Elever ønsker flere og raskere tilbakemeldinger på tekster de skriver. Et forskningsprosjekt i ungdomsskolen tyder på at elever kan skrive bedre tekster, om de får tilbakemeldingene fra et dataprogram basert på kunstig intelligens.

Skrevet av Ann-Kristin Johansen, Høgskolen i Østfold

Ved Høgskolen i Østfold (HiØ) jobber forskere med å utvikle et kunstig intelligensprogram som skal hjelpe elever å skrive gode tekster, og første prototype er allerede testet ut på ungdomsskoleelever ved tre ulike skoler i Halden.

I samarbeid med lærere på forsøksskolene utviklet forskerne en skriveprosess for elevene der temaet var helter. Elevene ble bedt om å skrive en tekst om hvem de anser som en helt og argumentere for hvorfor. Basert på teksten som de skrev inn i dataprogrammet fikk de individuell tilbakemelding i retur. Selve skriveprosessen besto i at elevene skulle jobbe frem tre utkast av teksten, og få tilbakemelding mellom hver runde hvorav siste utkast ble levert inn til lærer for en endelig vurdering.

– Det ble designet som en skriveprosess hvor elevene skrev tekstene sine gjennom å lage flere utkast og hvor de fikk tilbakemeldinger fra teknologien, forklarer Irina Engeness som er professor og dekan ved Fakultet for lærerutdanninger og språk ved HiØ.

Testingen på ungdomskolelevene inngår i prosjektet «Kunstig intelligens (AI) for vurdering for læring (AfL) for å styrke læring og undervisning i 21 århundre» (AI4AfL). Prosjektet har fått 12 millioner i støtte fra Forskningsrådet og drives av HiØ i samarbeid med Høgskolen i Volda, Halden kommune og Hypatia Learning AS.

Både høyskolen, kommunen og Hypatia Learning er klyngepartnere i Cluster for Applied AI.

Så tydelige forskjeller

Mens noen av klassene som deltok i skriveprosessen fikk ta i bruk det nye dataprogrammet i tekstarbeidet, skulle de øvrige klassene jobbe uten denne hjelpen og i stedet gi hverandre tilbakemelding underveis ved hjelp av oppgavekriteriene. De foreløpige resultatene tyder på at valg av metode ga ulike utslag på karakterene som elevene fikk til slutt.

– Ved alle de tre skolene har klassene som deltok i skriveprosessen med bruk av den nye teknologien, forbedret karakterene sine fra første utkast til endelig versjon, forteller Engeness som leder prosjektet.

I klassene som ikke fikk tilgang til programmet, var det også endringer i karakterene underveis i prosessen, men ikke i like stor grad. Forskerne fant at elevene som benyttet teknologien, var mer involvert i diskusjonene om tilbakemeldingene og hvordan de skulle videreutvikle tekstene sine i tråd med disse.

– Vi så at de brukte tilbakemeldingene som teknologien ga, som et utgangspunkt for samtalene, og sett fra et pedagogisk perspektiv,  var diskusjonene i disse klassene mer innholdsrike. Samtidig så vi at elevene i de andre klassene som ikke brukte den samme teknologien, var usikre på hvordan de kunne gi hverandre tilbakemelding, forteller Engeness.

Kvaliteten på den tilbakemeldingen som elever får på skolearbeid, varierer generelt mye, ifølge forskerne.

– Noen elever opplever at de kun får tilbakemeldinger som «skriv mer», men de forstår ikke nødvendigvis hva mer de skal skrive, forteller Siv Gamlem som er professor ved Høgskolen i Volda.

Gamlem forsker blant annet på vurdering og tilbakemelding og sier det er viktig at elever får tilbakemelding som en integrert del av skriveprosessen. De foreløpige funnene fra prosjektet bekrefter også nettopp dette.

– Med dette programmet ønsker vi å kan gi alle elever lik mulighet til å utvikle arbeidet sitt, sier hun og legger til:

– Gjennom dette programmet vil de få innspill på innhold i teksten og hva de bør skrive mer om. Det vil hjelpe dem til å utvikle kunnskap og forståelse om egen skriveprosess og til å skrive egne tekster.

Fikk betydelig mer tilbakemelding

I etterkant av skriveprosessen ble elevene intervjuet om hvordan det var å delta.

– Elevene som brukte dataprogrammet, sa at de satte stor pris på tilbakemeldingene de fikk via dette, forteller Engeness.

Elevene som ikke fikk bruk den nye teknologien, hadde en litt annen opplevelse av skriveprosessen.

– De oppga at det ikke var enkelt å delta og syntes det var vanskelig å finne den riktige formen på tilbakemeldingene de skulle gi og hva de skulle fokusere på. De ble dermed veldig forsiktige med tilbakemeldingene, forklarer hun.

Ifølge forskerne viser prosjektet så langt at det var elevene som benyttet seg av teknologien, som også fikk flest og mest varierte tilbakemeldinger. Dette funnet er ikke uventet.

– Det vil ikke være mulig å gi alle elevene denne typen tilbakemeldinger integrert i en skriveprosess om det skal gjøres av kun en lærer, mener Gamlem.

Gjennom teknologien fikk hver enkelt elev så mange som 30-40 tilbakemeldinger på hvert utkast. Ifølge forskerne ga de involverte lærerne i forkant av workshopen uttrykk for bekymring over at dataprogrammet ville gi elevene for mange tilbakemeldinger. Slik ble det imidlertid ikke.

– Når vi intervjuet lærerne i etterkant, var de overrasket over hvor nøye elevene tok fatt i alle tilbakemeldingene. Samtidig sa de at de aldri ville kunne gi den samme mengden til hver elev som de fikk via programmet, sier Engeness.

Likevel ser forskerne at det er individuelle forskjeller mellom elevene, og at man må være påpasselig med å gi verken for få eller for mange tilbakemeldinger. Elevene må både kunne og ville bruke den responsen de får på arbeidet sitt.

Skal jobbe med å forbedre konseptet

Elevene som deltok i prosjektet, oppga at de likte designet på programmet og syntes det var positivt med rask respons. De ga også uttrykk for at det var positivt å jobbe i en prosess der de fikk forbedre tekstene sine i flere runder.

Mengden tilbakemelding som programmet gir, er imidlertid noe av det forskerne nå skal jobbe videre med inn mot ferdigstillelsen av prototype 2 av programmet.

– Vi må finne en løsning på hvor mye som bør gis slik at det virker motiverende og ikke blir for mye. Vi vet at elever som ikke presterer så bra, vil få mange tilbakemeldinger som fremhever feil, og dette kan demotivere, sier Gamlem.

Hun understreker at de må sikre at det gis tilbakemeldinger av en type og mengde som bidrar til videre utvikling i elevenes tekstarbeid.

– Hvis de får for mye, vil de ikke være i stand til å bruke det, og derfor har det vært viktig for oss å intervjue elevene som deltar i dette forsøket. Vi må være sikre på at alle elever får respons som gir dem motivasjon til utvikling og bidrar til å forbedre arbeidet deres, sier hun.

Ingen ny Chat GPT

Utviklingen av dataprogrammet pågår for fullt og parallelt med den nokså intense debatten knyttet til Chat GPT og lignende tjenester basert på kunstig intelligens. Forskerne bak millionprosjektet AI4AfL understreker at det ikke er en egen Chat GPT-utgave de jobber med.

Med unntak av at det programmet de nå utvikler, er basert på AI-teknologi, har det lite til felles med Chat GPT.

– Dette er totalt forskjellige produkter. Chat GPT er et produkt som produserer en tekst for brukeren, mens i vårt tilfelle handler det om å ta et essay eller en tekst eleven selv skriver og gi tilbakemelding på denne. Det er kun AI-teknologien bak disse software-produktene som er lik.

Det sier førsteamanuensis Hasan Ogul ved Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi ved HiØ.

Den første prototypen av programmet som fokuserer på syntaktiske feil, bruker ifølge Ogul lite AI-teknologi. Den andre prototypen som nå skal utvikles basert på blant annet resultatene av den testingen som er gjort blant skoleelevene, vil i større grad ta i bruk AI-teknologi fordi det handler om å analysere og forstå selve meningen i tekstene.

– Det er viktig for oss å understreke at vi ikke utvikler nok en Chat GPT-teknologi. Det pedagogiske perspektivet er helt essensielt for den teknologien som vi utvikler. Den skal tilby presise og nyttige tilbakemeldinger på elevers innleveringer som kan adresseres i neste utkast. En slik skriveprosess kan omfattes av elevene som en god tilnærming for å forstå hva det vil si å lage et godt essay, forklarer Engeness.

Styrker læreren som veileder

Etter å ha testet første prototype på ungdomsskoleelevene, sitter forskerne med et omfattende datamateriale som skal analyseres og blant annet brukes til å utvikle prototype 2. Denne skal testes ut på de samme elevene i løpet av høsten i en workshop der de får jobbe med både syntaks og innhold. Gjennom testprosjektet fikk forskerne samlet inn både filmmateriale som viser elevene i arbeid, og hvordan lærere gir tilbakemeldinger på skrivearbeidet. De fikk også hentet inn et stort antall essays i tre versjoner fra hver elev som deltok.

Dataene skal analyseres utfra både et pedagogisk og et teknologisk perspektiv. I prototype 2 håper forskerne å styrke programmet slik at det kan fungere enda bedre for lærere i et veiledningsperspektiv.

– Vi er alle tidligere lærere, og vi vet hvor vanskelig det er å samle inn data om elever og studenter for å finne ut hva de strever med. Dette verktøyet gir spesifikk info om hver elev som læreren kan bruke til å forstå hva eleven faktisk trenger, påpeker Gamlem.

Hun understreker samtidig at programmet ikke kan erstatte lærerens rolle.

– Det er viktig å huske på at det er én ting som elever trenger, og som de ikke får fra teknologi, og det er emosjonell støtte. Om du ser elever som sliter, kan du som lærer vise at du ser dem og tilby både faglig og emosjonell hjelp og støtte. Dette programmet vil gi læreren tid og mulighet til å bruke ferdighetene og kunnskapene sine på en annen måte, sier hun.

Eli Haugerud fra Smart Innovation Norway skal lede arbeidet med å etablere en ny møteplass på tvers av landets mange klynger.

Initiativtaker til det nye klyngenettverket er FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, som har flesteparten av klyngene som medlem.

Daglig leder Trine Ellingsen forteller at det er mange som har etterspurt å møtes på tvers for å utveksle erfaringer og diskutere aktuelle problemstillinger. 

– Klyngene er sentrale for at Norge skal nå eksport- og bærekraftmålene. Vi vil skape en arena for deling og samarbeid, sier hun i en pressemelding.

Prosjektleder med mye erfaring

Prosjektleder Eli Haugerud jobber som Head of Communities hos Smart Innovation Norway. Det betyr at hun har ansvaret for innovasjonsselskapets tre klynger, NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og DECOM-klyngen, samt smart by-satsningen.

Å ha kjennskap til behovene til klynger med ulikt modenhetsnivå og innen ulike områder, kommer godt med når man skal tilrettelegge for kompetanse- og erfaringsutveksling for veldig ulike klynger. 

– Deling er viktig. De umodne kan lære av de med mer erfaring, vi kan også hente inn impulser utenfra og legge til rette for nye samarbeid, sier Haugerud. 

– Glade for å gi noe tilbake

 I år legges det opp til en til to møteplasser, og nå jobbes det videre med utforming av program.  

– Vi har dialog med flere klynger for å forstå behovene og hva vi bør gjøre sammen. Industriuka i Porsgrunn er et eksempel på en arena hvor vi er til stede, og vi hører gjerne fra flere klynger, sier den nye prosjektlederen.

Ellingsen i FIN har stor tro på det nye tilbudet.

– Klyngene er viktige for FIN, og vi er glade for at vi nå kan gi dette tilbake igjen til medlemmene, sier Ellingsen.

Norges fremste eksperter på kunstig intelligens har etablert et nytt kompetansesenter, og Smart Innovation Norway er en selvskreven partner.

Det nye nasjonale kompetansesenteret har fått navnet Nemonoor. Målet er å bidra til å gjøre private og offentlige virksomheter i stand til å ta i bruk kunstig intelligens (KI).

– Kunstig intelligens omtales som en av de viktigste teknologiske utviklingene i vår tid. For å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv i framtiden, er det viktig å bruke kunstig intelligens til beste for kundene, sier Kjell Reidar Mydske.

