Kunstig intelligensprogram skreddersydd for elever «besto» første testrunde – snart kommer oppfølgeren

Elever ønsker flere og raskere tilbakemeldinger på tekster de skriver. Et forskningsprosjekt i ungdomsskolen tyder på at elever kan skrive bedre tekster, om de får tilbakemeldingene fra et dataprogram basert på kunstig intelligens.

Skrevet av Ann-Kristin Johansen, Høgskolen i Østfold

Ved Høgskolen i Østfold (HiØ) jobber forskere med å utvikle et kunstig intelligensprogram som skal hjelpe elever å skrive gode tekster, og første prototype er allerede testet ut på ungdomsskoleelever ved tre ulike skoler i Halden.

I samarbeid med lærere på forsøksskolene utviklet forskerne en skriveprosess for elevene der temaet var helter. Elevene ble bedt om å skrive en tekst om hvem de anser som en helt og argumentere for hvorfor. Basert på teksten som de skrev inn i dataprogrammet fikk de individuell tilbakemelding i retur. Selve skriveprosessen besto i at elevene skulle jobbe frem tre utkast av teksten, og få tilbakemelding mellom hver runde hvorav siste utkast ble levert inn til lærer for en endelig vurdering.

Irina Engeness som er professor og dekan ved Fakultet for lærerutdanninger og språk ved HiØ. FOTO: HiØ
Irina Engeness som er professor og dekan ved Fakultet for lærerutdanninger og språk ved HiØ. FOTO: HiØ

– Det ble designet som en skriveprosess hvor elevene skrev tekstene sine gjennom å lage flere utkast og hvor de fikk tilbakemeldinger fra teknologien, forklarer Irina Engeness som er professor og dekan ved Fakultet for lærerutdanninger og språk ved HiØ.

Testingen på ungdomskolelevene inngår i prosjektet «Kunstig intelligens (AI) for vurdering for læring (AfL) for å styrke læring og undervisning i 21 århundre» (AI4AfL). Prosjektet har fått 12 millioner i støtte fra Forskningsrådet og drives av HiØ i samarbeid med Høgskolen i Volda, Halden kommune og Hypatia Learning AS.

Både høyskolen, kommunen og Hypatia Learning er klyngepartnere i Cluster for Applied AI.

Så tydelige forskjeller

Mens noen av klassene som deltok i skriveprosessen fikk ta i bruk det nye dataprogrammet i tekstarbeidet, skulle de øvrige klassene jobbe uten denne hjelpen og i stedet gi hverandre tilbakemelding underveis ved hjelp av oppgavekriteriene. De foreløpige resultatene tyder på at valg av metode ga ulike utslag på karakterene som elevene fikk til slutt.

– Ved alle de tre skolene har klassene som deltok i skriveprosessen med bruk av den nye teknologien, forbedret karakterene sine fra første utkast til endelig versjon, forteller Engeness som leder prosjektet.

Elever ved utvalgte skoler i Halden har fått teste ut første prototype av dataprogrammet som utvikles av forskere og som skal hjelpe elever med å forstå hvordan de kan skrive bedre tekster. Basert på erfaringer fra første testrunde skal det nå lages en prototype 2 som er enda mer avansert og som også vil gi tilbakemeldinger på selve innholdet. FOTO: AI4AfL-prosjektet
Elever ved utvalgte skoler i Halden har fått teste ut første prototype av dataprogrammet som utvikles av forskere og som skal hjelpe elever med å forstå hvordan de kan skrive bedre tekster. Basert på erfaringer fra første testrunde skal det nå lages en prototype 2 som er enda mer avansert og som også vil gi tilbakemeldinger på selve innholdet. FOTO: AI4AfL-prosjektet

I klassene som ikke fikk tilgang til programmet, var det også endringer i karakterene underveis i prosessen, men ikke i like stor grad. Forskerne fant at elevene som benyttet teknologien, var mer involvert i diskusjonene om tilbakemeldingene og hvordan de skulle videreutvikle tekstene sine i tråd med disse.

– Vi så at de brukte tilbakemeldingene som teknologien ga, som et utgangspunkt for samtalene, og sett fra et pedagogisk perspektiv,  var diskusjonene i disse klassene mer innholdsrike. Samtidig så vi at elevene i de andre klassene som ikke brukte den samme teknologien, var usikre på hvordan de kunne gi hverandre tilbakemelding, forteller Engeness.

Kvaliteten på den tilbakemeldingen som elever får på skolearbeid, varierer generelt mye, ifølge forskerne.

– Noen elever opplever at de kun får tilbakemeldinger som «skriv mer», men de forstår ikke nødvendigvis hva mer de skal skrive, forteller Siv Gamlem som er professor ved Høgskolen i Volda.

Gamlem forsker blant annet på vurdering og tilbakemelding og sier det er viktig at elever får tilbakemelding som en integrert del av skriveprosessen. De foreløpige funnene fra prosjektet bekrefter også nettopp dette.

– Med dette programmet ønsker vi å kan gi alle elever lik mulighet til å utvikle arbeidet sitt, sier hun og legger til:

– Gjennom dette programmet vil de få innspill på innhold i teksten og hva de bør skrive mer om. Det vil hjelpe dem til å utvikle kunnskap og forståelse om egen skriveprosess og til å skrive egne tekster.

Fikk betydelig mer tilbakemelding

I etterkant av skriveprosessen ble elevene intervjuet om hvordan det var å delta.

– Elevene som brukte dataprogrammet, sa at de satte stor pris på tilbakemeldingene de fikk via dette, forteller Engeness.

Elevene som ikke fikk bruk den nye teknologien, hadde en litt annen opplevelse av skriveprosessen.

– De oppga at det ikke var enkelt å delta og syntes det var vanskelig å finne den riktige formen på tilbakemeldingene de skulle gi og hva de skulle fokusere på. De ble dermed veldig forsiktige med tilbakemeldingene, forklarer hun.

Ifølge forskerne viser prosjektet så langt at det var elevene som benyttet seg av teknologien, som også fikk flest og mest varierte tilbakemeldinger. Dette funnet er ikke uventet.

– Det vil ikke være mulig å gi alle elevene denne typen tilbakemeldinger integrert i en skriveprosess om det skal gjøres av kun en lærer, mener Gamlem.

Elevene som deltok i prosjektet oppga at de likte designet på programmet og syntes det var positivt med rask respons. FOTO: AI4AfL-prosjektet
Elevene som deltok i prosjektet oppga at de likte designet på programmet og syntes det var positivt med rask respons. FOTO: AI4AfL-prosjektet

Gjennom teknologien fikk hver enkelt elev så mange som 30-40 tilbakemeldinger på hvert utkast. Ifølge forskerne ga de involverte lærerne i forkant av workshopen uttrykk for bekymring over at dataprogrammet ville gi elevene for mange tilbakemeldinger. Slik ble det imidlertid ikke.

– Når vi intervjuet lærerne i etterkant, var de overrasket over hvor nøye elevene tok fatt i alle tilbakemeldingene. Samtidig sa de at de aldri ville kunne gi den samme mengden til hver elev som de fikk via programmet, sier Engeness.

Likevel ser forskerne at det er individuelle forskjeller mellom elevene, og at man må være påpasselig med å gi verken for få eller for mange tilbakemeldinger. Elevene må både kunne og ville bruke den responsen de får på arbeidet sitt.

Skal jobbe med å forbedre konseptet

Elevene som deltok i prosjektet, oppga at de likte designet på programmet og syntes det var positivt med rask respons. De ga også uttrykk for at det var positivt å jobbe i en prosess der de fikk forbedre tekstene sine i flere runder.

Mengden tilbakemelding som programmet gir, er imidlertid noe av det forskerne nå skal jobbe videre med inn mot ferdigstillelsen av prototype 2 av programmet.

– Vi må finne en løsning på hvor mye som bør gis slik at det virker motiverende og ikke blir for mye. Vi vet at elever som ikke presterer så bra, vil få mange tilbakemeldinger som fremhever feil, og dette kan demotivere, sier Gamlem.

Hun understreker at de må sikre at det gis tilbakemeldinger av en type og mengde som bidrar til videre utvikling i elevenes tekstarbeid.

– Hvis de får for mye, vil de ikke være i stand til å bruke det, og derfor har det vært viktig for oss å intervjue elevene som deltar i dette forsøket. Vi må være sikre på at alle elever får respons som gir dem motivasjon til utvikling og bidrar til å forbedre arbeidet deres, sier hun.

Ingen ny Chat GPT

Utviklingen av dataprogrammet pågår for fullt og parallelt med den nokså intense debatten knyttet til Chat GPT og lignende tjenester basert på kunstig intelligens. Forskerne bak millionprosjektet AI4AfL understreker at det ikke er en egen Chat GPT-utgave de jobber med.

Med unntak av at det programmet de nå utvikler, er basert på AI-teknologi, har det lite til felles med Chat GPT.

– Dette er totalt forskjellige produkter. Chat GPT er et produkt som produserer en tekst for brukeren, mens i vårt tilfelle handler det om å ta et essay eller en tekst eleven selv skriver og gi tilbakemelding på denne. Det er kun AI-teknologien bak disse software-produktene som er lik.

Det sier førsteamanuensis Hasan Ogul ved Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi ved HiØ.

Den første prototypen av programmet som fokuserer på syntaktiske feil, bruker ifølge Ogul lite AI-teknologi. Den andre prototypen som nå skal utvikles basert på blant annet resultatene av den testingen som er gjort blant skoleelevene, vil i større grad ta i bruk AI-teknologi fordi det handler om å analysere og forstå selve meningen i tekstene.

– Det er viktig for oss å understreke at vi ikke utvikler nok en Chat GPT-teknologi. Det pedagogiske perspektivet er helt essensielt for den teknologien som vi utvikler. Den skal tilby presise og nyttige tilbakemeldinger på elevers innleveringer som kan adresseres i neste utkast. En slik skriveprosess kan omfattes av elevene som en god tilnærming for å forstå hva det vil si å lage et godt essay, forklarer Engeness.

Styrker læreren som veileder

Etter å ha testet første prototype på ungdomsskoleelevene, sitter forskerne med et omfattende datamateriale som skal analyseres og blant annet brukes til å utvikle prototype 2. Denne skal testes ut på de samme elevene i løpet av høsten i en workshop der de får jobbe med både syntaks og innhold. Gjennom testprosjektet fikk forskerne samlet inn både filmmateriale som viser elevene i arbeid, og hvordan lærere gir tilbakemeldinger på skrivearbeidet. De fikk også hentet inn et stort antall essays i tre versjoner fra hver elev som deltok.

Dataene skal analyseres utfra både et pedagogisk og et teknologisk perspektiv. I prototype 2 håper forskerne å styrke programmet slik at det kan fungere enda bedre for lærere i et veiledningsperspektiv.

– Vi er alle tidligere lærere, og vi vet hvor vanskelig det er å samle inn data om elever og studenter for å finne ut hva de strever med. Dette verktøyet gir spesifikk info om hver elev som læreren kan bruke til å forstå hva eleven faktisk trenger, påpeker Gamlem.

Hun understreker samtidig at programmet ikke kan erstatte lærerens rolle.

– Det er viktig å huske på at det er én ting som elever trenger, og som de ikke får fra teknologi, og det er emosjonell støtte. Om du ser elever som sliter, kan du som lærer vise at du ser dem og tilby både faglig og emosjonell hjelp og støtte. Dette programmet vil gi læreren tid og mulighet til å bruke ferdighetene og kunnskapene sine på en annen måte, sier hun.

Klyngepartner Microsoft er på lag med selskapet bak årets «snakkis»

– Når en ny teknologi plutselig er blitt et samtaleemne rundt middagsbordet i de tusen hjem, får man frysninger når man sitter midt oppi dette selv

ChatGPT har tatt verden med storm etter lanseringen i november 2022. Teknologien imponerer i så stor grad at mange eksperter er skremt – men Microsofts norske team er optimistiske.

Den berømte språkassistenten er utviklet av selskapet OpenAI, med sterk støtte fra giganten Microsoft. I januar i år annonserte Microsoft at de gjennom sin tredje milliardinvestering i OpenAI planlegger å innføre teknologien bak ChatGPT på tvers av sine kunde- og bedriftsprodukter og introdusere nye kategorier av digitale opplevelser.

– Vi fornyet dette partnerskapet fordi vi har en delt ambisjon om å akselerere utviklingen innen kunstig intelligens, og gjøre dette på en ansvarlig måte som demokratiserer kunstig intelligens som en ny teknologiplattform, kommenterer Jon Jahren, direktør Azure Cloud & AI i Microsoft Norge. Selskapet er medlem i Cluster for Applied AI.

Jon Jahren er direktør for Azure Cloud & AI i Microsoft Norge. FOTO: Privat

På sikt kan OpenAIs kunstige intelligens bygges inn i flere av Microsofts produkter, som Word, Powerpoint og Outlook. I tillegg er Microsoft i ferd med å implementere ChatGPT i sin søkemotor Bing, som på alvor kan utfordre Googles posisjon på området.

Som å kommunisere med et menneske

Enkelt forklart er ChatGPT er en språkmodell som gir deg følelsen av at du kommuniserer med et menneske, ikke en maskin. Jahren tror den har blitt en «snakkis» blant både eksperter og folk flest nettopp fordi ingen andre modeller basert på kunstig intelligens (KI, eng; AI, artificial intelligence) hittil har vært så gode som ChatGPT på å forstå og generere tekst.

– ChatGPT har vist seg å være en kjempegod måte å demonstrere nytten til slike språkmodeller til et bredt publikum. Her kan nye brukergrupper umiddelbart øke produktivitet, skaffe seg ny kunnskap, eller utfolde sin kreativitet, påpeker han.

Tirsdag 14. mars ble nyeste versjon av språkmodellen lansert, kalt GPT-4. Denne er den kraftigste modellen til nå og kan løse vanskeligere oppgaver med bedre presisjon enn sin forgjenger, GPT-3. I tillegg produserer GPT-4 mer brukervennlige svar.

Eksperter krever pause i utviklingen

Prestasjonen til den siste versjonen av ChatGPT er rett og slett så imponerende at mer enn 500 av de mest innflytelsesrike teknologiekspertene i verden har signert et bekymringsbrev til OpenAI og tilsvarende aktører som ber dem om å ta pause i utviklingen av AI-teknologien, inntil tilstrekkelige sikkerhetstiltak har kommet på plass. OpenAI-sjef Sam Altman har i den forbindelse bekreftet at de foreløpig ikke har startet å trene GPT-5.

Jon Jahren tror verden bare har sett en forsmak på hva som kommer gjennom ChatGPT. Derfor er Microsoft også opptatt av at utviklingen innen kunstig intelligens skjer på en ansvarlig måte.

– Vår strategi på dette området har ikke kommet over natten. Det har vært flere tiår med forskning fra Microsoft og på tvers av industrien. Vi tror AI har potensialet til å løse noen av menneskehetens største problemer, hjelpe mennesker med å bli mer kreative og mer produktive, sier Jahren.

Han legger til:

– Vi bør gå fremover med håp om innovasjon og optimisme, samtidig som vi holder oss selv ansvarlige for å gjøre det på en trygg måte for alle som blir påvirket av dette.

Kunstig intelligens i fremtiden

Selv om utviklingen har skjedd svært raskt de siste årene og språkmodeller som ChatGPT både forbløffer og skremmer, ser Microsofts norske skydirektør ingen grunn til å svartmale situasjonen.

Under konferansen AI+ 2023 i starten av mai, var Jon Jahren (nummer to fra venstre) med som foredragsholder og paneldeltaker. FOTO: Stein Johnsen

– Kunstig intelligens har potensial til dramatisk å forbedre hvordan mennesker skaper, arbeider og kommuniserer. Siden Microsofts grunnleggende visjon er å hjelpe mennesker løse reelle utfordringer og oppnå mer, er det helt naturlig at kunstig intelligens blir en viktig teknologi for oss, understreker han.

Jahren innrømmer at både han og hans kolleger ble tatt på senga av hvor bredt ChatGPT har truffet og hvilket engasjement teknologien har skapt.

– Når en ny teknologi plutselig er blitt et samtaleemne rundt middagsbordet i de tusen hjem, får man frysninger når man sitter midt oppi dette selv. Utviklingen innen kunstig intelligens har vært ganske stødig gjennom flere tiår, men vi forventer en «boost» både i adopsjon ute hos eksisterende kunder og i startup-miljøer som det Smart Innovation Norway representerer. Her kommer det til å skje mye i årene som kommer!

Se hva Jon Jahren hadde å si om utviklingen innen kunstig intelligens da han gjestet AI+ 2023:

Leder nytt nasjonalt klyngenettverk

Eli Haugerud fra Smart Innovation Norway skal lede arbeidet med å etablere en ny møteplass på tvers av landets mange klynger.

Initiativtaker til det nye klyngenettverket er FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, som har flesteparten av klyngene som medlem.

Daglig leder Trine Ellingsen forteller at det er mange som har etterspurt å møtes på tvers for å utveksle erfaringer og diskutere aktuelle problemstillinger. 

– Klyngene er sentrale for at Norge skal nå eksport- og bærekraftmålene. Vi vil skape en arena for deling og samarbeid, sier hun i en pressemelding.

Prosjektleder Eli Haugerud (t.v.) og daglig leder i FIN, Trine Ellingsen (1)
Prosjektleder Eli Haugerud (t.v.) og daglig leder i FIN, Trine Ellingsen, gleder seg til å invitere til første samling for landets mange klynger. – Deling av erfaringer og kunnskap er viktig, sier de. BEGGE FOTO: Arne Inge Solgard

Prosjektleder med mye erfaring

Prosjektleder Eli Haugerud jobber som Head of Communities hos Smart Innovation Norway. Det betyr at hun har ansvaret for innovasjonsselskapets tre klynger, NCE Smart Energy Markets, Cluster for Applied AI og DECOM-klyngen, samt smart by-satsningen.

Prosjektleder Eli Haugerud
Eli Haugerud har stor tro på effekten av god delingskultur.

Å ha kjennskap til behovene til klynger med ulikt modenhetsnivå og innen ulike områder, kommer godt med når man skal tilrettelegge for kompetanse- og erfaringsutveksling for veldig ulike klynger. 

– Deling er viktig. De umodne kan lære av de med mer erfaring, vi kan også hente inn impulser utenfra og legge til rette for nye samarbeid, sier Haugerud. 

– Glade for å gi noe tilbake

 I år legges det opp til en til to møteplasser, og nå jobbes det videre med utforming av program.  

– Vi har dialog med flere klynger for å forstå behovene og hva vi bør gjøre sammen. Industriuka i Porsgrunn er et eksempel på en arena hvor vi er til stede, og vi hører gjerne fra flere klynger, sier den nye prosjektlederen.

Ellingsen i FIN har stor tro på det nye tilbudet.

– Klyngene er viktige for FIN, og vi er glade for at vi nå kan gi dette tilbake igjen til medlemmene, sier Ellingsen.

We are happy to welcome Grayn to Cluster for Applied AI!

«It is with great pleasure to announce that Grayn joins the Cluster for Applied AI.
Their user-centric approach for supply chain analysis and transparent sustainability reporting with the help of AI fits perfectly into our community of companies, and we are looking forward to working together.»

Tore Lie, Cluster Manager Cluster for Applied AI, Smart Innovation Norway


Let’s introduce cluster partner Grayn with some quick facts


What does Grayn do?

Grayn is a SaaS company that offers a comprehensive platform aimed at optimizing business operations and impact through the utilization of digital twins, deep data analysis, and AI-powered decision-making. Built on a module-based architecture, our platform employs an easy and transparent method for data collection, providing a delightful and user-centric experience. Our powerful analytics tools offer a one-stop-shop for supply chain analysis, LCA, and sustainability reporting, making data collection and analysis seamless for businesses.

What goals do you have going forward?

At Grayn, our mission is to develop the most powerful sustainability management software that equips businesses with the necessary tools and knowledge to achieve sustainability goals. Through the utilization of digital twins and machine learning, we can predict a company’s future emissions, allowing for effective risk mitigation and the implementation of emission-saving measures to reach climate goals. In line with this, we are currently engaged in two research projects alongside Nordic and German pilot companies to test the beta version of our product. Our esteemed research partners, Sintef and NORSUS, are valuable additions to the development of new modules for CO2 accounting, as well as social sustainability, seamlessly integrating research and innovation into our platform.


We are currently looking for customers to try our beta version, in order to help customers get started with sustainability data collection and for Grayn to develop an even better product-market-fit. Additionally we are involved in several research projects, and are looking for research partners and pilots to expand our reach.


Do you have a success story or an exciting project that you would like to highlight?

