekke andre bestemmelser som kan være problematisk å parere ved å ta i bruk AI. Det gjelder særlig åpne AI-modeller, for eksempel former for generativ AI som ChatGPT, forteller han.
Grunnen til det er at slike åpne, offentlige AI-modeller lagrer dataene som mates inn for å trene på dem og blir enda mer intelligente.
– Nå har man i høyere grad fått business-versjoner av lukkede systemer, som innebærer at inndataene ikke går videre for å trene AI-modellen ytterligere eller videredeles på annen måte. Det er veldig positivt, men her er det begrenset åpenhet fra leverandørene og dette igjen kan skape en usikkerhet, påpeker Nilsen.
Partnerfordeler og arrangementer
Klyngeleder for Cluster for Applied AI, Tore Lie, legger ikke skjul på at han er ekstatisk over å ha med seg Advoktafirmaet Berngaard som klyngemedlem i tiden vi går inn i.
– Det å ha med en partner som ikke bare er advokatfirma, men som også forstår teknologi, er fantastisk. Vi får fryktelig mange henvendelser og spørsmål om dagen relatert til bruk av AI på en forsvarlig måte, og der opplever jeg at Berngaard bidrar med masse god kompetanse, kommenterer Lie. Han legger til:
– Et eksempel er IFE og Berngaard som allerede har funnet sammen og diskutert problemstillinger rundt forsvarlig og etisk bruk av kunstig intelligens.
Klyngelederen er også svært fornøyd med at AI-klinikken som tilbud til klyngepartnerne nå kan lene seg på den juridiske kompetansen som Berngaard representerer.
– Det er også fantastisk at de allerede har tatt initiativ til å arrangere klyngearrangementer. Onsdag 6. desember inviterer vi til kveldsforedraget «Due diligence av teknologiselskap» i Oslo. Her får deltakerne verdifulle tips og triks for å sikre en robust og innsiktsfull DD-prosess.
Klyngepartner Microsoft er på lag med selskapet bak årets «snakkis»
– Når en ny teknologi plutselig er blitt et samtaleemne rundt middagsbordet i de tusen hjem, får man frysninger når man sitter midt oppi dette selv
ChatGPT har tatt verden med storm etter lanseringen i november 2022. Teknologien imponerer i så stor grad at mange eksperter er skremt – men Microsofts norske team er optimistiske.
Den berømte språkassistenten er utviklet av selskapet OpenAI, med sterk støtte fra giganten Microsoft. I januar i år annonserte Microsoft at de gjennom sin tredje milliardinvestering i OpenAI planlegger å innføre teknologien bak ChatGPT på tvers av sine kunde- og bedriftsprodukter og introdusere nye kategorier av digitale opplevelser.
– Vi fornyet dette partnerskapet fordi vi har en delt ambisjon om å akselerere utviklingen innen kunstig intelligens, og gjøre dette på en ansvarlig måte som demokratiserer kunstig intelligens som en ny teknologiplattform, kommenterer Jon Jahren, direktør Azure Cloud & AI i Microsoft Norge. Selskapet er medlem i Cluster for Applied AI.
På sikt kan OpenAIs kunstige intelligens bygges inn i flere av Microsofts produkter, som Word, Powerpoint og Outlook. I tillegg er Microsoft i ferd med å implementere ChatGPT i sin søkemotor Bing, som på alvor kan utfordre Googles posisjon på området.
Som å kommunisere med et menneske
Enkelt forklart er ChatGPT er en språkmodell som gir deg følelsen av at du kommuniserer med et menneske, ikke en maskin. Jahren tror den har blitt en «snakkis» blant både eksperter og folk flest nettopp fordi ingen andre modeller basert på kunstig intelligens (KI, eng; AI, artificial intelligence) hittil har vært så gode som ChatGPT på å forstå og generere tekst.
– ChatGPT har vist seg å være en kjempegod måte å demonstrere nytten til slike språkmodeller til et bredt publikum. Her kan nye brukergrupper umiddelbart øke produktivitet, skaffe seg ny kunnskap, eller utfolde sin kreativitet, påpeker han.
Tirsdag 14. mars ble nyeste versjon av språkmodellen lansert, kalt GPT-4. Denne er den kraftigste modellen til nå og kan løse vanskeligere oppgaver med bedre presisjon enn sin forgjenger, GPT-3. I tillegg produserer GPT-4 mer brukervennlige svar.
Eksperter krever pause i utviklingen
Prestasjonen til den siste versjonen av ChatGPT er rett og slett så imponerende at mer enn 500 av de mest innflytelsesrike teknologiekspertene i verden har signert et bekymringsbrev til OpenAI og tilsvarende aktører som ber dem om å ta pause i utviklingen av AI-teknologien, inntil tilstrekkelige sikkerhetstiltak har kommet på plass. OpenAI-sjef Sam Altman har i den forbindelse bekreftet at de foreløpig ikke har startet å trene GPT-5.
Jon Jahren tror verden bare har sett en forsmak på hva som kommer gjennom ChatGPT. Derfor er Microsoft også opptatt av at utviklingen innen kunstig intelligens skjer på en ansvarlig måte.
– Vår strategi på dette området har ikke kommet over natten. Det har vært flere tiår med forskning fra Microsoft og på tvers av industrien. Vi tror AI har potensialet til å løse noen av menneskehetens største problemer, hjelpe mennesker med å bli mer kreative og mer produktive, sier Jahren.
Han legger til:
– Vi bør gå fremover med håp om innovasjon og optimisme, samtidig som vi holder oss selv ansvarlige for å gjøre det på en trygg måte for alle som blir påvirket av dette.
Kunstig intelligens i fremtiden
Selv om utviklingen har skjedd svært raskt de siste årene og språkmodeller som ChatGPT både forbløffer og skremmer, ser Microsofts norske skydirektør ingen grunn til å svartmale situasjonen.
– Kunstig intelligens har potensial til dramatisk å forbedre hvordan mennesker skaper, arbeider og kommuniserer. Siden Microsofts grunnleggende visjon er å hjelpe mennesker løse reelle utfordringer og oppnå mer, er det helt naturlig at kunstig intelligens blir en viktig teknologi for oss, understreker han.
Jahren innrømmer at både han og hans kolleger ble tatt på senga av hvor bredt ChatGPT har truffet og hvilket engasjement teknologien har skapt.
– Når en ny teknologi plutselig er blitt et samtaleemne rundt middagsbordet i de tusen hjem, får man frysninger når man sitter midt oppi dette selv. Utviklingen innen kunstig intelligens har vært ganske stødig gjennom flere tiår, men vi forventer en «boost» både i adopsjon ute hos eksisterende kunder og i startup-miljøer som det Smart Innovation Norway representerer. Her kommer det til å skje mye i årene som kommer!
Se hva Jon Jahren hadde å si om utviklingen innen kunstig intelligens da han gjestet AI+ 2023: