– En utrolig lærerik dag som har gitt meg et spennende og inspirerende innblikk i aktiviteten ved Smart Innovation Norway og Institutt for Energiteknikk (IFE)!

Slik oppsummerte Mari Sundli Tveit, direktør for Norges forskningsråd, sitt besøk i Halden i slutten av januar.

Gjennom presentasjoner av de to forskningsinstitusjonene fikk Sundli Tveit og konstituert områdedirektør Forskningssystemet og internasjonalisering, Kristin Danielsen, et godt overblikk over arbeidet som gjøres, og over målene som er satt.

– Vi jobber med dette i det daglige, og da er det utrolig viktig å høre fra fagmiljøene direkte og forstå utfordringene fra deres vinkel, sier direktøren.

– Vi skal muliggjøre innovasjon

Dagen i Halden bød på gode diskusjoner og viktige innspill, og Sundli Tveit er klar på at besøket kommer til å ha innvirkning på det videre arbeidet i Forskningsrådet.

 – Vi er til for å muliggjøre innovasjon i institusjoner som Smart Innovation Norway og IFE, og dager som dette er viktige for den delen av jobben vår.

Direktøren lot seg imponere av hvordan institusjonene knytter fagområder sammen og får ting til å skje.

– Dere har forståelse for og får til samspill i alle skjæringsflatene enten det er kunstig intelligens, robotikk, nukleær virksomhet, simulering eller andre områder dere jobber med. Overføringsevnen er stor, og dere får ny teknologi ut i faktisk anvendelse, skryter hun.

Har stor tro på arbeidet

Med økt innsikt i den nasjonale og internasjonale betydningen forskningsarbeidet i Halden har, ser Sundli Tveit fram til å bidra til å legge til rette for økt fart og framgang.

– Jeg gleder meg til å følge dere framover, og jeg har stor tro på arbeidet dere gjør, sier hun.

Helhetlig verdikjede

Smart Innovation Norways forskningsdirektør, Dieter Hirdes, er glad for å ha oppnådd målet med å få fram hvordan de knytter forskningen sammen med næringslivet i industriklyngene i en helhetlig verdikjede fra anvendt forskning og fram til privat og offentlig verdiskaping.

– IFE har vært internasjonalt kjent siden starten i 1958, men det skjer mye på IFE, spesielt innen digitale systemer og tilhørende laber. Det er ikke like kjent at Smart Innovation Norway er helt i norgestoppen innen EU-forskning med fokus på anvendt forskning og verdiskaping i samfunn og næringsliv. Vi er veldig glade for at ledelsen i Forskningsrådet klarte å prioritere en hel dag til å informere seg om forskningsmiljøene i Halden, sier han.

Brita Staal og Manuela Freté tredobler den nasjonale og internasjonale erfaringen og kompetansen innen bærekraftarbeid når de blir kolleger med Mikael af Ekenstam i Nordland.

– Med Manuela og Brita om bord har vi fått et drømmeteam her oppe. Jeg er utrolig fornøyd med å ha dem med på laget, sier seniorrådgiver hos Smart Innovation Norway, Mikael af Ekenstam.

Selv er han svensk innflytter til Narvik og har vært ansatt i Smart Innovation Norway siden 2019. Manuela er fransk og opprinnelig fra Romania, men anser seg som europeer siden hun har studert, jobbet og bodd i mange ulike EU-land, mens Brita er norsk med mange års erfaring fra bærekraftarbeid i Sverige og Danmark.

Felles for alle tre er at de er lidenskapelig opptatt av og eksperter på bærekraft og klima. De ser det enorme potensialet Smart Innovation Norway har til å knytte EU og Norge tettere sammen gjennom grønne omstillingsprosjekter, og de vil være med og bidra til de store samfunnsendringene som vil komme framover.

Med Smart Innovation Norway som arbeidsgiver, mener de å ha de beste forutsetningene til å gjøre nettopp det.

Fra Paris til Harstad

Med sin allsidige bakgrunn, bringer Manuela Freté blant annet med seg erfaringer fra seks år som prosjektleder for bærekraftarbeidet i det verdensomspennende firmaet Deloittes kontor i Paris. Hun ledet prosessen med å etablere og forankre den da nyopprettede avdelingen, og i løpet av disse årene økte antall ansatte fra 30 til 120 personer.