At Grayn, we are always committed to driving innovation in the sustainability space. Currently, we are collaborating with Oslo Municipality on a three-month project to develop a module based on circular economy principles. Working alongside key stakeholders, our aim is to increase data transparency about purchasing processes, empowering all employees to make more sustainable and circular choices. This includes ensuring supply chain transparency, longevity of purchased assets, and establishing procedures for end-of-life product management. By aiding the municipality’s goals of consuming less, consuming smarter, and communicating new strategies and efforts to all employees.

Why are you choosing to partner with the Cluster for Applied AI, and what is your current or potential place in the AI ecosystem?

Being a part of CAAI presents immense opportunities for our platform to grow and expand further. One of the most significant advantages of this cluster is being lifted up to EU research projects, giving us the chance to participate in exciting research initiatives at a global level. As a company, we are passionate about data and AI in the sustainability space, and being part of this cluster will enable us to work with like-minded organizations and individuals, ultimately resulting in innovative solutions to promote sustainability. Moreover, we are confident that this membership will assist us in gaining more partners, allowing us to collaborate with experts and expand our offerings even further.

grayn_logo

Who: Marilena Frye and Stina Skånhoff
Role: Co-Founder & COO and Co-Founder & CTO

Company: Grayn AS
Number of employees: 6
Location: Tromsø

LinkedIn: Marilena Frye & Stina Skånhoff

Nytt senter kartlegger hvordan din bedrift kan skape verdi gjennom kunstig intelligens

Norges fremste eksperter på kunstig intelligens har etablert et nytt kompetansesenter, og Smart Innovation Norway er en selvskreven partner.

Det nye nasjonale kompetansesenteret har fått navnet Nemonoor. Målet er å bidra til å gjøre private og offentlige virksomheter i stand til å ta i bruk kunstig intelligens (KI).

– Kunstig intelligens omtales som en av de viktigste teknologiske utviklingene i vår tid. For å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv i framtiden, er det viktig å bruke kunstig intelligens til beste for kundene, sier Kjell Reidar Mydske.

Han er administrerende direktør i Smart Innovation Norway som har bygd opp Norges største næringsklynge innen kunstig intelligens, Cluster for Applied AI. Dette er en næringsklynge for bedrifter som benytter KI (eng; AI, artificial intelligence) i forretningsmessig sammenheng.

F.v. Jonas Aamodt Moræus fra IFE, Morten Dalsmo fra SINTEF Digital, Liv Dangsør fra Digital Norway, Lena Nymo Helli fra Norway Health Tech, Klas H. Pettersen fra NORA, Kjell Reidar Mydske fra Smart Innovation Norway, Eirik Andreassen fra Digital Norway. Fra Smart Innovation Norway presenterte Head of Communities, Eli Haugerud, smarte byer og samfunn som en del av Nemonoors ekspertiseområder. FOTO: Dan-Børge Pedersen
F.v. Jonas Aamodt Moræus fra IFE, Morten Dalsmo fra SINTEF Digital, Liv Dangsør fra Digital Norway, Lena Nymo Helli fra Norway Health Tech, Klas H. Pettersen fra NORA, Kjell Reidar Mydske fra Smart Innovation Norway, Eirik Andreassen fra Digital Norway. Fra Smart Innovation Norway presenterte Head of Communities, Eli Haugerud, smarte byer og samfunn som en del av Nemonoors ekspertiseområder. FOTO: Dan-Børge Pedersen

Gir næringslivet tilgang til ekspertene

Mydske er stolt av posisjonen som Smart Innovation Norway har opparbeidet seg innen KI i nasjonal og internasjonal sammenheng, og som gjør at de er en naturlig del av Nemonoor-satsningen.

– Her får bedriftene tilgang til landslaget innen kunstig intelligens, sier han og påpeker at det blir enklere for bedriftene å teste ut virksomhetens potensial innen KI når man har et kompetansesenter som er tett knyttet til næringslivet.

– Fordi vi har et bredt europeisk nettverk og god kjennskap til klynger, virkemiddelapparatet og sentrale aktører i inn- og utland gjennom vårt arbeid i Cluster for Applied AI, er Smart Innovation Norway ansvarlige for nettverk og økosystem i Nemonoor, forklarer Mydske.

Etableringen av det nye kompetansesenteret er også en ytterligere forsterkning av det anerkjente Halden-miljøet. En av kunnskapsbedriftene i nettverket er Institutt for Energiteknikk (IFE) som også er en av initiativtakerne til det nye senteret.

Nemonoor er en tjenesteleverandør som skal finne midler og støtte virksomheter med helt konkrete ressurser. Senteret skal også koble sammen aktører både nasjonalt og på europeisk nivå som kan dra nytte av hverandre.

– KI har aldri vært mer omtalt, diskutert eller benyttet enn nå. Derfor er det stadig viktigere for bedrifter, organisasjoner og virksomheter å forstå og utnytte potensialet i teknologien, sier Nemonoor-koordinator Eirik Andreassen i Digital Norway, en av de andre aktørene bak kompetansesenteret.

Se bilder fra lanseringen på Rebel i Oslo (klikk på bildene for større versjon):

– Timingen er god 

Maskinlæringsmodeller kutter utslipp på anleggsplasser. Datasyn effektiviserer vedlikeholdet og øker kvaliteten på norske veigjerder. Bildegjenkjenningsteknologi gir oppdrettere bedre verktøy for å overvåke aktiviteten i merdene.

Det er bare noen eksempler på bruksområder av kunstig intelligens i norsk næringsliv i dag.

– Det har aldri vært så kort vei fra forskning til anvendelse på noe felt. Det skjer så mye, og det er spennende. Nå kan alle ta i bruk litt kunstig intelligens, selv uten å kunne programmere.

Det sier Inga Strümke. Hun er forsker ved Norwegian Open AI Lab på NTNU og SimulaMet med kunstig intelligens som fagfelt.

– Vi er fortsatt tidlig i utviklingen. Ingen kjenner omfanget av hvordan teknologien kommer til å påvirke samfunnet og verden vi lever i. Det gir mange muligheter, men også en rekke utfordringer, påpeker hun.

Strümke mener timingen for Nemonoor er god.

– I Norge har vi høy tillit, stor grad av digital modenhet og masse data. Det finnes mange anledninger til å lære av hverandre og bygge broer. Da er det viktig med åpenhet og mer samarbeid på tvers for å gjøre dette på en god måte, sier hun.

– KI kan kutte globale utslipp med en femtedel

Konsortiet bak Nemonoor består av noen av de fremste miljøene på kunstig intelligens i Norge;

NORA/UiO, Norway Health Tech, NTNU, SINTEF, Digital Norway, Smart Innovation Norway, Institutt for Energiteknikk (IFE) og Ålesund Kunnskapspark (ÅKP).

Morten Dalsmo er konserndirektør i SINTEF Digital. Han poengterer at det er et skrikende behov i næringslivet for tilgang på ressurser som omhandler kunstig intelligens.

– Næringslivet har mye å gå på når det kommer til å dele data og kompetanse på tvers av bransjer og sektorer, begynner han og legger til:

– Kunstig intelligens har potensialet til å redusere globale utslipp med en femtedel innen 2030. I SINTEF er vi opptatt av å koble næringslivet på forskningsfronten og sørge for at kunstig intelligens tilpasses flere anvendelsesområder.