Han er administrerende direktør i Smart Innovation Norway som har bygd opp Norges største næringsklynge innen kunstig intelligens, Cluster for Applied AI. Dette er en næringsklynge for bedrifter som benytter KI (eng; AI, artificial intelligence) i forretningsmessig sammenheng.

Gir næringslivet tilgang til ekspertene

Mydske er stolt av posisjonen som Smart Innovation Norway har opparbeidet seg innen KI i nasjonal og internasjonal sammenheng, og som gjør at de er en naturlig del av Nemonoor-satsningen.

– Her får bedriftene tilgang til landslaget innen kunstig intelligens, sier han og påpeker at det blir enklere for bedriftene å teste ut virksomhetens potensial innen KI når man har et kompetansesenter som er tett knyttet til næringslivet.

– Fordi vi har et bredt europeisk nettverk og god kjennskap til klynger, virkemiddelapparatet og sentrale aktører i inn- og utland gjennom vårt arbeid i Cluster for Applied AI, er Smart Innovation Norway ansvarlige for nettverk og økosystem i Nemonoor, forklarer Mydske.

Etableringen av det nye kompetansesenteret er også en ytterligere forsterkning av det anerkjente Halden-miljøet. En av kunnskapsbedriftene i nettverket er Institutt for Energiteknikk (IFE) som også er en av initiativtakerne til det nye senteret.

Nemonoor er en tjenesteleverandør som skal finne midler og støtte virksomheter med helt konkrete ressurser. Senteret skal også koble sammen aktører både nasjonalt og på europeisk nivå som kan dra nytte av hverandre.

– KI har aldri vært mer omtalt, diskutert eller benyttet enn nå. Derfor er det stadig viktigere for bedrifter, organisasjoner og virksomheter å forstå og utnytte potensialet i teknologien, sier Nemonoor-koordinator Eirik Andreassen i Digital Norway, en av de andre aktørene bak kompetansesenteret.

Se bilder fra lanseringen på Rebel i Oslo (klikk på bildene for større versjon):

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

– Timingen er god 

Maskinlæringsmodeller kutter utslipp på anleggsplasser. Datasyn effektiviserer vedlikeholdet og øker kvaliteten på norske veigjerder. Bildegjenkjenningsteknologi gir oppdrettere bedre verktøy for å overvåke aktiviteten i merdene.

Det er bare noen eksempler på bruksområder av kunstig intelligens i norsk næringsliv i dag.

– Det har aldri vært så kort vei fra forskning til anvendelse på noe felt. Det skjer så mye, og det er spennende. Nå kan alle ta i bruk litt kunstig intelligens, selv uten å kunne programmere.

Det sier Inga Strümke. Hun er forsker ved Norwegian Open AI Lab på NTNU og SimulaMet med kunstig intelligens som fagfelt.

– Vi er fortsatt tidlig i utviklingen. Ingen kjenner omfanget av hvordan teknologien kommer til å påvirke samfunnet og verden vi lever i. Det gir mange muligheter, men også en rekke utfordringer, påpeker hun.

Strümke mener timingen for Nemonoor er god.

– I Norge har vi høy tillit, stor grad av digital modenhet og masse data. Det finnes mange anledninger til å lære av hverandre og bygge broer. Da er det viktig med åpenhet og mer samarbeid på tvers for å gjøre dette på en god måte, sier hun.

– KI kan kutte globale utslipp med en femtedel

Konsortiet bak Nemonoor består av noen av de fremste miljøene på kunstig intelligens i Norge;

NORA/UiO, Norway Health Tech, NTNU, SINTEF, Digital Norway, Smart Innovation Norway, Institutt for Energiteknikk (IFE) og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP).

Morten Dalsmo er konserndirektør i SINTEF Digital. Han poengterer at det er et skrikende behov i næringslivet for tilgang på ressurser som omhandler kunstig intelligens.

– Næringslivet har mye å gå på når det kommer til å dele data og kompetanse på tvers av bransjer og sektorer, begynner han og legger til:

– Kunstig intelligens har potensialet til å redusere globale utslipp med en femtedel innen 2030. I SINTEF er vi opptatt av å koble næringslivet på forskningsfronten og sørge for at kunstig intelligens tilpasses flere anvendelsesområder.