– Det var moro og lærerikt å være med på den reisen. Avdelingen eksisterer den dag i dag og har kommet for å bli, forteller hun.

En annen oppgave i Deloitte var å lede en arbeidsgruppe i et EU-prosjekt. Den erfaringen kom til nytte etter at Freté og familien flyttet til Harstad i 2019 da ektemannen ble ansatt som prosjektleder for sykkelrittet Arctic Race of Norway, kom EU-erfaringen godt med.

– Jeg fikk jobb i Harstad kommune hvor kommunens hittil eneste EU-prosjekt var et av mine ansvarsområder. Jeg jobbet også i kraftselskapet Nordkrafts innovasjonsavdeling med blant annet oppstartsprosjekter innen energi. Noe av det vi gjorde var å utvikle mobile ladestasjoner til el-biler i regionen, utvikle mobile batteriløsninger for andre sektorer samt mobile ladeløsninger for de elektriske kjøretøyene til Arctic Race of Norway, forteller 34-åringen.

Utenom jobb har Freté etablert Link Harstad, et nettverk som skaper møteplasser for unge arbeidstakere i regionen.

Har Europa som arbeidsområde

For Brita Staals del, er det en stor motivasjonsfaktor å jobbe i en bedrift der arbeidet man gjør, fører til konkrete resultater og skaper innovasjon i samfunnsprosessene. Hun har fulgt Smart Innovation Norway en tid og latt seg imponere av selskapets forretningsmodell hvor man kobler forskning, innovasjon, inkubasjon og kommuner i reelle prosjekter.

– Jeg får helt ståpels av å tenke på det skal skje i energimarkedene i Norge. For det første må vi gjennom en enorm effektiviseringsjobb. For det andre har man målsetting om å doble energiproduksjonen i Norge. Hvis vi skal eksportere fastlandsproduksjon og bygge opp det grønne industrieventyret som vi håper på, ligger det en fryktelig stor jobb foran oss. Og da er det veldig spennende å være del av et miljø som har kompetanse på dette, påpeker hun.

De fire siste årene har Staal kun jobbet med internasjonale prosjekter. For selv om arbeidsstedet er Kabelvåg i Nordland, er arbeidsområdet europeisk, og klima er det store interessefeltet både profesjonelt og personlig.

Da passer det som hånd i hanske at arbeidsgiveren er den aktøren i Norge med fleste EU-prosjekter innen grønn energi, og som konkret jobber med temaet i samfunnsutviklingsprosjekter.

– EU-kommisjonen har som mål å dekarbonisere Europa, og de starter med alle typer bygninger. De skal frigjøres fra avhengigheten av russisk gass, og jeg syns det er kjempespennende å se hvor innovativ og sterk EU er i denne situasjonen. Dessuten viser krigen i Ukraina at dette ikke bare er et energispørsmål, sier Staal.

– Stort potensial

Mikael af Ekenstam er godt kjent med flere forhold i Nord-Norge etter å ha vært Smart Innovation Norways ledd inn i Smart Narvik-avtalen siden 2019. Landsdelen har både lignende og helt andre typer energiutfordringer enn Sør-Norge, og kompetansehevingen og -utvekslingen i selskapet kommer til å øke i samsvar med potensialet som de to nyansettelsene representerer.

• LES OGSÅ: Tre nye år med Smart Narvik: Mer innovasjon, flere EU-prosjekter og økte ressurser

Sammen med Staal og Freté har han et enormt nettverk og unik erfaring og kompetanse. Nå gleder Ekenstam seg til å sette «sin» del av selskapets vekststrategi ut i livet.

– Det skjer veldig mye her oppe særlig innen industriutvikling og det grønne skiftet, og øst-vest-aksen fra Narvik og Lofoten og inn i Sverige er veldig interessant. Der kan Smart Innovation Norway ha en stor rolle med vår spisskompetanse innen energi, sier han.

Antall EU-prosjekter skal også øke. Smart Innovation Norway har kontakter i hele Europa, og disse skal nå i større grad kobles med nordnorske piloter og partnere. Kunnskap om søknadsskriving og gjennomføring av prosjekter er et av ekspertområdene til det Halden-baserte forskningsselskapet.