Håkon Haugli, direktør i Innovasjon Norge, er også tydelig på at delingspotensialet i norsk næringsliv er stort.

– Nemonoor er en fantastisk koblingsboks mellom ulike bedrifter og næringer. Så er det opp til deltakere å gå inn i det med de gode spørsmålene og vilje til å dele. Hvis de gjør det, så er dette et helt uovertruffent bra initiativ, sier han.

Tettere på den europeiske utviklingen

Nemonoor er en European Digital Innovation Hub (EDIH, kan uttales «eddi») og er delvis finansiert gjennom Norges medlemskap i EUs syvårige DIGITAL-program. Det innebærer at tjenestene tilbys gratis eller til en redusert pris.

I Europa pågår det for tiden et stort ressursløft når det kommer til kunstig intelligens, ifølge Andreassen. EU har per dags dato gitt tilsagn til at det opprettes 136 EDIH-er i alle EU-medlemsland.

Andreassen forklarer at Europa har verdens høyeste tetthet av forskere, men samtidig verdens laveste andel av oppstartsbedrifter.

– Det er en indikasjon på at vi ikke klarer å overføre den kunnskapen som finnes i forskningsmiljøer og klynger til næringslivet, sier Andreassen og legger til:

– Teknologien skal gjøres så tilgjengelig at alle kan ta den i bruk. Det er dit vi må.

Haugli trekker også frem viktigheten av å være påkoblet den europeiske arenaen:

– Det gir enorme merverdier hvis vi evner å ta den posisjonen i bruk. At vi internasjonalt klarer å posisjonere Norge som et spennende land når det kommer til bruk av kunstig intelligens.

Strümke er tydelig på at særlig forståelse og kunnskap knyttet til hva kunstig intelligens egentlig er, og hvordan det kan brukes, blir særlig viktig om norsk næringsliv skal bli gode på å ta teknologien i bruk.

– Også skulle jeg ønske vi hadde mer politisk ledelse på dette feltet. men nå skjer det faktisk en egenkoordinering. Det er et forsøk på å løse problemer sammen – og det er fantastisk, avslutter hun.

FAKTABOKS:

Nemonoor er et helt nytt nasjonalt senter som skal bygge kompetanse og evne hos private og offentlige virksomheter til å ta i bruk kunstig intelligens.

Nemonoor består av åtte partnere fra forskning, akademia, innovasjon, nettverk og testsentre:

  • Digital Norway
  • NORA – Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium/UiO
  • Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)
  • Norway Health Tech
  • SINTEF
  • Institutt for Energiteknikk (IFE)
  • Ålesund Kunnskapspark (ÅKP)
  • Smart Innovation Norway

På grunn av bredt sitt brede europeiske nettverk og sin gode kjennskap til klyngedrift og virkemiddelapparat, blir Smart Innovation Norways næringsklynge Cluster for Applied AI en sentral bidragsyter inn i Nemonoor.

Senteret tilbyr sine tjenester til virksomheter innen:

  • Produksjon
  • Helse
  • Smarte byer og samfunn
  • Energi

Nemonoor er en European Digital Innovation Hub (EDIH) og finansieres av EU.

European Digital Innovation Hubs (uttales «eddi») er et sentralt virkemiddel i EU sitt nye sjuårige DIGITAL-program.

Norge har fått innvilget to EDIH-er, Nemonoor og Oceanapolis.

Nå kan næringslivet drøfte forskningsideer med vår ekspert

I rollen som kompetansemegler har Hermund Arntzen Dale førstehåndskjennskap til hvordan forskning kan hjelpe bedrifter med å løse deres utfordringer.

Kompetansemegler er et gratis verktøy for å utvikle næringslivet i Viken gjennom forskningsrelaterte prosjekter.

Smart Innovation Norway har gjennom flere år representert én av sju meglere i Viken fylke. Hermund Arntzen Dale har nylig gått inn i rollen og er allerede godt i gang med både oppsøkende virksomhet og veiledning av bedrifter.

– Godt egnet som kompetansemegler

Hermund Arntzen Dale
Hermund Arntzen Dale. FOTO: Kjetil Lier Svendsen

Hensikten er at næringslivet skal utvikle seg gjennom forskningsbasert innovasjon ved å bistå næringslivsaktører med å identifisere områder hvor forskning kan bidra til videre vekst.

Dale får gode skussmål som kompetansemegler av Violette Yi Qin, prosjektkoordinator for Kompetansemegler i Viken.

– Vi mener Hermund passer godt til rollen på grunn av hans arbeidserfaring, utdanningsbakgrunn og personlighet. Han har jobbet i ulike bransjer innenfor energi og teknologi og har god forståelse for virkemiddelapparatet både gjennom akademia og arbeid i næringslivet. Det at han har arbeidserfaring som gründer, synes vi er veldig positivt – da kan man knytte tettere bånd med en viktig del av bedriftene, som er hovedmål med kompetansemegling. I tillegg er han hyggelig og motivert, noe som vi synes er en suksessfaktor for å være en god kompetansemegler i Viken, sier hun.

Sentrale oppgaver for en kompetansemegler er å hjelpe bedrifter med er å identifisere problemstillinger som kan løses med forskning, finne relevante partnere og riktig kompetanse i forskningsmiljøet, samt finne støtteordninger som kan delfinansiere prosjektet.

– Min bakgrunn gjør at jeg har god kjennskap til virkemiddelapparatet, og at jeg kjenner til behov og utfordringer i tidligfase bedrifter. Jeg syns også det er veldig gøy å ta tak i utfordringer i næringslivet og se på hvilke muligheter som finnes til å utvikle nye løsninger samtidig som jeg får jobbe med mine interesseområder som er teknologi, klima og miljø, sier Dale.

– Skal bli mer lønnsomme enn de er i dag

Kompetansemeglerordningen er finansiert av Forregion-programmet til Viken fylkeskommune som skal mobilisere til økt bruk av forskning som et innovasjonsgrep.

Med utgangspunkt i Forskningsrådets tre prioriterte områder bærekraftig omstilling og verdiskaping, kommersialisering fra forskning, og regional utvikling er det opprettet kompetansemeglere innen by-, steds- og regionutvikling, helse og omsorg, klima, energi og miljø, og teknologi.

Dale tilbyr sin kompetanse og rådgivning innenfor teknologi sammen med Per Olve Tobiassen fra SpinOn AS på Kongsberg.

– Tjenesten er i utgangspunktet rettet mot Virksomheter med ingen eller liten forkningserfaring. Forutsetningen er at utvikling skal skje gjennom forskning. Sammen skal vi identifisere virksomhetens problem og potensial, og målet er å skape avkastning og nye arbeidsplasser. Vi skal rett og slett finne løsninger som er mer lønnsomme enn de er i dag, forklarer Dale.