Håkon Haugli, direktør i Innovasjon Norge, er også tydelig på at delingspotensialet i norsk næringsliv er stort.

– Nemonoor er en fantastisk koblingsboks mellom ulike bedrifter og næringer. Så er det opp til deltakere å gå inn i det med de gode spørsmålene og vilje til å dele. Hvis de gjør det, så er dette et helt uovertruffent bra initiativ, sier han.

Tettere på den europeiske utviklingen

Nemonoor er en European Digital Innovation Hub (EDIH, kan uttales «eddi») og er delvis finansiert gjennom Norges medlemskap i EUs syvårige DIGITAL-program. Det innebærer at tjenestene tilbys gratis eller til en redusert pris.

I Europa pågår det for tiden et stort ressursløft når det kommer til kunstig intelligens, ifølge Andreassen. EU har per dags dato gitt tilsagn til at det opprettes 136 EDIH-er i alle EU-medlemsland.

Andreassen forklarer at Europa har verdens høyeste tetthet av forskere, men samtidig verdens laveste andel av oppstartsbedrifter.

– Det er en indikasjon på at vi ikke klarer å overføre den kunnskapen som finnes i forskningsmiljøer og klynger til næringslivet, sier Andreassen og legger til:

– Teknologien skal gjøres så tilgjengelig at alle kan ta den i bruk. Det er dit vi må.

Haugli trekker også frem viktigheten av å være påkoblet den europeiske arenaen:

– Det gir enorme merverdier hvis vi evner å ta den posisjonen i bruk. At vi internasjonalt klarer å posisjonere Norge som et spennende land når det kommer til bruk av kunstig intelligens.

Strümke er tydelig på at særlig forståelse og kunnskap knyttet til hva kunstig intelligens egentlig er, og hvordan det kan brukes, blir særlig viktig om norsk næringsliv skal bli gode på å ta teknologien i bruk.

– Også skulle jeg ønske vi hadde mer politisk ledelse på dette feltet. men nå skjer det faktisk en egenkoordinering. Det er et forsøk på å løse problemer sammen – og det er fantastisk, avslutter hun.

FAKTABOKS:

Nemonoor er et helt nytt nasjonalt senter som skal bygge kompetanse og evne hos private og offentlige virksomheter til å ta i bruk kunstig intelligens.

Nemonoor består av åtte partnere fra forskning, akademia, innovasjon, nettverk og testsentre:

• Digital Norway
• NORA – Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium/UiO
• Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)
• Norway Health Tech
• SINTEF
• Institutt for Energiteknikk (IFE)
• Ålesund Kunnskapspark (ÅKP)
• Smart Innovation Norway

På grunn av bredt sitt brede europeiske nettverk og sin gode kjennskap til klyngedrift og virkemiddelapparat, blir Smart Innovation Norways næringsklynge Cluster for Applied AI en sentral bidragsyter inn i Nemonoor.

Senteret tilbyr sine tjenester til virksomheter innen:

• Produksjon
• Helse
• Smarte byer og samfunn
• Energi

Nemonoor er en European Digital Innovation Hub (EDIH) og finansieres av EU.

European Digital Innovation Hubs (uttales «eddi») er et sentralt virkemiddel i EU sitt nye sjuårige DIGITAL-program.

Norge har fått innvilget to EDIH-er, Nemonoor og Oceanapolis.

I rollen som kompetansemegler har Hermund Arntzen Dale førstehåndskjennskap til hvordan forskning kan hjelpe bedrifter med å løse deres utfordringer.

Kompetansemegler er et gratis verktøy for å utvikle næringslivet i Viken gjennom forskningsrelaterte prosjekter.

Smart Innovation Norway har gjennom flere år representert én av sju meglere i Viken fylke. Hermund Arntzen Dale har nylig gått inn i rollen og er allerede godt i gang med både oppsøkende virksomhet og veiledning av bedrifter.

– Godt egnet som kompetansemegler

Hensikten er at næringslivet skal utvikle seg gjennom forskningsbasert innovasjon ved å bistå næringslivsaktører med å identifisere områder hvor forskning kan bidra til videre vekst.