– Det er flere åpenbare muligheter her i nord som vi gleder oss til å utforske og realisere, sier Mikael af Ekenstam.

Mikael af Ekenstam og Manuela Freté er ansatt i Smarte byer og samfunn som ligger under forretningsområdet Smart Innovation Communities. Brita Staal er Climate Lead og ansatt delvis i Communities og delvis i Social Innovation, som er en del av Smart Innovation Research. Bernt Bremdal er også ansatt i Smart Innovation Research og er en del av den nordnorske avdelingen siden han utøver sitt virke ved Universitetet i Tromsøs Narvik-campus.

Arbeidet med å gjøre Narvik smartere og mer effektiv fortsetter. Det er klart etter at Narvik kommune, Narvik havn og Smart Innovation Norway signerte en ny treårsavtale for utviklingsprosjektet Smart Narvik.

– Vi er veldig glade for å få muligheten til fortsatt å bidra til utviklingen her i nord. Nå skal vi skreddersy innsatsen enda mer og bruke en større del av den totale kompetansen i Smart Innovation Norway i arbeidet vårt, sier Mikael af Ekenstam.

I korte ordelag betyr det mer innovasjon, økte ressurser og flere EU-prosjekter. Så langt har arbeidet med Smart Narvik blant annet ført til at nordlandskommunen har fått gjennomslag for AURORAL, som er et reiselivsprosjekt i EUs Horizon 2020-program. Tilslaget gjorde det mulig for kommunen å opprette en ny stilling og ansette en prosjektleder.

Les også:

• Digitaliseringsprosjekt skal dokumentere antall besøkende i Tore Hunds rike
• EU-prosjekt kan bidra til forebygging av slitasje på populære turstier i Nordland
• Smart Narvik er i gang med å teste ut digitalt reiselivsprosjekt

For Narvik havn har Smart Narvik blant annet bidratt til å påskynde prosessen med å etablere landstrøm.

– Innenfor Smart Narvik ble det laget et forprosjekt som ledet fram til et investeringsprosjekt. Og bare to uker før jul kom nyheten om at Enova støtter prosjektet med 10,7 millioner. Målet er å få landstrøm i løpet av 2024, forteller Ekenstam.

Han har vært ansatt på Smart Innovation Norways Narvik-kontor siden den første Smart Narvik-avtalen ble undertegnet i 2019.

Da var både kommunen, Narvik havn og kraftselskapet Nordkraft med som partnere. Nå er det kommunen og havna som fortsetter samarbeidet med forsknings- og innovasjonsbedriften Smart Innovation Norway.

En grønnere havn

Havnedirektør i Narvik, Børge Edvardsen Klingan, er glad for å ha en profesjonell samarbeidspartner innen smarte byer, bærekraft og det grønne skiftet med på laget.

Da avtalen med Smart Innovation Norway skulle revurderes etter første treårsperiode, var han klar på at havna trengte kompetanse og nettverk på disse områdene også i tre neste årene.

– Fundamentet for avtalen er at vi alle er nødt til å ansvar for bærekraftmålene som er satt, og det grønne skiftet som er i gang. Narvik havn forholder seg til mange av forurenserne og har en rolle i så måte. Vi må ta den posisjonen og erkjenne at vi kan utgjøre en forskjell, sier han.

I Narvik møtes jernbane, bil og båt og er det viktigste knutepunktet i Nord-Norge. Å få på plass landstrømanlegget med finansiering fra Enova, blir en av de store oppgavene i Smart Narvik-samarbeidet. Det samme er prosjektet om energiknutepunkt som imøtekommer nye energibehov hos de andre transportørene til og fra havna.

– I den første treårsperioden har det blitt gjort en god del forprosjekter og forstudier, og det ble gjort viktige utredninger. Vi har bygd kunnskap og kartlagt hva vi skal jobbe videre med, sier Klingan.

Havna er i tillegg en av to kommunale selskap som står bak utviklingen av en helt ny bydel. Også her er sirkulærøkonomi og bærekraft sentrale elementer.

– Store muligheter i Narvik

Narvik kommune er den tredje partneren i Smart Narvik, og assisterende rådmann Lars Norman Andersen har sittet tett på prosessen rundt den nye avtalen.

Han er spent på hva samarbeidet kommer til å oppnå i neste treårsperiode.

– Narvik kommune står overfor store muligheter i det grønne skiftet. Samtidig har vi et enormt omstillingsbehov i den kommunale tjenesteproduksjonen. Vi ønsker å fortsette jobben med å identifisere nye løsninger for kommunen som organisasjon og for lokalsamfunnet, sier han.

Målet er å effektivisere den kommunale tjenesteproduksjon og produsere bedre tjenester for befolkningen.

Dette er blant elementene som er viktig for å skape bolyst og attraktivitet som er viktig for både nye og gamle innbyggere.

– Vi ønsker blant annet gjennom arbeidet i Smart Narvik å fortsette jobben med kontinuerlig å utvikle Narvik til å være en plass folk har lyst å bo, jobbe og leve. Disse faktorer gjør at vi har valgt å satse videre på samarbeidet med Smart Innovation Norway, sier Lars Norman Andersen.

Kontakt:

Mikael af Ekenstam
E-post: mikael.af.ekenstam@smartinnovationnorway.com
Telefon: +47 906 300 82

Hvert år deler Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets ut prisen Årets klyngepartner til en partnerbedrift som har gjort seg bemerket det siste året. I år var intet unntak da Partnerkonferansen 2022 gikk av stabelen i Smart Innovation Arena.

Prisen deles ut som siste post på et tettpakket program, og hemmeligholdet rundt kåringen er stort. Dermed blir både gleden og overraskelsen hos vinnerne tilsvarende stor.

Årets klyngepartner kåres for å gjøre stas på partnere som har bemerket seg på en ekstra positiv måte gjennom året. Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets hadde flere gode kandidater å velge blant mens Cluster for Decommissioning and Repurposing, som ble lansert i april i år, kårer sin første Årets klyngepartner i 2023.

• Les også: Klyngene gjorde stas på partnerne sine: – Partnerkonferansen er årets viktigste høydepunkt

Målløs prisvinner

Prisutdeler var Head of Communities, Eli Haugerud, som har ansvar for klyngene og Smarte Byer og Samfunn. Hun hadde med seg leder for Cluster for Applied AI, Marianne Jansson Bjerkman, og leder for NCE Smart Energy Markets, Inge Bilet, på scenen.

De forsøkte å holde på spenningen så lenge som mulig før de røpet vinnerne, og det var en overrasket Fred Martin Langøy fra Smart Energy Systems AS i Fredrikstad som tok turen til scenen for å motta prisen fra Haugerud og Bilet.

Juryen hadde lagt vekt på blant annet at partneren «er aktiv både i form av deltakelse på arrangementer, men også med gode tilbakemeldinger til hvordan klyngen kan utgjøre et bedre apparat for partnerne. Selskapet har tatt initiativ til etablering av en av landets tre første batterifabrikker og sørget for bredt engasjement blant regionale myndigheter og lokalt næringsliv. Dette har bidratt til å posisjonere klyngen og løfte vår kompetanse frem i lyset».

– Det er ikke ofte jeg er målløs, men jeg er det nå, sa en glad Langøy.

Erfaren partner vant

Vinneren hos Cluster for Applied AI har vært klyngemedlem i mange år, og i juryens begrunnelse står det blant annet at bedriften «har utmerket seg gjennom sin aktive involvering i klyngeutviklingen gjennom flere år, sitt sterke faglige bidrag til klyngen generelt, og sin vilje og evne til både å bidra til fellesgoder.

Virksomheten har bidratt inn i en rekke klyngeprosjekter, men har også evnet å benytte klyngen som en strategisk plattform for egen utvikling.

Den aktuelle partneren har også evnet å være relevante for samarbeid med andre klyngepartnere, noe vi vet flere av dere som er her i dag har hatt glede av».

Til slutt kunne Communities-lederen sammen med Bjerkman gratulere Simula Consulting AS med seieren og be Anders Aamodt og Elias Myklebust om å komme opp for å motta diplom og blomster.

Partnerkonferansen 2022 samlet rundt 100 personer i Smart Innovation Arena og engasjerte forsamlingen gjennom dagen med et tettpakket program som både engasjerte, utfordret, opplyste og sosialiserte deltakerne.

Det kommer mye godt ut av fysiske møter mellom mennesker. Det er Partnerkonferansen 2022 et godt eksempel på som samlet partnere fra Smart Innovation Norways tre klynger, Cluster for Applied AI, NCE Smart Energy Markets og Cluster for Decommissioning and Repurposing.

– Dette skapte engasjement!

En sentral post på programmet var samhandlingsarenaen.

Ved hjelp av metoden verdenskafé fikk deltakerne slippe løs både kreativitet, engasjement og kunnskap i form av diskusjoner rundt definerte og høyst reelle problemstillinger.

Målsettingen med programposten var å skape en trygg samlingsplass der alle kunne dele erfaringer på tvers av kunnskapsfelt.

– Når vi bruker verdenskafé som metode, bryter vi opp de store gruppene og gjør det enklere for alle å bli hørt. Dette skapte virkelig engasjement, forteller en entusiastisk Stian Melhus fra Smart Innovation Communities.

Han hadde ansvaret for organisering og gjennomføring av verdenskafeen og påpeker at noe av det aller viktigste med samhandlingsarenaen er at man bygger relasjoner gjennom å løse problemer sammen.

– Dette skaper samtaler som ellers ikke ville kommet opp, og det åpner deltakerne for å lytte og bygge tillit mellom partnerne. Det var mange som utvekslet visittkort i løpet av denne delen av programmet, noe som tyder på at det var en arena for å skape relasjoner like mye som problemløsning, sier Melhus.

– En morsom måte å jobbe på

En møteplass for lufting og drøfting av utfordringer har vært etterspurt blant kommuner, klyngepartnere og porteføljeselskaper som Smart Innovation Norway samarbeider med. Samhandlingsarenaen er et tiltak for å imøtekomme behovet.

Under Partnerkonferansen var det kommunene Marker og Halden samt teknologiselskapet Ophion fra Fredrikstad som fikk presentere sine utfordringer for deltakerne.

Utfordringen fra Halden kommune gjaldt mobilitetsmuligheter i tilknytning til en stor idrettsarena som er under bygging i sentrum. Marker kommune brakte en problemstilling rundt energi til bords, og Ophion ønsket innspill til finansieringsløsninger til deres pilotprosjekt for sensorer som detekterer lekkasjer i vannledningsnettverk.

Ronny Andersen fra Ophion satte pris på alle innspillene som resten av konferansen kom med.

– Engasjementet var stort og ideene mange. Forslagene er gode, og selv om det det var noen innfallsvinkler som jeg i utgangspunktet kanskje var litt skeptisk til, ble jeg i løpet av verdenskafeen overbevist om at de er interessante likevel. Dette var veldig nyttig, sa han og fortsatte:

– Dette har gitt oss noen veldig gode kontakter som det blir spennende å snakke med i nærmeste framtid.

 Pål Warset jobber til daglig som salgsleder i vanndataselskapet Intoto. Han var på verdenskafeen som deltaker og jobbet med utfordringen til Halden kommune.

– Det var veldig interessant med så mange ulike folk innom samme oppgave og på tvers av landegrenser. En veldig morsom måte å jobbe på, konkluderte han i etterkant.

Se video fra konferansen:

Innholdsrik konferanse

De til sammen rundt 100 personene som deltok digitalt og fysisk, fikk en innholdsrik dag med tre interessante foredrag.

NRKs Jan Fredrik Beck-Bjørntvedt holdt et forrykende innlegg basert på samarbeidet NRK hadde med tidligere padler Eirik Verås Larsen om hvordan man kan vinne OL-gull. Beck-Bjørntvedt fortalte hvordan teorien om å bli best i verden kan overføres til næringsliv og samfunnsliv.

CEO i Nord Pool, Tom Darell, tok turen til Halden for å gi konferansedeltakerne siste nytt fra kraftmarkedet og strømprissituasjonen.

Fred Martin Langøy hos klyngepartneren Smart Energy Systems AS og batteriselskapet Hreinn fortalte om spennende planer for det som blir en av Norges første batterifabrikker.

I tillegg bød dagen på presentasjoner av ulike klyngepartnere, oppsummering av året for Smart Innovation Norways tre klynger, informasjon om Smart Innovations tilbud om kompetansemegler og EU-nettverk, gode minglepauser, lunsj, panelsamtale og kåringen av Årets klyngepartnere 2022.

Prisutdelingen sto som siste post på agendaen. Hemmeligholdet rundt kåringen er stort, og gleden og overraskelsen hos vinnerne er tilsvarende stor.

Årets vinner i Cluster for Applied AI var Simula Consulting AS mens Smart Energy Systems AS gikk til topps hos NCE Smart Energy Markets.

• Les mer: Årets klyngepartnere 2022 er kåret!

– En fantastisk arena

Målet med Partnerkonferansen er å skape en møteplass for klyngepartnerne til CAAI, NCE SEM og DECOM-klyngen. Men et innholdsrikt program kommer ikke av seg selv, og forberedelsene til Partnerkonferansen foregår i lang tid.

– Denne dagen er årets viktigste høydepunkt hvor vi har fokus på dem som bygger dette miljøet som vi er så glade i og stolte av, påpeker Head of Smart Innovation Communities, Eli Haugerud, og understreker at hun har med seg en stor gjeng både på scenen og i kulissene.

Den gjentakende gode oppslutningen om konferansen viser at klyngepartnerne setter pris på en hel dag med matnyttige foredrag og presentasjoner, og verdifull sosialisering.

Datasenterselskapet Storespeed fra Halden har vært medlem i NCE SEM-klyngen siden 2017, og gründer og daglig leder John Ragnar Amundsen er en av dem som prioriterer å være med på Partnerkonferansen.

– Jeg deltar for å bli mer kjent. Bare ved å være tilstede her har vi oppnådd å knyttet veldig verdifulle og gode kontakter med andre partnerbedrifter, og det gir en synergi som vi syns er veldig spennende, sier han.

Amundsen har benyttet seg aktivt av klyngenettverket på mange måter, noe som har bidratt til at Storespeed har fått levert flere store resultater.

– Klyngen er en fantastisk arena for å kunne samarbeide med bedrifter som er opptatt av det vi gjør. Det er et fantastisk miljø å være i, sier han.

– Møter relevante bedrifter og mennesker

En annen partner er konsulentselskapet Amesto NextBridge. Der er Vincent Aardalsbakke leder for AI og nye teknologier, og han ser stor verdi i klyngemedlemskapet på vegne av arbeidsgiveren sin og seg selv.

– Vi ønsker være til stede der relevante mennesker og bedrifter er. Derfor var det naturlig for oss å bli medlem av Cluster for Applied AI fordi her er det mange som vil det samme og hjelpe hverandre til å nå sine mål. En stor del av jobben min er å være ute og ta inn behov og trender for å kunne omsette det i kompetanse og planer for ansatte, og på den måten er Partnerkonferansen fantastisk. Det er mange bedrifter her og mange ulike innslag. Det gjør at man får presentert seg og stiftet nye bekjentskap, og dette er mye av poenget med klyngevirksomhet slik jeg ser det, sier han.

Det statlige etaten Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) har som oppgave å bygge ned landets nukleære anlegg og lagre radioaktivt avfall på en trygg måte. NND er en av grunnleggerne av DECOM-klyngen og ser på klyngearbeidet som en sentral del i arbeidet med i bygge opp et kunnskapsnettverk rundt dekommisjonering.

– Hvis vi får partnere som jobber sammen med oss og tar del i kunnskapen og ekspertisen som vi bygger opp, kan vi skape nye og grønne næringer med eksportmuligheter til utlandet. Vi kan ikke gjøre det selv siden vi er en statlig etat, men vi ønsker å bidra til å etablere et nettverk som kan skape mer enn den grønne gressplenen som vi leverer fra oss når vi er ferdige med dekommisjoneringen. Det nettverket skaper vi gjennom DECOM-klyngen, sier sektordirektør kommunikasjon, Martin Andreasson, i NND.

– Kvinner utgjør cirka 50 prosent av befolkningen i Norge. Likevel er det få kvinner I AI-relaterte yrker. Hvorfor det? Og hva slags effekt vil det ha på framtidens AI?

Spørsmålene stilles av Claire Blackett. Hun er seniorforsker ved menneske og automasjon-avdelingen hos Institutt for Energiteknikk (IFE), en av partene i det nye prosjektet «Kvinner i AI».

Noen av svarene håper hun å få i månedene fram mot jul hvor IFE sammen med Inspiria Science Center og Cluster for Applied AI hos Smart Innovation Norway skal jobbe med å kartlegge hvordan man kan øke kvinneandelen rundt utvikling og bruk av kunstig intelligens (KI, eng: AI, artificial intelligence). 

Tydelig behov for økt kvinnefokus

Behovet for prosjektet «Kvinner i AI» er helt klart. AI omtales som en av de viktigste teknologiene siden elektrisiteten. Likevel finnes det i dag en rekke eksempler på AI-teknologi som utilsiktet har kvinnelig bias, det vil si at teknologien er påvirket av systematiske skjevheter eller feil.

Hvordan vi forholder oss til kjønn og bias i datagrunnlag, trening og bruk av AI, vil være av avgjørende betydning for hva slags effekt teknologien vil ha på samfunnet. Det er åpenbart at en samlet innsats er viktig, og de tre sentrale aktørene har gått sammen for å øke kvinneandelen innen kunstig intelligens.

Målet er å få et mer konkurransedyktig næringsliv og styrkede forutsetninger for etisk utvikling og bruk av kunstig intelligens ved å legge til rette for økt kvinnelig deltakelse i AI-relatert næring.

– Vi ser allerede i dag tydelige signaler på at manglende mangfold innen utviklingen av AI resulterer i klare kjønnsforskjeller, og det kan føre til at AI forskjellesbehandler. For å utvikle hensiktsmessige produkter og tjenester innen AI, må vi sikre at kvinner er godt representert i AI-relaterte yrker, konstaterer Blackett.

Viktig å promotere kvinner i AI

Et praktisk eksempel på at kvinnelig bias påvirker AI, er at enkelte virtuelle assistenter fungerer bedre menn enn på kvinner. Det er fordi de er trent på mannlige stemmer.

Et annet eksempel er da Google i 2017 lanserte et vektorbasert AI-system innen tekstanalyse som mente at svaret på ligningen «computer programmer – man + woman» var «homemaker». Og at «doctor – man + woman» var «housewife».

Disse eksemplene følger ikke bare av at vår lange historie med forskjellsbehandling av kjønn og underrepresentasjon av kvinner i flere sammenhenger gjenspeiles i datagrunnlagene våre. Det skyldes også at majoriteten av utviklerne er menn.

I Norge i dag er kun 13 prosent av utviklerne kvinner. Det er gode grunner til å tro at gamle skjevheter i datagrunnlag vil forfølge kvinner og andre marginaliserte grupper svært lenge dersom vi ikke er bevisste på hvordan vi arbeider med bias.

Kvinner en underutnyttet ressurs?

Marianne Jansson Bjerkman er leder for Cluster for Applied AI ved Smart Innovation Norway og påpeker viktigheten av en balansert fordeling av kjønn i roller knyttet til utvikling og bruk av AI.

– Å øke kvinneandelen for å få større mangfold vil bidra til å sikre bedre, tryggere og mer attraktive produkter og beslutninger. Ved å ha en mer jevn fordeling mellom kjønnene, øker sjansen for å identifisere mulige fysiologiske forskjeller mellom menn og kvinner som kan påvirke bruken og sikkerheten til et produkt, samt identifisere ulike sosiale normer og press som oppleves av menn og kvinner, sier hun.

– Videre har IT-næringen generelt et enormt behov for flere smarte hoder, og kvinner er tilsynelatende en underutnyttet ressurs i denne sammenhengen, understreker Bjerkman.

De siste årene har det blitt gjort en enorm innsats for å oppfordre unge kvinner til å studere datavitenskap på høyskole- og universitetsnivå. Blackett fra IFE sier at nå må samfunnet følge opp og rekruttere de høyt utdannete kvinnene til AI-relaterte jobber.

– Ved å innlemme disse kvinnene i arbeidsstyrken, understøtter vi en bedre, tryggere og mer etisk utvikling av AI som kommer hele samfunnet til gode, konkluderer Claire Blackett.

Prosjektet «Kvinner i AI» inviterer til workshop 16. november hos Inspiria Science Center i Sarpsborg. Her skal det ses nærmere på hvilke barrierer og muligheter næringslivet ser knyttet til å rekruttere kvinner i AI-relaterte stillinger.

Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.