Kompetansemeglere finnes i hvert eneste fylke, og fellesskapet jobber på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

– Jeg kan enkelt koble dem sammen med riktig kompetansemegler innenfor riktig fagområde og geografisk lokasjon. Det samme gjør de andre overfor meg. På den måten har vi rekkevidde over hele landet og i praksis ingen begrensninger, sier Dale.

Behov for veiledning

De fleste forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) er avhengige av støtteordninger for å bli realisert. Og det er oppstartsbedrifter som oftest har muligheten til å prøve ut nye ideer når det skjer endringer i markedet.

Dessverre viser tall fra Forskningsrådet at det er en størst andel små og tidligfase selskaper som får avslag på søknadene.

– Unge selskaper har naturlig nok ikke erfaring med å skrive prosjektsøknader, og mange bruker ikke nok tid på å formulere seg riktig eller å svare på det utlysningen faktisk spør etter. Det kan derfor komme godt med å få veiledning fra en kompetansemegler under søknadsskrivingen, sier Dale.

Tilbudet har til hensikt å gi selskaper erfaring med FoU. Støtteordningen FORREGION Bedriftsprosjekt står derfor sentralt. Med denne ordningen kan virksomheter få opp til 200.000 kroner til sitt forskingsprosjekt.

Kompetansemeglere veileder også inn mot andre støtteordninger hos Forskingsrådet, Regionalt forskningsfond og andre aktører. Kompetansemeglere veileder derimot ikke søknadsskriving til Innovasjon Norge (IN) sine støtteordninger fordi de har sine egne veiledere.

– Vi har tett samarbeid med IN og kan derimot henvise til relevant personell som kan være til god hjelp til bedriften, forklarer Dale.

Kort vei til kompetanse og nettverk

Funksjonen «kompetansemegler» ble tildelt Smart Innovation Norway siden bedriften allerede jobber med næringsliv, utvikling, innovasjon, anvendt forskning, teknologi og klynger.

Les mer om Smart Innovation Norways to andre næringsklynger:

Dale har tilgang på hele Smart Innovations nettverk og all kunnskap som de ansatte besitter. Det plasserer ham i en særdeles god posisjon til å bistå Vikens næringsliv.

– Måten vi jobber på i det daglige hos Smart Innovation er ikke veldig ulik den typiske hverdagen til en kompetansemegler. Vi deler og bruker metoder for eksempelvis å fasilitere workshops, avdekke behov, kartlegge kompetanse og identifisere potensial, så jeg har kort vei til annen kompetanse enn den jeg har selv, forklarer han.

Erfaringene så langt viser at tilbudet om gratis kompetansemegler har et stort potensial i å bli kjent blant aktørene i næringslivet.

En stor del av jobben til Dale blir derfor å drive oppsøkende virksomhet både direkte mot innovasjonsmiljøer, bedrifter og personer, og ved å være til stede på messer, konferanser og andre møteplasser der disse aktørene deltar.

– En viktig oppgave blir å motivere til innovasjon og utvikling. Det er ikke alle som ser sitt eget potensial, men med min kunnskap og mitt nettverk ser jeg muligheter der andre ikke gjør det. Likevel er det avgjørende at viljen til å innovere kommer innenfra, og en annen viktig del av jobben min blir å være realistisk og gi riktig anbefaling om videre, sier han.

Praktisk informasjon

Det er ingen søknadsprosess for å benytte seg av kompetansemegler, og det er heller ingen kostnad knyttet til tjenesten.

Interessenter kan ta kontakt med Hermund Arntzen Dale på e-post eller telefon +47 909 68 284.

Cluster for Applied AI ønsker Kantega AS velkommen i klyngen!

«Kantega er et selskap hvor de har et sterkt fokus på verdiskaping sammen, hvor alle ansatte har et stort eierskap til selskapet og løsningene. I tillegg oppleves Kantega som et selskap som er interessert i å løfte både egen og andres kompetanse gjennom klyngearbeide. Vi er veldig glade for å kunne ønske Kantega velkommen i Cluster for Applied AI!»

Eli Haugerud, Head of Communities, Smart Innovation Norway


La oss introdusere klyngepartner Kantega med noen kjappe fakta fra Teknologisjef, Frode Standal:


Hva gjør dere i Kantega, og hva er din rolle?

Kantega er et 100% ansatteid IT-konsulentselskap bestående av teknologer, designere og problemløsere. Felles for oss alle er at vi er faglig sterke, nysgjerrige og lidenskapelige.

Vi er et konsulentselskap som har som mål å være en strategisk partner for kundene våre. Kantega hjelper kundene å utvikle løsninger som skaper verdi for virksomhet og deres brukere.

Vi trives best med virksomhetskritiske oppdrag der vi får jobbe tett på kunden og kan drive system- og forretningsutvikling sammen med dem. Vår styrke er team som jobber tett sammen og spiller hverandre gode.

Som teknologisjef er ett av mine ansvarsområder å utvikle fagområdet datadrevet utvikling og AI, gjennom rekruttering av spesialister, kompetanseutvikling, salg og markedsføring.  


Vår erfaring er at de beste løsningene oppstår i et samspill mellom de som har et behov og de som skal bidra med en løsning.

Frode Standal, Kantega


Hvilke målsetninger har dere fremover?

Ett av målene våre fremover er å hjelpe kundene våre med å bli mer datadrevet slik at de kan kapitalisere på verdien av data som virksomheten eier eller har tilgang til.

Vi hjelper kundene både med å løse organisatoriske, kompetansemessige og teknologiske utfordringer. Det betyr økt samhandling, å bryte ned siloer, å automatisere innsamling, foredling, sammenstilling og tilgjengeliggjøring av data av høy kvalitet fra ulike kilder til ulike anvendelser, fra analyser til beslutningsstøtte til maskinlæringsmodeller som integreres i en prosessflyt. 


Har dere et suksesscase eller et spennende prosjekt dere har lyst til å trekke frem?

Da har jeg lyst til å trekke frem bredden av det vi gjør. Som konsulentselskap jobber vi med svært ulike typer problemstillinger i ulike bransjer, fra maskinsynløsninger for telling av personer i et kjøretøy til å bruke maskinlæring til å predikere risikoen for at et lån går til inkasso.

Noen anvendelser bidrar til effektivisering av interne prosesser i en virksomhet, andre handler om å bruke dataanalyse og maskinlæring til å personalisere brukeropplevelser i digitale flater.

Til sist vil jeg nevne at vi er opptatt av det vi kaller ansvarlig AI. Det rommer alt fra personvern, utvikling av upartiske og forklarbare modeller, til bærekraft der vi hensyntar at trening av maskinlæringsmodeller kan medføre et betydelig energiforbruk, og med det også karbonavtrykk.


Hvorfor velger dere å bli partnere i Cluster for Applied AI, og hva er deres nåværende eller potensielle plass i AI-økosystemet?

Vår erfaring er at de beste løsningene oppstår i et samspill mellom de som har et behov og de som skal bidra med en løsning. Gjennom å bli med i klyngen ser vi for oss å komme i kontakt med andre virksomheter og bransjer enn de vi vanligvis samarbeider med, med mål om nye og interessante kundeoppdrag.