Dale får gode skussmål som kompetansemegler av Violette Yi Qin, prosjektkoordinator for Kompetansemegler i Viken.

– Vi mener Hermund passer godt til rollen på grunn av hans arbeidserfaring, utdanningsbakgrunn og personlighet. Han har jobbet i ulike bransjer innenfor energi og teknologi og har god forståelse for virkemiddelapparatet både gjennom akademia og arbeid i næringslivet. Det at han har arbeidserfaring som gründer, synes vi er veldig positivt – da kan man knytte tettere bånd med en viktig del av bedriftene, som er hovedmål med kompetansemegling. I tillegg er han hyggelig og motivert, noe som vi synes er en suksessfaktor for å være en god kompetansemegler i Viken, sier hun.

Sentrale oppgaver for en kompetansemegler er å hjelpe bedrifter med er å identifisere problemstillinger som kan løses med forskning, finne relevante partnere og riktig kompetanse i forskningsmiljøet, samt finne støtteordninger som kan delfinansiere prosjektet.

– Min bakgrunn gjør at jeg har god kjennskap til virkemiddelapparatet, og at jeg kjenner til behov og utfordringer i tidligfase bedrifter. Jeg syns også det er veldig gøy å ta tak i utfordringer i næringslivet og se på hvilke muligheter som finnes til å utvikle nye løsninger samtidig som jeg får jobbe med mine interesseområder som er teknologi, klima og miljø, sier Dale.

– Skal bli mer lønnsomme enn de er i dag

Kompetansemeglerordningen er finansiert av Forregion-programmet til Viken fylkeskommune som skal mobilisere til økt bruk av forskning som et innovasjonsgrep.

Med utgangspunkt i Forskningsrådets tre prioriterte områder bærekraftig omstilling og verdiskaping, kommersialisering fra forskning, og regional utvikling er det opprettet kompetansemeglere innen by-, steds- og regionutvikling, helse og omsorg, klima, energi og miljø, og teknologi.

Dale tilbyr sin kompetanse og rådgivning innenfor teknologi sammen med Per Olve Tobiassen fra SpinOn AS på Kongsberg.

– Tjenesten er i utgangspunktet rettet mot Virksomheter med ingen eller liten forkningserfaring. Forutsetningen er at utvikling skal skje gjennom forskning. Sammen skal vi identifisere virksomhetens problem og potensial, og målet er å skape avkastning og nye arbeidsplasser. Vi skal rett og slett finne løsninger som er mer lønnsomme enn de er i dag, forklarer Dale.

Kompetansemeglere finnes i hvert eneste fylke, og fellesskapet jobber på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

– Jeg kan enkelt koble dem sammen med riktig kompetansemegler innenfor riktig fagområde og geografisk lokasjon. Det samme gjør de andre overfor meg. På den måten har vi rekkevidde over hele landet og i praksis ingen begrensninger, sier Dale.

Behov for veiledning

De fleste forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) er avhengige av støtteordninger for å bli realisert. Og det er oppstartsbedrifter som oftest har muligheten til å prøve ut nye ideer når det skjer endringer i markedet.

Dessverre viser tall fra Forskningsrådet at det er en størst andel små og tidligfase selskaper som får avslag på søknadene.

– Unge selskaper har naturlig nok ikke erfaring med å skrive prosjektsøknader, og mange bruker ikke nok tid på å formulere seg riktig eller å svare på det utlysningen faktisk spør etter. Det kan derfor komme godt med å få veiledning fra en kompetansemegler under søknadsskrivingen, sier Dale.

Tilbudet har til hensikt å gi selskaper erfaring med FoU. Støtteordningen FORREGION Bedriftsprosjekt står derfor sentralt. Med denne ordningen kan virksomheter få opp til 200.000 kroner til sitt forskingsprosjekt.

Kompetansemeglere veileder også inn mot andre støtteordninger hos Forskingsrådet, Regionalt forskningsfond og andre aktører. Kompetansemeglere veileder derimot ikke søknadsskriving til Innovasjon Norge (IN) sine støtteordninger fordi de har sine egne veiledere.

– Vi har tett samarbeid med IN og kan derimot henvise til relevant personell som kan være til god hjelp til bedriften, forklarer Dale.