Vår plass i AI-økosystemet er gjennom konsulentvirksomheten vår å bistå kunder med å bli mer datadrevne og å realisere AI-baserte anvendelser som øker konkurransekraften deres.


Hvem: Frode Standal
Rolle: Teknologisjef

Selskap: Kantega AS
Antall ansatte: ca 200
Lokasjon: Oslo, Bergen og Trondheim

LinkedIn: Frode Standal

Hvordan utnytte kunstig intelligens i emballasjeindustrien?

Kunstig intelligens blir en stadig viktigere driver for økt produktivitet og effektivitet i organisasjoner over hele verden. Det kan hjelpe virksomheter med å automatisere rutineoppgaver, forutsi fremtidige trender og hjelpe med å ta bedre beslutninger.

AI, paper package, MOMAI
Prosjektet MOMAI skal hjelpe emballasjebedrifter med å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens. FOTO: Illustrasjonsfoto

Smart Innovation Norway har sammen med Circular Packaging Cluster startet prosjekt MOMAI, som skal hjelpe bedrifter i emballasjens verdikjede med å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens.

Gjennom prosjektet kan bedrifter få generell kompetanse og forståelse for muligheter for bruk av AI, kartlegge utfordringer og muligheter i virksomhetene. De kan også bli introdusert til teknologiselskaper som utvikler løsninger for hver bedrifts behov.

AI og data: Nøkkelen til industriens utfordringer?

EU-kommisjonen har lagt frem et omfattende forslag til ny emballasjeforordning med krav og bestemmelser innenfor avfall, gjenbruk og resirkulering. Forordningen har som mål å redusere emballasjeavfallet, øke kvaliteten på, og bruken av resirkulert råvare i emballasje, samt å stille krav til øket bruk av gjenbruksløsninger.

Men hvordan kan man gjøre dette samtidig som behov knyttet til produktkvalitet og kundens krav til funksjonalitet tilfredsstilles? Det er stor sannsynlighet for at noen av løsningene ligger i dataanalyse og automatiserte intelligente systemer.

Datahåndtering er første steg mot sirkulær utvikling

Kunstig intelligens kan blant annet gjøre materialbruk mer effektiv ved å sikre at gode beslutninger tas for en mer sirkulær flyt av ressurser, hjelpe med spesialtilpassing av emballasje og optimalisere logistikk og distribusjon.

Men for å bygge slike systemer er man avhengig av å ha tilgang på data av god kvalitet.

Ser etter fremtidsrettede virksomheter

Circular Pacaging Cluster og Smart Innovation Norway mener bedrifter i emballasjeindustrien kan få store forretningsmessige fordeler ved å ta i bruk dataanalyse og kunstig intelligens. Vi ser nå etter fremtidsrettede virksomheter som ønsker å kartlegge sitt potensial for å bli mer datadrevne.

Mer informasjon og utfylling av kontaktskjema finnes på prosjektets nettside!

MOMAI (Mobilisering og Modning for AI) er delfinansiert av Viken fylkeskommune.

Cluster for Applied AI ønsker mTabs velkommen i klyngen!

Det er veldig hyggelig å kunne ønske et så spennende og kreativt selskap som mTabs velkommen i Cluster for Applied AI! Selskapet tenker i nye baner når det gjelder digitale flater, og har i mange år jobbet med simuleringer og syntetisk data. mTabs AS ble etablert i desember 2021 og hadde sitt første år 2022, men grunnleggerne har lang erfaring både med tjenestene de leverer, og med samarbeid innen ulike økosystem. Vi ser frem til mange gode samarbeid i tiden fremover! 

Marianne Bjerkman, Klyngeleder i Cluster for Applied AI

I sommer ble selskapet mTabs klyngepartner i Cluster for Applied AI.

Trond-Atle Bokerød er storyteller, gründer og CEO i selskapet, og forteller mer om hvordan mTabs arbeider i et lite intervju.

Hva gjør dere i mTabs, og hva er din rolle?

Media, marketing og metaverse er tre av områdene mTabs jobber innen.

Media: med hovedfokus på levende historiefortelling gjennom film

Marketing: Hvordan er din digitale synlighet? Når du dine mål og finner dine poteniselle kunder deg?

Metaverse: Fremtidens internett er på vei, der internettet skal oppleves fremfor og scrolles/browses. Vi lager digitaletvillinger og komplekse simuleringer som gir muligheter for kommunikasjon på et helt nytt nivå.

mTabs sitter med et bredt spekter av kompetanse innen media, marketing og metaverse. Vi har også en unik kompetanse innen teknologi, som gjør oss til en ideell partner for større bedrifter som ønsker hjelp med utvikling, digitalisering og innovasjon.

I tillegg til å være historieforteller er vi i mTabs pionerer innen utviklingen av metaverse, eller fremtidens internett. Vi lager komplekse simuleringer og digitale verdener (digitale tvillinger) som gir muligheter for kommunikasjon på et helt nytt nivå.

Som storyteller er det min rolle å finne den rette historien for enhver situasjon og formidle den på en treffsikker måte. Historier er en viktig brikke i alt jeg gjør, enten det er opptrening av kunstig intelligens eller tradisjonelle kommunikasjonsbehov. Å være historieforteller er også å være en problemløser, og jeg har opparbeidet en kompetanse som hjelper meg i mange situasjoner der utfordringer oppstår, gjerne med en høy grad av innovasjon.

Vi lager komplekse simuleringer og digitale verdener (digitale tvillinger) som gir muligheter for kommunikasjon på et helt nytt nivå

Trond-Atle Bokerød, mTabs

Hvilke målsetninger har dere fremover?

I 2023 vil mTabs styrke sin posisjon innen media, marketing og metaverse. For å gjøre dette, etablerer vi nå avdelinger på Island og i Sverige. Island har et sterkt miljø innen spillteknologi, noe som vil være nyttig for oss i arbeidet med digitale tvillinger og utviklingen av metaverse. Göteborg i Sverige, på sin side, er et senter for innovasjon i Norden, noe som gjør dette til en naturlig plass for mTabs å etablere seg. Med avdelinger på Island og i Sverige vil mTabs være enda bedre posisjonert for å fortsette å utvikle seg og vokse innen sine tre fokusområder.

Har dere et suksesscase eller et spennende prosjekt dere har lyst til å trekke frem?

Vi har to prosjekter som tilsammen viser bredden i hva vi gjør.

Case 1: Kållandsö:

Prosjektet Kållandsö bruker en digital tvilling for å utforske ulike stadier av destinasjonsutvikling. Vi har laget et «spill» der entreprenører kan eksperimentere med ulike variabler og se hvordan de påvirker hverandre. Målet med prosjektet er å styrke konkurranseevnen og drive digital transformasjon for lokale små- og mellomstore bedrifter gjennom å bygge en smart og bærekraftig destinasjon. AI styrer variablene og gir brukeren en ny opplevelse for hver gang man spiller/simulerer.