Kort vei til kompetanse og nettverk

Funksjonen «kompetansemegler» ble tildelt Smart Innovation Norway siden bedriften allerede jobber med næringsliv, utvikling, innovasjon, anvendt forskning, teknologi og klynger.

Les mer om Smart Innovation Norways to andre næringsklynger:

• NCE SMart Energy Markets
• Cluster for Decommissioning and Repurposing

Dale har tilgang på hele Smart Innovations nettverk og all kunnskap som de ansatte besitter. Det plasserer ham i en særdeles god posisjon til å bistå Vikens næringsliv.

– Måten vi jobber på i det daglige hos Smart Innovation er ikke veldig ulik den typiske hverdagen til en kompetansemegler. Vi deler og bruker metoder for eksempelvis å fasilitere workshops, avdekke behov, kartlegge kompetanse og identifisere potensial, så jeg har kort vei til annen kompetanse enn den jeg har selv, forklarer han.

Erfaringene så langt viser at tilbudet om gratis kompetansemegler har et stort potensial i å bli kjent blant aktørene i næringslivet.

En stor del av jobben til Dale blir derfor å drive oppsøkende virksomhet både direkte mot innovasjonsmiljøer, bedrifter og personer, og ved å være til stede på messer, konferanser og andre møteplasser der disse aktørene deltar.

– En viktig oppgave blir å motivere til innovasjon og utvikling. Det er ikke alle som ser sitt eget potensial, men med min kunnskap og mitt nettverk ser jeg muligheter der andre ikke gjør det. Likevel er det avgjørende at viljen til å innovere kommer innenfra, og en annen viktig del av jobben min blir å være realistisk og gi riktig anbefaling om videre, sier han.

Praktisk informasjon

Det er ingen søknadsprosess for å benytte seg av kompetansemegler, og det er heller ingen kostnad knyttet til tjenesten.

Interessenter kan ta kontakt med Hermund Arntzen Dale på e-post eller telefon +47 909 68 284.

Kunstig intelligens blir en stadig viktigere driver for økt produktivitet og effektivitet i organisasjoner over hele verden. Det kan hjelpe virksomheter med å automatisere rutineoppgaver, forutsi fremtidige trender og hjelpe med å ta bedre beslutninger.

Smart Innovation Norway har sammen med Circular Packaging Cluster startet prosjekt MOMAI, som skal hjelpe bedrifter i emballasjens verdikjede med å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens.

Gjennom prosjektet kan bedrifter få generell kompetanse og forståelse for muligheter for bruk av AI, kartlegge utfordringer og muligheter i virksomhetene. De kan også bli introdusert til teknologiselskaper som utvikler løsninger for hver bedrifts behov.

AI og data: Nøkkelen til industriens utfordringer?

EU-kommisjonen har lagt frem et omfattende forslag til ny emballasjeforordning med krav og bestemmelser innenfor avfall, gjenbruk og resirkulering. Forordningen har som mål å redusere emballasjeavfallet, øke kvaliteten på, og bruken av resirkulert råvare i emballasje, samt å stille krav til øket bruk av gjenbruksløsninger.

Men hvordan kan man gjøre dette samtidig som behov knyttet til produktkvalitet og kundens krav til funksjonalitet tilfredsstilles? Det er stor sannsynlighet for at noen av løsningene ligger i dataanalyse og automatiserte intelligente systemer.

Datahåndtering er første steg mot sirkulær utvikling

Kunstig intelligens kan blant annet gjøre materialbruk mer effektiv ved å sikre at gode beslutninger tas for en mer sirkulær flyt av ressurser, hjelpe med spesialtilpassing av emballasje og optimalisere logistikk og distribusjon.

Men for å bygge slike systemer er man avhengig av å ha tilgang på data av god kvalitet.

Ser etter fremtidsrettede virksomheter

Circular Pacaging Cluster og Smart Innovation Norway mener bedrifter i emballasjeindustrien kan få store forretningsmessige fordeler ved å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens. Vi ser nå etter fremtidsrettede virksomheter som ønsker å kartlegge sitt potensial for å bli mer datadrevne.

Mer informasjon og utfylling av kontaktskjema finnes på prosjektets nettside!

MOMAI (Mobilisering og Modning for AI) er delfinansiert av Viken fylkeskommune.