Case 2; Norske Skog Saugbrugs

Norske Skog Saugbrugs ønsker å gjøre seg mer attraktive for arbeidsmarkedet og ansatte og vise tilstedeværelse. Prosjektet «Folka på Saugbrugs» viser ansatte på Saugbrugs og hva de jobber med, samt hvordan bedriften lager høykvalitets magasinpapir og innoverer med nye produkter. Innholdet samles på en dedikert webside og deles deretter i sosiale medier, med spesiallaget innhold for hver kanal. Saugbrugs har også satset stort på filmproduksjon og skapt unikt bildemateriale av hele produksjonslinjen, ved å bruke nye metoder for filming.

Vår produksjon er malbasert, noe som gjør at den kan overføres til andre bedrifter. Først ut er Ny Plast, som samarbeider med Smart Energy for å tenke bærekraftig og grønt mens de eskalerer produksjonen av plast. Dette er en unik mulighet for andre bedrifter å følge Ny Plasts eksempel og øke sin egen produksjon på en bærekraftig måte.

Våre maler styres av AI for å optimalisere arbeidsflyten.

Hvorfor velger dere å bli partnere i Cluster for Applied AI, og hva er deres nåværende eller potensielle plass i AI-økosystemet?

Som partner i Cluster for Applied AI ønsker vi å utvide vårt nettverk og ha et møtepunkt for kompetanseutvikling innen AI. Vi ser en økende bruk av AI i vår egen produksjon og daglige arbeid, og ønsker å lære mer om metoder, prosesser og hvordan andre bedrifter begynner å utvikle og implementere AI. Gjennom å være med i et cluster kan vi også bidra med vår egen kunnskap og erfaring, og ha muligheten til å dele erfaringer og kommunisere med andre bedrifter om hvordan vi kan dra nytte av AI. På denne måten kan vi se oss selv som en aktiv del av AI-økosystemet, og bidra til å dele kunnskap og kompetanse med andre bedrifter.

Hvem: Trond-Atle Bokerød

Selskap: mTabs AS

Rolle: Storyteller, CEO, Gründer

Linkedin: Trond-Atle | LinkedIn

Storbritannias handelskommissær om Smart Innovation Norway:
– Interessant for oss på flere måter

Dagens tette bånd mellom Storbritannia og Norge på mange områder gir grunnlag for ytterligere samarbeid, og Smart Innovation Norways nettverk og ekspertiseområder er både interessante og relevante.

Slik konkluderte Storbritannias handelskommissær, Chris Barton, etter å ha besøkt Smart Innovation Norway på Remmen.

Han var i Norge for å bli kjent med og lære av bedrifter, partnere og prosjekter som den britiske ambassaden i Oslo jobber tett sammen med, og som driver med teknologi og innovasjon som er av interesse for Storbritannia.

Smart Innovation Norway, eSmart Systems, Batteriretur, Paxster og NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) var blant dem handelskommissæren og reisefølget fra ambassaden besøkte.

– Stort potensial for økt samarbeid

– Det arbeidet som gjøres hos Smart Innovation Norway, er interessant for oss på mange ulike måter, sa Barton.

Storbritannia er blant verdens fremste innen innovasjon, tech og kunstig intelligens (KI), men ønsker videre vekst for å bidra ytterligere til samfunnsutviklingen både kommersielt og når det gjelder tjenester innen helse, utdanning og energi.

– Hvilke konkrete samarbeidsmuligheter ser du mellom Storbritannia og Smart Innovation Norway?

– Begge parter er ledende innen arbeidet med å redusere CO2-avtrykket, og her er kunstig intelligens, teknologi og smarte løsninger utrolig viktig. Jeg er glad for å kunne si at vi allerede samarbeider innenfor disse områdene, men potensialet er fortsatt stort, påpekte Barton.

Handelskommissæren pekte også på kunstig intelligens som en enormt viktig faktor innenfor helse.

– Kunstig intelligens har et stort potensial til å øke kvaliteten på og påliteligheten til helsetjenester samt utgjøre en forskjell i et forebyggende perspektiv, sa han.

Dekommisjonering, KI og energi

Storbritannia og Norge har i veldig mange år allerede hatt et godt og bredt samarbeid innen områder som handel, investeringer, politikk og samfunn. Et fagfelt som er nytt for Smart Innovation Norway, er dekommisjonering.

CEO i Smart Innovation Norway, Kjell Reidar Mydske, presenterte selskapet for en lydhør handelskommissær. FOTO: Anja Lillerud

– Vi lanserte DECOM-klyngen vår i april i fjor, og flere av våre klyngemedlemmer og aktører i miljøet rundt oss samarbeider allerede med britiske bedrifter om dekommisjonering. Dette kan helt klart utvides, sier daglig leder Kjell Reidar Mydske.

Mange av bedriftene i Smart Innovation Norways inkubator og tre næringsklynger ønsker å fokusere mer på eksport, og i så måte er det et positivt signal at Storbritannias handelskommissær for Europa kommer til Norge og da prioriterer å bli  bedre kjent med Halden-miljøet.

Foruten Smart Innovation Norway består Halden-miljøet av Institutt for Energiteknikk, Høgskolen i Østfold, eSmart Systems og Halden kommune.

– Det viser at vi er en ledende aktør innenfor våre fagområder, og det er særlig ekspertisen vår på kunstig intelligens som gjør at vi legges merke til internasjonalt, konstaterer Mydske.

Han benyttet besøket til å oppfordre handelskommissæren og ambassaden til å delta på Smart Innovation Norways arenaer med økt samarbeid som målsetting.

– Og så håper vi kunne ta med en del bedrifter på studiebesøk til Storbritannia for å se på mulighetene for eksport og læring. Det hadde vært veldig spennende, sier Kjell Reidar Mydske.

– Mye av utviklingen skjer i Storbritannia

Norge har flere fordeler når det gjelder å ta i bruk kunstig intelligens. Vi har blant annet anerkjente forsker-, innovasjons- og utdanningsmiljøer, høy digitaliseringsgrad i offentlig sektor, og et stort og godt datagrunnlag, noe som er en forutsetning for kunstig intelligens.

Klas Pettersen er daglig leder i NORA og planlegger en konferanse i London i desember sammen med sin britiske samarbeidspartner The Alan Touring Institute. FOTO: Anja Lillerud

NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) er en inngangsdør for internasjonale aktører til disse faktorene, og Storbritannia er en prioritert samarbeidspartner for NORA.

– Veldig mye av utviklingen innen kunstig intelligens skjer nettopp i Storbritannia. De har også veldig mange spennende bedrifter som tar i bruk kunstig intelligens på mange ulike områder, sier daglig leder Klas Pettersen.

Han er opptatt av å styrke de eksisterende båndene til britene, og en viktig samarbeidspartner er The Alan Touring Institute, en britisk organisasjon tilsvarende NORA.

– I desember arrangerer vi en konferanse sammen, og vi ønsker å styrke den pågående utvekslingen vi har av studenter. Det er også viktig for oss å etablere nye forskningssamarbeid og se på hvordan vi kan ta i bruk forskningsresultater i industrien til det beste for samfunnsutvikling, næringsliv og industri, sier Pettersen.